Erling Myge
Erling Myge (1906–1977) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, kjent for sitt aktive engasjement i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge. Han var medlem av Tjemsland gruppa og mistet flere av hans søsken under krigen.[1]
| Erling Myge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. des. 1906 Hillevåg | ||
| Død | 14. des. 1977 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, tømmerhogger, dyeworks | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Hetland gravlund | ||
| Medlem av | Tjemsland-gruppa | ||
Tidlig liv og bakgrunn
redigerErling Myge ble født i Hillevåg, Stavanger, og var sønn av Mathias Myge fra Avaldsnes og Elisabeth Myge fra Haugesund. Han arbeidet som hermetikkarbeider og tilbrakte også en periode som tømmerhogger i Canada fra 1930 til 1937, der han møtte sin kommende kone, Lena Theriault Myge (1906–1977), som han senere giftet seg med. Lena, opprinnelig fra East Ferry, Canada, ble selv arrestert den 11. desember 1944 og overført til Møllergata 19 i Oslo fra 13. januar 1945.[1]
Han var også fargerimester ved Hillevåg og Olte, hvor arbeidet sammen med kona Lena[2]
Motstandsaktiviteter
redigerTilbake i Norge ble Erling engasjert i Hillevåg Arbeiderungdomslag (AUL), først under Arbeiderpartiet før organisasjonen skiftet til Norges Kommunistiske Parti (NKP) den 17. mai 1940. Han ble raskt en sentral figur innenfor NKP i Stavanger-regionen. Under dekknavnet "Oskar" deltok Erling i ulike former for motstand, inkludert etterretningsarbeid, produksjon av illegale aviser ("Stritt Folk" og "Frihet"), og sabotasjeopplæring organisert av Saborg i Bergen.[1][3]
Arrestasjon og fangenskap
redigerTross å være et mål for arrestasjon av de tyske okkupasjonsstyrkene, klarte Erling å unngå fangenskap frem til 5. mars 1945, da han ble pågrepet.[4] Han gjennomgikk hard behandling og tortur hos Gestapo, men overlevde til frigjøringen. Hans motstandsvilje og bidrag til motstandsbevegelsen sikret ham en plass i Hetland kommunestyre for NKP i 1945 etter krigens slutt.[3][1][5]
Ettermæle
redigerErling Myges tapperhet og engasjement ble hedret posthumt i Antarktis. Området "Mygehenget" i Heimefrontfjella, Dronning Maud Land, ble navngitt til minne om Erling og hans brødre Peder og Sverre, som også deltok i motstandsarbeid. Navnevalget av Norsk Polarinstitutt i 1988 anerkjenner deres bidrag til Norges kamp for frigjøring under andre verdenskrig.[3]
Erling Myge døde den 14. desember 1977 og ble begravet på Hetland gravlund.[6]
Referanser
rediger- ^ a b c d Arntsen, Jan Magne (2018). En fortiet historie : Tjemsland-gruppa og kommunistisk motstand i Stavanger 1940-1945. Piren forlag. ISBN 9788230340516.
- ^ Skadberg, Gunnar A (1989). Livet er å velge : en bok om Andre verdenskrig i Rogaland : skrevet for ungdom. Kristianslyst skole.
- ^ a b c ANDERS JOHANSEN (2015). «STAVANGEREN… MYGEFAMILIEN» (PDF). Byhistorisk forening Stavanger. Besøkt 16. juli 2024.
- ^ «Erling Myge - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 16. juli 2024.
- ^ Omdal, Sven Egil (2016). Gestapokjelleren : aldershjemmet som ble fryktens hus. Kolofon. ISBN 9788230015339.
- ^ «Erling Myge (1906-1977) - Find a Grave Memorial». www.findagrave.com (på engelsk). Besøkt 16. juli 2024.