Wikipedia

Armia Krajowa

polsk motstandsgruppe under andre verdenskrig
(Omdirigert fra «Den polske hjemmearme»)

Armia Krajowa (AK, Hjemmearmeen) var en polsk motstandsgruppe under andre verdenskrig. Armeen var aktiv fra den tyske okkupasjonen begynte i september 1939, under navnet Służba Zwycięstwu Polski (Tjeneste for Polens seier). Navnet Armia Krajowa kom i bruk 14. februar 1942, som en fortsettelse av SZP[1], og eksisterte frem til Polen ble inntatt av Den røde armé i januar 1945. Rester av Armia Krajowa fortsatte motstanden mot sovjetiske okkupanter til 1960-tallet.

Flagget til Armia Krajowa

I 1944 bestod AK av 380 000 soldater. AKs etterretningsvesen forsynte den britiske etterretningstjenesten med omfattende informasjon av stor betydning, blant annet Hitlers «vidundervåpen» V1 og V2.

Den største operasjonen Armia Krajowa deltok i var Warszawa-oppstanden sommeren 1944, under ledelse av Tadeusz Bór-Komorowski. Denne oppstanden ble slått ned av de tyske Wehrmacht og SS, noe som svekket Armia Krajowa dramatisk. Armia Krajowa beskyttet også polske sivile mot overgrep begått av Nazi-Tysklands ukrainske og litauiske kollaboratører.

Polens motstandsbevegelse regnes som den største under andre verdenskrig: den ble opprinnelig etablert i september 1939 i Warszawa og omfattet på det meste opp mot 400 000 personer. Den tok navnet Armia Krajowa (Hjemmehæren eller Hjemmestyrkene) i februar 1942. Motstandsbevegelsene ga ut opp mot 300 aviser, og drev i hemmelighet blant annet universiteter stengt av okkupasjonsmakten. Den polske hjemmehæren utførte etterretning for de allierte, og drev geriljavirksomhet, særlig med sikte på endelig frigjøring fra okkupasjon. Hjemmehæren gjennomførte omfattende sabotasje på blant annet jernbane og tyske fly.[2][3][4] Undergrunnsbevegelsen omfattet en sivil del med sivil administrasjon og parlament.[5]

I det sovjetisk-okkuperte østlige Polen skjulte enheter av den polske hæren seg i mange måneder i de store skogene etter kapitulasjonen høsten 1939, og var fortsatt aktiv da tyske styrker krysset delelinjen i juni 1941 for å invadere Sovjetunionen. Den sovjetiske hemmelige tjenesten NKVD ble ansett som en mer formidabel motstander enn det tyske SS og Gestapo. De sovjetiske styrkene ble til dels tatt godt i mot da invaderte landet fra øst i 1939, særlig blant fattige etniske belarusere og etniske ukrainere, samt fra enkelte fremstående personer i den jødiske befolkningen.[6]

Armia Krajowa ble ansett som del av Polens regulære militære styrker, var lojale mot eksilregjeringen i London, og blir beskrevet som disiplinerte og regulert av instrukser, regler og kommandolinjer.[7][2] Kommunister og høyreradikale var ikke involvert i Armia Krajowa. Kommunistenes undergrunnsbevegelse var mye mindre og drev operasjoner for det meste i Lublin-området.[8][9] Armia Krajowa var ledet av anti-kommunister eller anti-russiske.[10][11] Britiske myndigheter ga mye støtte til Armia Krajowa, særlig gjennom den hemmelig enheten SOE; amerikanske myndigheter støttet ikke hjemmehæren militært før oppstanden i 1944.[9]

Hjemmehæren så fra fra begynnelsen (årsskiftet 1939-1940) for seg en væpnet oppstand mot okkupasjonsmakten.[2] Krigens gang i resten av Europa gjorde tidspunktet for en oppstand stadig mer usikkert. Konkrete planer ble utarbeidet i slutten av 1940 og sendt til London vinteren 1941. Planene omfattet hele landet og skisserte tilførsel av polske styrker fra luften eller sjøen.[12] General Tadeusz Bór-Komorowski overtok som leder for Armia Krajowa i 1943 da Stefan Rowecki ble arrestert. General Bor var veteran fra første verdenskrig. General Antoni Chruściel var stabssjef i Armia Krajowa og i praksis leder for de polske styrkene i Warszawa under oppstanden.[13] I mars-april 1944 fløy britiske og polske flyvere 175 turer med forsyninger fra Italia til Polen.[14]

