Ein deutsches Requiem
Ein deutsches Requiem (norsk: Et tysk rekviem eller En tysk dødsmesse) er tittelen på et musikkverk komponert av Johannes Brahms for kor, to solister (sopran og baryton) og orkester.
Historie
redigerEin deutsches Requiem ble påbegynt i 1861 og fullført i 1866 med seks satser, som opus 45.[1] Ytterligere en sats ble i 1868 skrevet inn som verkets nummer fem. Den fullstendige tittel ved utgivelsen var Ein Deutsches Requiem nach Worten der Heiligen Schrift für Soli, Chor und Orchester (Orgel ad lib.).[2]
De tre første satser ble fremført første gang 1. desember 1867 i Gesellschaft der Musikfreunde i Wien.[3][4] Verket ble vel mottatt av publikum,[5] men konserten huskes kanskje best for paukeslageren som hadde misforstått partituret. Ved et såkalt orgelpunkt i tredje sats, her en flere ganger gjentatt D, overdøvet paukeslageren sangerne fullstendig med sin iherdige hamring.[3][4]
Brahms hadde nølt med å akseptere konserten i Wien, ettersom han allerede hadde lovet en uroppførelse av de ferdigskrevne seks satsene til kapellmester Carl Reithaler i Bremen.[3][4] Reithaler var på sin side bekymret over at verket ikke inneholdt noe om Kristus. Brahms ble derfor bedt om å skrive inn noe uttrykkelig kristelig, men avslo dette.[3] Konserten i Bremen fant sted i domkirken langfredag 10. april 1868 under ledelse av Brahms selv. Den hadde vært godt kunngjort og publikum møtte frem i et antall av 2 500. Til stede var blant andre fiolinisten Joseph Joachim, altsangerinnen Amalie Weiss, Clara Schumann med datter, komponisten Max Bruch og komponisten Albert Dietrich.[3] Kapellmester Reithaler hadde i tillegg engasjert Amalie Weiss for å fremføre arier fra Bachs Matteuspasjonen og Händels Messias, og det er antatt at han på denne måten løste sitt behov for et mer tydelig kristelig innslag i konserten.[3][4]
Den komplette versjon ble første gang presentert for publikum i Leipzig Gewandhaus 18. februar 1869, under ledelse av dirigent Carl Reinecke.[1]
Rekviemet er i ettertid regnet som Brahms gjennombrudd som komponist.[3] Det ble godt mottatt i samtiden og nådde 100 fremføringer allerede i 1875 i St. Petersburg. Verket ble fremført første gang i Norge av Grøndahls Kor i 1885.[6]
Sjanger og tema
redigerJohannes Brahms kalte sitt verk Et tysk rekviem. Med begrepet rekviem forstås gjerne en katolsk dødsmesse eller et kirkemusikalsk verk laget over den samme liturgi. Brahms som oppholdt seg i det evangelisk-lutherske Hamburg, brukte imidlertid ikke den tradisjonelle katolske liturgi som disposisjon for sitt verk. Isteden anvendte han ulike tekster fra det gamle og Det nye testamentet slik de fremgikk av Luthers bibel og fremfor alt slike steder som ga trøst til de dødes etterlatte. Brahms som er karakterisert som en avkristnet protestant,[3] demonstrerte med dette sin store kunnskap til bibeltekster og salmer. Brahms rekviem ble ikke laget som sørgemusikk, men som trøst for de som lider i savnet av de døde. Dette vises allerede i valget av innledningstekst, «Salige er de som lider». Verket skiller seg således fra andre, tradisjonelle rekviemer. Brahms' ønske om å trøste de etterlatte går forøvrig igjen også i hans senere og mindre verk Nänie.
Verktittelens understrekning av at komposisjonen er tysk var ikke patriotisk ment fra Brahms side.[3] Han ga overfor Reinthaler uttrykk for at benevnelsen et tysk rekviem like gjerne kunne ha vært erstattet med et rekviem for menneskene.[3]
Tekst
redigerFørste sats innleder med «Salige er de som lider, for de skal trøstes»[7] og «De som sår med tårer, skal høste med fryderop».[8]
Andresatsen i langsomt, marsjaktig tempo (3/4 takt) blir gjerne kalt «dødssarabanden» etter dansen Sarabande med samme karakteristika. I en dyster og gripende tonedrakt slår koret fast at «Alt kjød er som gress.»[9]
Tredje sats er en påminnelse om livets forgjengelighet. Barytonsoloen åpner alene: «Herre, lær meg å telle mine dager» og spør «Herre, til hvem skal jeg vende meg?» Koret stemmer siden i: «Jeg håper på deg.» Satsen går deretter over i en dobbeltfuge hvor koristene stadig gjentar det trøstende innhold i et av Salomos visdomsord fra Det gamle testamente: «De rettferdige sjeler er i Guds hånd, og ingen plager rammer dem...»[10]
Teksten til verkets fjerde og meget melodiøse sats er hentet fra Salmenes bok[11] «Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!»
Femte sats ble tilføyd i 1869. Sopranstemmen leder an i en tekst hentet fra ulike bibelsteder,[12] Det underliggende budskap er fortrøstningen om at menneskene skal møtes igjen etter døden.
I verkets sjette sats innleder koret lavmælt, men intenst at «for vi har ikke her et blivende sted, men søker det kommende».[13] Barytonstemmen forkynner deretter Paulus' avsløring i det første korintierbrevet av sin hemmelighet at «vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles.»[14] Deretter følger den mektige dobbeltfugen «Død hvor er din brodd. Død hvor er din seier?»
Sjuende sats avrunder verket omkring samme tema som i innledningen: «Salige er de som dør i Herren, fra nå av.»[15]
Referanser
rediger- ^ a b C. F. Peters Klavierauszug ISM N M-014-01755-2
- ^ Musikhochschule Lübeck, Brahms-Institut, internettsiden besøkt 25. mai 2014
- ^ a b c d e f g h i j Dag Østerberg, Brahms, Gyldendal forlag 2003, ISBN82-05-30626-5
- ^ a b c d Nancy Thuleen, nettside besøkt 22. mai 2014
- ^ Leonard Van Camp: A Practical Guide for Performing, Teaching, and Singing the Brahms Requiem, google books besøkt 25. mai 2014
- ^ Libæk, Rudolf J. (1979). Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år. Cæciliaforeningen. s. 79.
- ^ Matt. 5,4
- ^ Salme 126, 5-6
- ^ Peters første brev, 1,24
- ^ Visdommens bok, 3,1
- ^ Salme 84, 2-3, 5
- ^ Johannes 16,22, Siraks bok, 51,36 og Jesaja 66, 13a
- ^ Paulus' brev til hebreerne, 13,14
- ^ Paulus' første brev til korinterne, 15, 51
- ^ Johannes' åpenbaring 14, 13b
Eksterne lenker
rediger- (en) Johannes Brahms, Opus 45 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ein deutsches Requiem – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Ein deutsches Requiem – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |