Ferdinand Foch (født 2. oktober 1851 i Tarbes, død 20. mars 1929 i Paris) var en fransk offiser. Under første verdenskrig ble han sjef for ententemaktenes styrker. Foch var en mann med enorm energi og intellektuell skarphet, men ble betraktet feilaktig som talsmann for «angrep for enhver pris»-skolen.[trenger referanse]

Ferdinand Foch
FødtFerdinand Jean Marie Foch
2. okt. 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tarbes[5][6]
Død20. mars 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Paris[7][6]
BeskjeftigelseOffiser, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Visepresident (Conseil supérieur de la guerre, 1919–1920)
  • Seat 18 of the Académie française (1918–1929) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole polytechnique
NasjonalitetFrankrike[8]
GravlagtInvalidekirken
Medlem avAcadémie française (19181929) (erstatter: Charles-Jean-Melchior de Vogüé, erstattet av: Philippe Pétain)[9]
Det franske vitenskapsakademiet
Académie de Stanislas
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
33 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Croix de guerre 1914–1918
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkors av Alaouite-ordenen
Distinguished Service Order
Den hvite ørns orden (1923)
Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr
3. klasse av Bjørnedreperordenen
Médaille militaire
Storbånd av Leopoldsordenen
Storkors av Ordenen Virtuti Militari (1923)
Offiser av Ordre des Palmes académiques
Order of Merit
Army Distinguished Service Medal
Storkors av Frelserens orden
Tapperhetskorset
Storkors av Ordenen Virtuti Militari
Rama-ordenen
Frihetskorset (Estland)
2. klasse av Sankt Georgsordenen
Æresdoktor ved université Laval (1921)[10]
4. klasse av Sankt Georgsordenen
Æresdoktor ved University of Ottawa
Æresborger av Praha
Storkorset av Tårn- og sverdordenen[11]
Croix de Guerre
Alaouite-ordenen
Frelserens orden
Bjørnedreperordenen
Den hvite løves orden
Sølvkors av Virtuti Militari (1921)
Dannebrogordenen
Æresdoktor ved University of Washington (1921)[12]
Signatur
Ferdinand Fochs signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn og familie

rediger

Foch ble født i Tarbes. Faren var embedsmann. Han fikk sine skoleår først i Tarbes, og så i Rodez og deretter ved jesuittenes skoler i Saint-Étienne og Metz.

Den 5. november 1883 giftet han seg med Julie Bienvenüe (1860–1950). De fikk fire barn: Marie Foch (1885–1972), Anne Foch (1887–1981), den i 1888 fødte og 11 dager etter døde Eugène Jules Germain Foch, og Germain Jules Louis Foch (1889–1914), som falt få dager etter utbruddeet av første verdenskrig.

Tidlig militær karriere

rediger

Foch sluttet seg til den franske hær i 1870 som infanterist. Han deltok i den fransk-prussiske krigen. I 1871 ble han opptatt ved det franske militærakademiet og ble artillerioffiser i 1873.

Foch vant tidlig inntreden i generalstaben og var 1895–1903 lærer i tillempet taktikk ved École supérieure de guerre og 1907–1911 sjef for denne høyskole. Han ble oberst og regimentsjef i 1903. Han gav ut boken Des Principes de la Guerre («Krigens prinsipper») i 1903 og De la Conduite de la Guerre i 1904.

Foch ble brigadegeneral i 1907 samt divisjonsgeneral i 1911. I 1912 ble Foch sjef for VIII armekorps.

Første verdenskrig

rediger
 
Fochs jernbanevogn
 
Den tyske delegasjon fremfor Ferdinand Foch, 11. november 1918. Bak bordet, fra høyre: Franskmennene general Maxime Weygand og marskalk Ferdinand Foch (stående), de britiske marineoffiserene Rosslyn Wemyss, George Hope og Jack Marriott.
Foran står tyskerne: Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og Kapitän zur See Ernst Vanselow.

I starten av første verdenskrig var han sjef for det franske XXX-korpset.[13]

Foch fikk umiddelbart før Marne-slaget i september 1914 befal over den nydannede 9. armé, som ble satt inn mellom 4. og 5. armé i frontlinjens midte og klarte den 9. september ved Fère-Champenoise og Saint-Gond å stanse tyskernes fremrykking. Etter å i oktober samme år sammen med den britiske armé i Flandern fremgangsrikt ha motstått tyskernes angrep ble Foch i juni 1915 sjef for nordlige armégruppe og ledet denne under Sommeoffensiven. I 1916 ble han utnevnt til marskalk av Frankrike.

