E.T.A. Hoffmann
Ernst Theodor Wilhelm Amadeus Hoffmann (kalt E.T. A. Hoffmann; født 24. januar 1776 i Königsberg, død 25. juni 1822 i Berlin) var en prøyssisk forfatter, jurist, komponist, musikkritiker og karikaturtegner.
| E.T.A. Hoffmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ernst Theodor Wilhelm Hoffmann 24. jan. 1776[1][2][3][4]  Königsberg[5][6][7][8] | ||
| Død | 25. juni 1822[1][2][3][4] (46 år) Berlin[9][10][11] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dommer, karikaturtegner, kunstmaler, barnebokforfatter, skribent, dirigent, manusforfatter, science fiction-forfatter, romanforfatter, musikkritiker, tegner, dagbokskriver, kritiker, regissør, novelleforfatter | ||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg | ||
| Ektefelle | Michalina Hoffmann | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Friedhof III der Gemeinde Jerusalems- und Neue Kirche[12] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hoffmanns historier hadde stor innflytelse i det 19. århundre og han er en av den romantiske bevegelsens fremste forfattere og regnes som en pioner innen fantastisk litteratur. En av hans mest kjente historier er Nøtteknekkeren og musekongen (1816), som ble gjort til en ballett av Peter Tsjaikovskij i 1892.
Biografi
redigerHan studerte jus i Königsberg på Immanuel Kants tid og under hans rettsteoretiske innflytelse. Hoffmann arbeidet i statsforvaltningen 1796-1806, i 1802 ble han degradert og forflyttet til Płock på grunn av noen karikaturer. Etter 1806 livnærte han seg som komponist, musikkarrangør og skribent.
Mellom 1815 og 1822 returnerte han til Berlin og straffeavdelingen i Berlins kammerrett. Jussen var hans «brødyrke» (tysk: Brotberuf), slik han uttrykte det.[13] Som kunstner oppfattet han seg mest som komponist, og så på forfatterskapet som en bigeskjeft.[14] Både som jurist og kunstner fremsto han som forsvarer av både kunstnerens og borgerens individuelle frihet, vernet mot innflytelsen fra de samfunnsmessig konvensjoner og vilkårlig myndighetsutøvelse.[13]
Forfatterskap
redigerHans forfatterskap er karakterisert som «en konstnerligt mer sofistikerad variant av skräckromantiken», med nærhet til folkeeventyrene og barns fantasiverdner[14] og som en blanding av «en håndgripelig, ofte småborgerlig virkelighet med den mest fantastiske eventyrverden. Slik kan han skape en komisk virkning, men også intens spøkelsesstemning».[15]
Han debuterte med Fantasiestücke in Callots Manier (1814), som var en samling av fortellinger tidligere trykt annensteds. I Gullskålen fra denne samlingen «lar forfatteren 'salamandrenes fyrste' opptre midt blant hederlige embetsmenn og håndverkere i Dresden»[15]; hovedpersonen Anselmus er en forvirret student som lever i to verdener, en realistisk og en fantastisk[16]. Året etter kom Djevelens eliksirer, som i stil kan minne om skrekkroman, men «miksturen som munken drikker er også et symbol på ondskapens makt»[15]. Munken Medardus er en splittet sjel, og etter at han drikker av en mikstur blir splittelsen permanent. Hans onde halvpart begår flere mord før han befris ved sin død. Boken kan minne om Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde[16], som utkom 70 år senere. Tittelpersonen i Klein Zaches, genannt Zinnober (1819) er en ondskapsfull dverg som kan fortrolle menneskene.[16]
De fire samlingene kalt Die Serapionsbrüder (1819–21) – oppkalt etter en litterær vennekrets Hoffmann ble en del av i Berlin etter 1816, inneholdt flere av hans mest kjente fortellinger: blant annet Rat Krespel, Frøken de Scuderi, Nøtteknekkeren, Meister Martin og Nachricht aus dem Leben eines bekannten Mannes. Frøken de Scuderi er en kriminalroman med en intrige fra 1600-tallets franske hoffkretser, med Madeleine de Scudéry som detektiv. I Rat Krespel – som også er kjent med tittelen Antoine, er tittelpersonen en svært eksentrisk far som bekymret for at hans syke og musikalske datter skal dø hvis hun synger. Han isolerer datteren, men hun synger likevel, og dør mens hun synger.
