Enlil
Enlil (EN = Herre + LIL = Loft, «Herre av vinden»[1]) var en sumerisk hovedgud som hadde tempel i byen Nippur. Hans navn ble listet og skrevet om i oldtidens sumeriske, akkadiske, hettittiske, kanaanittisk, og andre mesopotamiske leir- og steintavler. Navnet ble kanskje uttalt og tidvis gjengitt i oversettelser som Ellil i senere akkadisk, hettittisk og kanaanittiske skrifter. Navnet er en sammensetning av herre/hersker i første stavelse, og luft eller loft (som vinden går gjennom) i andre, og ble betraktet som gud av pusten, vinden, og loftet.[2]
| Enlil | |||
|---|---|---|---|
 Statuett av Enlil sitter på sin trone fra stedet Nippur, datert til 1800–1600 f.Kr., nå utstilt i Irak-museet | |||
| Trossystem | Mesopotamisk mytologi | ||
| Religionssenter | Mesopotamia | ||
| Originalt navn | 𒀭𒂗𒆤 | ||
| Foreldre | An (Anu) og Ki | ||
| Søsken | Enki | ||
| Make | Ninlil, Ki | ||
| Barn | Ninurta, Nanna, Nergal, Ninazu, og Enbilulu | ||
| Aspekt | Den øverste gud | ||
| Bosted | Nippur | ||
| Symboler | Gud for vinden, luften, jorden og stormene | ||
| I andre mytologier | Zevs (gresk mytologi); Baal (kanaaneisk mytologi) | ||
Opprinnelse
redigerEn fortellinger navngir hans opprinnelse som den utslitte pusten til himmelens gud An og jordens gudinne Ki etter en seksuell forening.
Mens Enlil var en ung gud ble han forvist fra Dilmun, gudenes hjem, og sendt til Kur, underverden, etter å ha voldtatt en gudinne ved navn Ninlil. Sistnevnte fulgte ham til underverden hvor hun fødte hans første barn, Nergal, og eller kanskje isteden måneguden Sin (tilsvarer den sumeriske Nanna-Suen). Etter å ha blitt far til ytterligere underverden-guddommer (erstatninger for Sin) fikk Enlil tillatelse til å komme tilbake til Dilmun.[3][4]
Enlil ble kjent som oppfinner av hakken, et nøkkelredskap for jordbruket hos sumerne, og fikk planter til å vokse.[5]
Kosmologisk rolle
redigerEnlil var sammen med Anu/An, Enki og Ninhursag i sumerisk mytologi.[6]
Med sin hustru Ninlil eller Sud ble Enlil far til måneguden Nanna/Suen (på akkadisk Sin) og av Ninurta (også kalt Ningirsu). Enlil ble også far til Nisaba, kornets gudinne, av Pabilsag som tidvis er lik Ninurta, og andre ganger av Enbilulu. Med Ereshkigal ble Enlil far til Namtar.
Referanser
rediger- ^ Halloran, John A. (2006): «Sumerian Lexicon: Version 3.0»
- ^ Neo-Sumerian inscriptions clay, Babylonia, 1900–1700 BC, bilde med oversettelse ved Clay Tablets from Sumer, Babylon and Assyria
- ^ Enlil and Ninlil: translation
- ^ Sumerian Mythology: A Review Article Thorkild Jacobsen Journal of Near Eastern Studies, Vol. 5, No. 2. (April 1946), ss. 128-152.
- ^ Hooke. S.H. (2004): Middle Eastern Mythology, Dover Publications
- ^ Kramer, Samuel Noah (1983): «The Sumerian Deluge Myth: Reviewed and Revised», Anatolian Studies, Vol. 33, Special Number in Honour of the Seventy-Fifth Birthday of Dr. Richard Barnett. ss. 115-121.
Tekster på norsk
rediger- To tekster om ham finnes i antologien Sumeriske skrifter, 2006.
Eksterne lenker
rediger- (en) Enlil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Enlil/Ellil (god)», Ancient Mesopotamian Gods and Goddesses
- «Enlil and Ninlil», Gateway to Babylon, overs. Thorkild Jacobsen
