Einride Tveito
Einride Tveito (født 29. mars 1877 i Aure og oppvokst i Ulvik, død 4. august 1957 i Oslo) var en norsk lærer og forfatter. Han er særlig kjent som dramatiker, og gjennombruddsstykket Ran (1920) gjorde suksess på Det norske teatret i 1921.[1]
| Einride Tveito | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. mars 1877 | ||
| Død | 4. aug. 1957 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Kort tid etter at faren Lars Tveito hadde flyttet fra Aure og hjem til Ulvik for å overta gården, døde han. Einride Tveito vokste opp med mora Herborg og fire søsken. Han gikk på Sogndal Folkehøgskule og tok eksamen ved Stord seminar i 1898. Han var lærer noen steder på Jæren, giftet seg i 1904 med Tea Clemetsen fra Stavanger, og bodde fra 1906 i Stavanger som lærer. Her engasjerte han seg i mållag og bondeungdomslag, og var redaktør for BUL-avisen Rygja tidend fra starten i 1908 til 1911. Han arbeidet som lærer fram til pensjonsalderen, og skrev på kvelds- og nattetid[1]. Som pensjonist bosatte han seg i Oslo, men hadde også hytte i hjembygda Ulvik.[2]
Han debuterte i 1902 med fortellinga Naar broren tutar til vinden, og skrev i alt 3 prosabøker og 6 skuespill[3]; et av skuespillene er ikke utgitt i bokform[1]. Som de beste verkene hans nevnes Ran (1920) og Menneske i drift (1937)[1].
Referanser
rediger- ^ a b c d Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
- ^ Halldor O. Opedal. «Broren Indre (Einride) Simon» i Hardanger, utgitt av Hardanger historielag, 1987
- ^ Norsk samkatalog