Flodsvin
Flodsvin (Hydrochoerus hydrochaeris) kalles også kapivar og kapybara, og er verdens største gnager. Arten, som inngår i marsvinfamilien (Caviidae), er livskraftig og finnes i skog, savanne og våtmarksområder i innlandet i Sør-Amerika.[1]
| Flodsvin | |||
|---|---|---|---|
 – flodsvinpar i det nordlige Pantanal
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hydrochoerus hydrochaeris (Linnaeus, 1766) | |||
| Synonymi | |||
| Sus hydrochaeris | |||
| Populærnavn | |||
| flodsvin, kapivar, kapybara | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Gnagere | ||
| Familie | Marsvinfamilien | ||
| Slekt | Hydrochoerus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog, savanne og innlandsvåtmark | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
 | |||
Taksonomi
redigerFlodsvin er én av kun to arter i slekten Hydrochoerus, som inntil ganske nylig ble regnet som en monotypisk nålevende gruppe. Det er imidlertid oppdaget en ny og noe mindre utgave av flodsvinet, som har fått det vitenskapelige navnet H. isthmius (dvergflodsvin). Det mindre flodsvinet er utbredt i Panama, det vestre Colombia og det nordvestre Venezuela.[2][3]
Biologi
rediger
Flodsvinet er mellom 1 og 1,3 meter langt, og veier 35–66 kg.[4] Det har delvis svømmehud mellom tærne. Neseborene, øynene og ørene sitter høyt oppå hodet slik at flodsvinet kan lukte, se og høre mens det svømmer.
Arten er en fremragende svømmer og dykker som tilbringer mye tid beitende i elver, innsjøer og sumper.[5] Flodsvin hviler om morgenen, er i vannet ved middagsheten, beiter vannplanter, knopper og myk trebark om kvelden, hviler igjen rundt midnatt og begynner å beite igjen mot daggry. De vandrer videre til nye beitemarker etter behov, og kan raide dyrket mark og opptre som skadedyr enkelte steder.
Flodsvin lever i ulike grupperinger: par, familier med unger, og større, blandede flokker som er dominert av én hann som parer seg med alle hunnene i flokken. Flodsvinet streifer rundt på territoriet, som det duftmarkerer, og jager bort inntrengere.[5] Etter en drektighetstid på 150 dager, føder hunnen 1-8 pelskledde unger (vanligvis 5) som kan løpe, svømme og dykke bare få timer etter fødselen. En av flodsvinets største fiender er mennesket, som dreper det for kjøttet og skinnets skyld.
Inndeling
rediger- Rodentia, gnagere
- Hystricomorpha, marsvingruppen
- Hystricognathi
- Caviomorpha
- Cavioidea, marsvindyr
- Caviidae, marsvinfamilien, 20 arter
- Hydrochoerinae
- Kerodon, klippemarsvin
- Hydrochoerus
- H. hydrochaeris, flodsvin
- H. isthmius, (dvergflodsvin)
- Hydrochoerinae
- Caviidae, marsvinfamilien, 20 arter
- Cavioidea, marsvindyr
- Caviomorpha
- Hystricognathi
- Hystricomorpha, marsvingruppen
Referanser
rediger- ^ Reid, F. 2016. Hydrochoerus hydrochaeris. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T10300A22190005. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T10300A22190005.en. Accessed on 17 January 2024.
- ^ Dunnum, J. 2015. Family Caviidae G. Fischer, 1817. In: Patton, J.L., Pardiñas, U.F.J. and D'Elía, G. (eds), Mammals of South America , pp. 690-716. The Chicago Press.
- ^ Delgado, C. & Emmons, L. . 2016. Hydrochoerus isthmius. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T136277A22189896. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T136277A22189896.en. Accessed on 17 January 2024.
- ^ «Capybara Facts». Smithsonian National Zoo Park. Arkivert fra originalen 30. september 2005. Besøkt 9. desember 2015.
- ^ a b Frens, K. (2009). «Hydrochoerus hydrochaeris capybara». Animal Diversity Web. University of Michigan Museum of Zoology. Besøkt 9. desember 2015.
Eksterne lenker
rediger- (en) flodsvin i Encyclopedia of Life
- (en) flodsvin i Global Biodiversity Information Facility
- (en) flodsvin hos Fossilworks
- (en) flodsvin hos ITIS
- (en) flodsvin hos NCBI
- (en) Kategori:Hydrochoeris hydrochaeris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hydrochoeris hydrochaeris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hydrochoerus hydrochaeris – detaljert informasjon på Wikispecies