Foch, som i oktober 1916 nådde pensjonsalderen og av de styrende i Frankrike på grunn av sin alder og kanskje også sine pro-kirkelige klerikale oppfatninger ikke ble ansett å burde komme i betraktning for generalstabssjefsposten,[trenger referanse] ble istedet satt til sjef for Bureau d'études des grandes questions interalliées. Hans karriere syntes dermed å ha funnet sitt sluttpunkt, ikke minst ettersom Joseph Joffre ble avsatt den 15. desember 1916

Men den 15. mai 1917 ble han likevel kalt den nå ledige befatningen som generalstabssjef etter Philippe Pétain,[13] etter fisaskoen med Nivelles offensin.

I 1918 ble han de facto alle de alliertes øverste befalhaver i alt uten til navnet, noe som hadde Douglas Haigs støtte. Foch stoppet den tyske fremrykningen under storoffensiven våren 1918 ved det andre slaget ved Marne i juli 1918. I juli 1918 ble Foch gjort til feltmarskalk, og det var han som dikterte for tyskerne betingelsene for våpenstillstandsavtalen i november 1918.[14]

Etter krigen

rediger

Etter våpenstillstandens inntreden var Foch ordførende i våpenstillstandskommisjonen og motsatte seg under fredsforhandlingene alle lettelser for Tyskland. I 1919 ble han medlem av Conseil supérieur de guerre og arbeidet med støtte fra Raymond Poincaré med å gjennomdrive en bestående okkupasjon av vestre Rhinbredd, og som teknisk militær rådgiver til de allierte regjeringer krevde han Tysklands så godt som fullstendige avvæpning. Han var under hele sin gjenstående livstid en bestemt motstander av enhver ettergivenhet overfor Tyskland og forsøkte i det lengste å hindre okkupasjonsområdets utrømming.[trenger referanse]

Han kritiserte Versaillestraktaten for å være for mild overfor tyskerne og uttalte: «Dette er ikke en fred. Det er en 20 års våpenhvile[15] Tiden skulle gi ham rett, skjønt blant grunnene til dette var kanskje vel så meget fredens harde, ikke for milde, vilkår.

I mellomkrigstiden tjenestegjorde han for den polske hæren i den polsk-sovjetiske krigen og utnevnt til marskalk av Polen i 1923.

Etter at Foch den 20. mars 1929 døde ble han bisatt under store høytideligheter i Invalidedomen ved siden av Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne og fikk dermed den siste ledige plassen i denne bygningen.[13]

Det franske hangarskipet FS «Foch» var oppkalt etter ham.

Verker

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferdinand-Foch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 78909, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19986[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21683[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фош Фердинанд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI mkz112151v1shnw, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID ferdinand-foch, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ magazine.washington.edu[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
  14. ^ Thompson, Julian, 1916 Verdun och Somme.
  15. ^ Henning Poulsen: Hitlers krig (s. 11), forlaget Gyldendal, København 1990, ISBN 87-00-32462-0

Litteratur

rediger
  • Doughty, Robert A. Pyrrhic Victory: French Strategy and Operations in the Great War (Harvard U.P. 2005)
  • Greenhalgh, Elizabeth. Foch in Command. The Forging of a First World War General (Cambridge University Press, 2011); 550 pp. online review in H-FRANCE
  • Greenhalgh, Elizabeth. Victory Through Coalition. Britain and France During the First World War (2005)
  • Harris, J.P. Douglas Haig and the First World War. Cambridge, Cambridge University Press, 2008. ISBN 978-0-521-89802-7
  • Holmes, Richard (2004). The Little Field Marshal: A Life of Sir John French. Weidenfeld & Nicolson. ISBN 0-297-84614-0. 
  • Jeffery, Keith (2006). Field Marshal Sir Henry Wilson: A Political Soldier. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-820358-2. 
  • King, Jere Clemens. Foch versus Clemenceau (Harvard University Press, 1960)
  • Neiberg, Michael S. Foch: Supreme Allied Commander in the Great War (Brassey's Inc., 2003), short popular biography
  • Philpott, W. (2009). Bloody Victory: The Sacrifice on the Somme and the Making of the Twentieth Century (1st utg.). London: Little, Brown. ISBN 978-1-4087-0108-9. 
  • Woodward, David R. Field Marshal Sir William Robertson Westport Connecticut & London: Praeger, 1998, ISBN 0-275-95422-6

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Ferdinand Foch – sitater