Virksomhet som musikkritiker
redigerHoffmann skrev musikkritikk under psevdonymet «Johannes Kreisler»,[17] og denne samme Johannes Kreisler er hovedperson i Hoffmanns fiktive selvbiografi Lebensansichten des Katers Murr (1820-21), hvor den gale kapellmesterens livsskildring blir sammenfiltret med en katts selvbiografi. «Katten representerer den småborgerlige verden som var skyld i og befestet Kreislers galskap».[16]
Jacques Offenbachs opera Les contes d'Hoffmann (1881) er episodisk, og bygger på fortellingene Der Sandmann, Rat Krespel og Das verlorene Spiegelbild. Arien i prologen er hentet fra Klein Zaches, genannt Zinnober.
Bøker på norsk
rediger- Kater Murrs Reflexioner og Livsanskuelser. Ved John Hazeland. Bentzen, 1870
- Fantastiske noveller. Oversatt av Johannes Magnussen. Christiansens kunstforlag, 1897. Inneholder: Frøken Scudéri. Stamhuset. Mester Martin og hans svende. Lykke i spil
- Frøken de Scudéri, Fortælling fra Ludvig den Fjortendes Tid. Kristiania, 1921. Originaltittel: Das Fräulein von Scuderi
- Fantastiske fortellinger. Oversatt av Trond Winje. Cappelen, 1972. Inneholder: Frøken de Scuderi (Das Fräulein von Schuderi) ; Rat Krespel ; Gullskålen (Der goldene Topf). ISBN 82-02-02516-8
- Fantastiske fortellinger. Bokklubben, 1990. (Bokklubbens levende klassikere). ISBN 82-525-1951-2
- Nøtteknekkeren. Illustrasjoner: Roberto Innocenti; oversatt av Elisabeth Bjørnson. Gyldendal Tiden, 1997. Originaltittel: Nussknacker und Mausekönig. ISBN 82-478-0007-1
- Djevelens eliksirer, kapusinermunken Medardus' etterlatte papirer. Oversatt og med forord av Sverre Dahl. Bokvennen, 2009. Originaltittel: Die Elixiere des Teufels. ISBN 978-82-7488-227-0
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Ernst Theodor Amedeus Hoffmann», Benezit-ID B00088520[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Ernst Theodor Wilhelm Hoffmann», RKD kunstner-ID 220959[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hoffmann, Ernst[Hentet fra Wikidata]
- ^ EL / Goffman, Ernst Teodor Vilgelm[Hentet fra Wikidata]
- ^ EB-11 / Hoffmann, Ernst Theodor Wilhelm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 901, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гофман Эрнст Теодор Амадей, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 8. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Der Jurist». E.T.A. Hoffmann Portal (på tysk). Besøkt 10. februar 2023.
- ^ a b Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
- ^ a b c Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
- ^ a b c d Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
- ^ På Hoffmanns romantiske oppfatning av musikk se Fausto Cercignani, E. T. A. Hoffmann, Italien und die romantische Auffassung der Musik, in Sandro M. Moraldo (ed.), Das Land der Sehnsucht. E. T. A. Hoffmann und Italien, Heidelberg, Winter, 2002, S. 191–201. ISBN 978-3-8253-1194-0
Kilder
rediger- E. T. A. Hoffmann i Zeno.org på tysk
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) E. T. A. Hoffmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ernst Theodor Amadeus Hoffmann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) E.T.A. Hoffmann på Internet Movie Database
- (sv) E.T.A. Hoffmann i Svensk Filmdatabas
- (fr) E.T.A. Hoffmann på Allociné
- (en) E.T.A. Hoffmann på AllMovie
- (en) E.T.A. Hoffmann hos The Movie Database
- (en) E.T.A. Hoffmann hos Internet Broadway Database
- (en) E.T.A. Hoffmann hos Internet Broadway Database
- (en) E.T.A. Hoffmann på Discogs
- (en) E.T.A. Hoffmann på MusicBrainz
- (en) E.T.A. Hoffmann på AllMusic
|
(en) E.T.A. Hoffmann – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |