Emil Adolf von Behring
Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf - nå Ławice i Polen - i Preussen, død 31. mars 1917 i Marburg i Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.[11]
| Emil Adolf von Behring | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Emil Adolf Behring 15. mars 1854[1][2][3][4]  Ławice (Kreis Rosenberg in Westpreußen, Vestpreussen) | ||
| Død | 31. mars 1917[1][2][5][3] (63 år) Marburg (Provinsen Hessen-Nassau)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Immunolog, lege, sakprosaforfatter, universitetslærer, fysiolog, bakteriolog | ||
| Akademisk grad | Ph.d.[7] | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Koch Shibasaburo Kitasato | ||
| Ektefelle | Else von Behring (1896–ukjent) (bryllupssted: Berlin) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike (1871–) Kongeriket Preussen (1854–) | ||
| Gravlagt | Behring-Mausoleum[8] | ||
| Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences Pépinière-Corps Corps Guestphalia et Suevoborussia Marburg Marburger Burschenschaft Germania | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1901)[9][10] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910) Æresdoktor ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Cameron Prize of the University of Edinburgh | ||
| Arbeidssted | Philipps-Universität Marburg Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Charité | ||
| Fagfelt | Fysiologi Immunologi | ||
| Kjent for | Difterivaksine | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 |
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBehring var sønn av læreren Georg August Behring (1819–1886) og hans annen hustru Augustine Zech (1828–1892). Han gymnasskolegang ble muliggjort av en prøyssisk statsstipend.[trenger referanse] Behring studerte mellom 1874 og 1878 medisin ved Akademie für das militärärztliche Bildungswesen i Berlin.
Karriere
redigerHan var hovedsakelig militærlege. Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. Han ble deretter professor for hygienelære på det medisinske fakultet ved Universitetet i Marburg. I denne stillingen arbeidet han resten av sitt yrkesliv.
Behring og farmakologen Hans Horst Meyer hadde sine respektive laboratorier i samme bygning, og Behring stimulerte Meyers interesse for hvordan tetanustoksinet fungerte.[12]
Behring oppdaget at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og antiserum.[trenger referanse] De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der de første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891.[trenger referanse]
Hans Nobelpris befinner seg nå i Genève der den er på utstilling hos Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen.
Privatliv
redigerI desember 1896 giftet Behring seg med en 18-årige Else Spinola, datter av Bernhard Spinola, direktøren ved Charitésykehuset i Berlin, og en jødiskfødt mor som konverterte til kristendommen da hun giftet seg.[13]. Behring og Spinola fikk seks sønner. De hadde bryllupsferien sin på Capri i 1897, hvor Behring eide et feriehus. I 1909 til 1911 bodde den russiske forfatteren Maksim Gorkij i feriehuset.
Behring døde i Marburg i Hessen-Nassau den 31. mars 1917.
Publikasjoner
redigerBehring skrev og ga ut en rekke publikasjoner.
- Die praktischen Ziele der Blutserumtherapie (1892)
- Das Tetanusheilserum (1892)
- Die Geschichte der Diphtherie (1893)
- Bekämpfung der Infektionskrankheiten (1894)
- Allgemeine Therapie der Infektionskrankheiten (1900).
- Beiträge zur experimentellen Therapie (1906)
- E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen (1915) Digital versjon hos University and State Library Düsseldorf
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emil von Behring, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emil-von-Behring, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6636, oppført som Emil von Behring[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Emil von Behring, Proleksis enciklopedija-ID 11604[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som Emil Adolph von Behring, BIU Santé person ID 1720[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901», verkets språk engelsk, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ^ Legrum, Wolfgang; Al-Toma, Adnan J.; Netter, Karl J. (1992). 125 Jahre Pharmakologisches Institut der Philipps-Universität Marburg. Marburg: N. G. Elwert Verlag. ISBN 3770809858.
- ^ Derek S. Linton, Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy, American Philosophical Society, 2005, p. 198
Eksterne lenker
rediger- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 hos Nobelprize.org
- (en) Emil Adolf von Behring hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901