Edward White Benson

Edward White Benson (født 14. juli 1829 i Birmingham i England, død 11. oktober 1896 i Hawarden i Flintshire) var en britisk teolog og kirkemann i Church of England. Benson var erkebiskop av Canterbury 1883-96.

Edward White Benson
Født		14. juli 1829 Highgate
Død		11. okt. 1896 (67 år) Flintshire
Beskjeftigelse		Prest, teolog
Embete		Erkebiskop av Canterbury (1883–1896) Bishop of Truro (1877–)
Utdannet ved		Trinity College King Edward's School
Ektefelle		Mary Benson (1859–ukjent)
Far		Edward White Benson
Mor		Harriet Baker
Søsken		Ada Benson Eleanor Bowes Benson
Barn		6 oppføringer Robert Hugh Benson A. C. Benson E. F. Benson Margaret Benson Martin Benson Mary Benson
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Canterburykatedralen (1896)
Signatur
Edward White Benson på Commons

Erkebiskop Edward White Benson av Canterbury i 1890-årene.

Han var far til seks barn, blant annet Arthur Christopher Benson, Edward Frederic Benson, Margaret Benson og Robert Hugh Benson.

Liv og virke

Bakgrunn

Edward White Benson ble født på 72 Lombard Street i Birmingham som sønn av kjemisk produsent Edward White Benson den eldre. Familien flyttet til Wychbold da faren ble manager av British Alkali Works i Stoke Prior i Worcestershire.

Han studerte ved Trinity College i Cambridge, hvorfra han ble uteksaminert i 1852. Hans karriere begynte på Rugby School i Warwickshire samme år.

Anglikansk prest

Kort tid etter ble han diakon før han ble ordinert til prest i 1857.

I 1859 utnevnte prins Albert ham til master ved Wellington College i Berkshire, som ble bygget til minne om Arthur Wellesley, den første hertugen av Wellington.

Han hadde ansvaret for Lincolnkatedralen fra 1872 til 1877.

Order of Service for den første Nine Lessons and Carols i 1880, utstilt i Truro Cathedral

Biskop av Truro

Edward White Benson var første biskop av Truro fra 1877 til 1882. I 1880 grunnla han Truro High School for Girls. Han påbegynte også byggingen av katedralen i Truro.

Benson er berst kjent for å stå bak julegudstjenesten Festical of Nine Lessons and Carols, som første gang fant sted i Truro-katedralen på juleaften 1880. Den ble senere omarbeidet vesentlig av Eric Milner-White for King's College, den versjon som senere skulle bli kringkastet hver juletid rundt om i verden.

Erkebiskop av Canterbury

Benson virket som erkebiskop av Canterbury ivrig for å styrke Kirkens innflytelse og gjøre den til en aktiv faktor i nasjonens liv. Han opprettholdt også nære forbindelser med kirkene i Orienten, men deltok ikke i tilnærmingen til den katolske kirke. Han ble kritisert for sin forbindelse til den såkalte «Lincoln-saken», der han hva gjaldt hovedanklagen frikjente biskop Edward King av Lincoln, beskyldt for ritualisme i strid med Book of Common Prayer. Erkebiskop Bendson hadde foregrepet den da vanlige juridiske fremgangsmåte ved å føre saken for sin egen erhebiskoppelige domstol; dette var mulig skjønt domstolen hadde vært inaktiv siden 1699 og ble rekonstituert for anledningen.

Som teolog tok han en mellomposisjon uten markant å følge noen spesiell retning innen anglikanismen.

I september samme år utstedte pave Leo XIII det pavelige skriv Apostolicae curae, som benektet gyldigheten av anglikanske ordinasjoner. Erkebiskop Benson begynte på å utarbeide et svar på dette, men ble ikke ferdig med det. Han holdt sin siste preken ved St Patrick's Cathedral i Armagh den 27. september: det er et minnesmerke over ham i nordgangen der. Han ble syk mens han deltok på søndagsgudstjeneste i St Deiniol's Church i Hawarden i Wales den 11. oktober 1896, under et besøk hos den tidligere statsministeren, William Ewart Gladstone. Hans død ble tilskrevet hjertesvikt.

Bemerkelsesverdige blant hans verker som forfatterer Cyprian (1897) og The Apocalypse (1900).

Verker

• Boy-life, Its Trial, Its Strength, Its Fulness: Sundays in Wellington College, 1859–1873. London: Macmillan & Co. 1883. 
• The Seven Gifts. London: Macmillan & Co. 1885. 
• Christ and His Times: Addressed to the Diocese of Canterbury in His Second Visitation. London: Macmillan & Co. 1889. ISBN 9780428991159. 
• Living Theology. London: Sampson Low, Marston & Company. 1893. 
• Cyprian: His Life, His Times, His Work. London: Macmillan & Co. 1897. 
• Archbishop Benson in Ireland: A Record of His Irish Sermons and Addresses 1896. London: Macmillan & Co. 1896. 
• The Apocalypse,: An introductory Study of the Revelation of St. John the Divine. London: Macmillan & Co. 1900. 

Litteratur

• Carr, James Anderson (1898). Life-work of Edward White Benson, D.D.: Sometime Archbishop of Canterbury. Elliot Stock. 
• Bolt, Rodney (2011). As Good as God, as Clever as the Devil: The Impossible Life of Mary Benson.  Reprinted in paperback as The Impossible Life of Mary Benson: The Extraordinary Story of a Victorian Wife. 2012. 
• Gwen Watkins, E. F. Benson & His Family and Friends (2003)
• G. Palmer, N. Lloyd, Father of the Bensons (1998)
• David Williams, Genesis and Exodus: A Portrait of the Benson Family (1979)
• Benson, A. C. (1900a). The Life of Edward White Benson, Sometime Archbishop of Canterbury. I. London: Macmillan. 
• Benson, A. C. (1900b). The Life of Edward White Benson, Sometime Archbishop of Canterbury. II. London: Macmillan. 
• «Benson, Edward White». New American Supplement to the New Werner Edition of The Encyclopædia Britannica. I. Werner Co. 1903. s. 422. 
• Benson, Arthur Christopher (1894). Genealogy of the Family of Benson of Banger House and Northwoods, in the Parish of Ripon and Chapelry of Pateley Bridge. Eton: George New. 
• Goldhill, Simon (2016). A Very Queer Family Indeed: Sex, Religion, and the Bensons in Victorian Britain. University of Chicago Press.