Direkte anvendelse
prinsipp i EU-retten
Må ikke forveksles med Direkte effekt.
Direkte anvendelse (engelsk: direct applicability) er et begrep i EU-retten som viser til at visse rettsakter trer i kraft straks de blir kunngjort av Europakommisjonen, og uten at medlemsstatene behøver vedta særskilte lover for gjennomføringen. Reglene sies med et engelsk uttrykk å være self-executing.[1]
Forordninger er rettsakter som er definert i artikel 288 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).[2] De er almengyldige, bindende i alle enkeltheter og gjelder umiddelbart alle EUs medlemsstater.[3]
Begrepet direkte anvendelse må prinsipielt holdes atskilt fra begrepet direkte effekt, som viser til at en rettsakt kan påberopes av den enkelte unionsborger eller en bedrift i et medlemsland.[1]
Referanser
rediger- ^ a b Gundersen, Fridtjof Frank (2002). «Direkte anvendelse og direkte effekt». Introduksjon til EU. Bergen. s. 70. ISBN 8290961197.
- ^ «TEUV, konsolidert utgave» (PDF). Norges regjering. 2012. Besøkt 26. april 2023.
- ^ «EUR-Lex - l14522 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.
Autoritetsdata