Erik Tutein Poulsson (1897–1978) var en norsk advokat, motstandsmann og embetsmann.

Erik T. Poulsson
Født12. jan. 1897Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død1978Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Personlig liv

rediger

Poulsson ble født i Kristiania den 12. januar 1897 som sønn av lege Edvard Poulsson og Anna Sophie Tutein. Han giftet seg med Ingrid Plene i 1931.[1] Hans søster Eva Antoinette var gift med psykiater Gabriel Langfeldt.[2]

Karriere

rediger

Poulsson ble uteksaminert som cand.jur. i 1919 og fikk advokatbevilling med adgang til Høyesterett fra 1927. Han drev et advokatfirma i Oslo sammen med Gerhard Holm fra 1927 til Holms død i 1948, og deretter alene fra 1948 til 1954. Under den tyske okkupasjonen av Norge representerte han juristene i samordningskomiteen for den sivile motstandsbevegelsen fra 1941 til 1944.[1] I en periode tjenestegjorde han som kasserer for Milorg. Han ledet senere sikkerhetstjenesten ved den norske legasjonen i Stockholm.[3] Fra 1945 til 1952 ledet han Direktoratet for fiendtlig eiendom. Han var styremedlem i Norsk Hydro fra 1946 til 1967.[1]

Utmerkelser og ettermæle

rediger

Poulsson ble dekorert som Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1953. Han var også Ridder av den danske Dannebrogordenen, Ridder av den svenske Nordstjerneordenen og Offiser av den franske Æreslegionen.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Poulsson, Erik T». Hvem er hvem? (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 446. 
  2. ^ Retterstøl, Nils. «Gabriel Langfeldt». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  3. ^ Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene. Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen (på Norwegian). 1. Oslo: Aschehoug. s. 238, 426.