Eske Bille
Eske Bille (født ca. 1480, død 9. eller 11. februar 1552) var en dansk diplomat, rikshovmester og lensherre. Han var sønn av Peder Bille og Anne Knudsdatter Gyldenstierne.
| Eske Bille | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1480 | ||
| Død | 11. feb. 1552[1] København | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Far | Peder Torbensen Billde, lord of Svanholm & Kaersgaard[2] | ||
| Mor | Anne Knudsdatter af Restrup[2] | ||
| Søsken | Ove Bille | ||
| Barn | Anne Esgesdatter Bille[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Helligåndskirken i København[3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Eske Bille var fra 1510 til 1514 lensherre på Københavns slott, og deretter ble han lensherre på Hagenskov på Fyn. Han kom tidlig på kant med den selvrådige bondebefolkningen i Båg herred og dermed også med Christian II, som til slutt tok lenet fra ham. Frederik I gav ham lenet tilbake, og han ble tatt opp i det danske riksrådet i 1523. I 1529 ble han sendt til Bergen som lensherre for å sikre Norges forbindelse med Danmark under de urolige forholdene. Eske opptrådte med fasthet i denne stillingen, overfor både kong Christian IIs tilhengere og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim, som han søkte å knytte til Danmark. Stillingen ble farligere etter kong Frederiks død. Det lyktes ham likevel å fastholde besittelsen av Bergenhus slik at det norske riksrådet kun fikk råde over festningen inntil en ny konge var på plass. Da han ville dra til det avtalte kongevalg i Danmark i juni 1534, ble han tatt til fange i Øresund av et orlogsfartøy fra Lübeck, som følge av at den såkalte grevefeiden hadde brutt ut.
Inntil november 1535 måtte han oppholde seg i et slags fangenskap. Slik forholdene var, var han ikke lenger bundet av sine troskapsløfter. Etter et møte med Christian III i Danmark vendte Eske Bille tilbake til Norge for å virke for den nye kongen. Christian III hadde på dette tidspunktet tatt så godt som hele Danmark i besittelse. Men da Eske Bille ville dra til Trondheim for å delta i en herredag som erkebispen hadde utskrevet, ble han fanget underveis av erkebispens folk og atter holdt i fangenskap i lang tid, mens erkebispens folk forgjeves prøvde å overta Bergenhus. Eske ble igjen løslatt mot å forplikte seg til å overdra Bergenhus til det norske råd, men personlig hyllet han Christian III på samme måte som den sønnafjelske riksrådsfløyen hadde gjort. Han fortsatte energisk å fremme Christian IIIs interesser, inntil erkebispen i 1537 måtte forlate Norge, som på det tidspunktet var blitt nært knyttet til Danmark.
Da Eske Bille kom tilbake til Danmark i 1537 hadde reformasjonen allerede blitt gjennomført der i landet. Hans egen bror, biskop Ove Bille, var satt i fengsel. Selv om Eske Bille selv var katolsk, møtte han mye velvilje fra Christian III og fikk meget betydelige stillinger. Ved kroningen i 1537 ble han slått til ridder. Han deltok i 1538 i fyrstemøtet i Braunschweig, og senere i forskjellige viktige diplomatiske utsendelser. I 1547 ble Eske Bille rikshoffmester, en stilling som han beholdt til sin død.
Referanser
rediger- ^ biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Danmarks Kirker, «Helligåndskirken», side(r) 715[Hentet fra Wikidata]