Erik Eriksen (statsminister)

Erik Eriksen
Født	20. nov. 1902; Fyn
Død	7. okt. 1972 (69 år); Esbjerg
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Nordisk råds president (1956–1956); Nordisk råds president (1961–1961); Danmarks statsminister (1950–1953); Danmarks landbruksminister (1945–1945); Danmarks landbruksminister (1945–1947); formann i Venstres Ungdom (1930–1932); formann i Venstre (1950–1965); medlem av Folketinget (Folketinget 1935–1939, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1939–1943, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1943–1945, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1945–1947, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1947–1950, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1950–1953, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget april–september 1953, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1953–1957, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1957–1960, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1960–1964, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1964–1966, Ribe Amtskreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1966–1968, Ribe Amtskreds) ;
Utdannet ved	Dalum Landbrugsskole
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
Utmerkelser	Storkors av Ordenen Polonia Restituta; Storkors av Dannebrogordenen

Erik Eriksen (født 20. november 1902 i Ringe på Midtfyn, død 7. oktober 1972) var dansk statsminister fra 30. oktober 1950 til 30. september 1953. I Folketinget var han valgt for Venstre.

Liv og virke

Bakgrunn

Erik Eriksen var født på en gård i et miljø preget av grundtvigianisme og høgskolebevegelsen.

Politiker

Han ble formann for Venstres Ungdom i 1929 og ble medlem av Folketinget i 1935 og fram til 1968.

I samlingsregjeringen etter andre verdenskrig ble han i 1945 ble han landbruksminister og fortsatte derfor i Knud Kristensens regjering (1945–47).

Statsminister

Da regjeringen Hans Hedtoft måtte gå i 1950 måtte gå, tok Erik Eriksen over og etablerte en borgerlig regjering sammen med De Konservative. Eriksens politiske mesterstykke var den nye grunnloven i 1953, som han klarte å få igjennom til tross for motstand i hans egne rekker, blant annet fra tidlige statsminister Knud Kristensen.

På tross av valgseier 1953 lykkes han ikke å beholde regjeringsmakten.

Senere politisk virke

Eriksen ville beholde samarbeidet med De Konservative, noe flere av partiets sentrale politikere mislikte. Den tidligere og høyt ansette finansminister Thorkil Kristensen forlot partiet, og da Erik Eriksen kom i mindretall i folketingsgruppen på et spørsmål om en sammenslutning med Det Konservative Folkeparti, valgte han å gå av som formann, og ved folketingsvalget i 1968 avsto han fra å ta gjenvalg.

Eriksen var president i Nordisk råd i 1956 og 1961.