Armia Ludowa

rediger

Sovjetiske myndigheter og polske kommunister skapte i januar 1944 en konkurrerende polsk motstandsstyrke, Armia Ludowa (folkets hær). Den sovjetiske ledelsen betraktet Armia Krajowa som terrorister, og i Lublin-området ble flere tusen polske motstandsfolk arrestert av NKVD. NKVD hadde oppdrag å oppløse Armia Krajowa da de gikk inn i Lublin. Mange soldater i Armia Krajowa i Lublin ga fra seg sine våpen til sovjetiske styrker som ga våpnene videre til Armia Ludowa.[15][16] NKVD henrettet noen soldater fra Armia Krajowa. I Vilnius ble ledere for Armia Krajowa arrestert 17. juli 1944, da de ble invitert til møte med sovjetiske myndigheter. I Lwow inviterte den sovjetiske overkommandoen lederne for Armia Krajowa til møte 31. juli 1944, hvorpå NKVD arresterte alle. Churchill avslo å sende britiske observatører til områder gjenerobret av sovjetiske styrker.[17]

Warszawaoppstanden

rediger

I juli 1944 hadde Armia Krajowa i Warszawa 860 tropper med 40 000 soldater. I tillegg var det en håndfull mindre, frittstående grupper på 500 til 1000 i hver. Armia Krajowa var over 10 ganger så stor som de andre gruppene til sammen. Styrkene var konsentrert til sentrum, Mokotów (sør for sentrum) og Praga (øst for elven).[18] Okkupasjonsmakten stengte universiteter og andre institusjoner for høyere utdanning og forskning, noe som førte til at et stort antall godt utdannede unge var ledige. Motstandsbevegelsen lykkes i stor grad med hemmelighold og hadde bred støtte i befolkningen.[19]

Hvorfor Armia Krajowa oppsto

rediger

Den nye polske regjeringen dannet i eksil var i tvil om det politiske bildet av SZP og bestemte seg for å opprette en organisasjon direkte underordnet den polske myndigheten i eksil. Allerede i desember 1939 anbefalte øverstkommandøren sammenslåing av hele undergrunnen som en del av ZWZ.

14. februar 1942 begynte navnet ‘’Armia Krajowa’’ oftest å bli brukt. Navn-symbol, et navn som dekker nesten hele den militære innsatsen til den polske undergrunnen.

Det ser ut til å være bare et navneskifte. Ingenting mer misvisende. For det første, var omdøpe fra ZWZ til AK en viktig politisk handling. Etablerte forbindelser mellom de polske og sovjetiske regjeringene etter første verdenskrig lovet ikke gode resultater for samarbeid. Sovjetenes manglende vilje til å danne den polske hæren i Sovjetunionen, uavhengig av innflytelsen fra sovjetiske myndigheter, var veldig synlig.

Omdøpe av ZWZ til Armia Krajowa hadde en symbolikk. Det viste tydelig at det var tre deler av de polske væpnede styrkene: Den polske hæren i Vesten, den polske hæren i Sovjetunionen og Armia Krajowa, hvor sistnevnte kjempet mest intensivt på den tiden. En annen grunn til navneendringen var prosessen med å forene alle underjordiske væpnede styrker i Polen.

Foreningsprosessen gikk imidlertid ganske treg. Det som sto i veien, var ambisjonene til individuelle organisasjonsledere og at dette ikke skulle være en politisk aksjon. For å understreke den apolitiske karakteren av den militære organisasjonen, sluttet den å være ZWZ, og ble til Armia Krajowa, en del av de polske væpnede styrker som kjempet for uavhengigheten av hjemlandet. Dette steget ga raskt konkrete resultater.

I 1942-1943 tok handlingen om å forene militær innsatsen i landet et stort skritt fremover. De største væpnede organisasjonene, underordnet regjeringen i Republikken Polen, men som opprettholdte uavhengighet, ble underordnet AKs kommandoene. Det var: den Nasjonale Militære Organisasjonen (NOW), de væpnede styrkene fra Stronnictwa Narodowego (SN) og Bataliony Chłopskie (BCh), den militære organisasjonen Stronnictwa Ludowego (SL). I tillegg hadde mindre organisasjoner underordnet seg. Armia Krajowas soldater skulle snart overstige 300 000.

Praktisk var de nesten hele den patriotiske delen av den polske nasjonen en del av Armia Krajowa. Takket være enhetens innsats var det mulig å planlegge veldig store militære prosjekter, som for eksempel aksjonen under kodenavnet ‘’Burza’’. Basert på hundretusener av frivillige soldater, ble det planlagt å gjenopprette de væpnede styrkene, som skulle fortsette den væpnede kampen som en vanlig hær. Navnet Armia Krajowa forente også mennesker etter dens formelle oppløsning.

Hvorfor erstattet navnet ‘’Armia Krajowa’’ Służbę Zwycięstwu Polski og Związek Walki Zbrojnej i et kollektivt minne? Ordet ‘’Armia’’ (hær) høres mer tydelig ut enn ‘’Służba’’ (tjeneste) og ‘’Związek’’(union). Det er mer militært, mer tydelig som propaganda og definitivt mer i tråd med virkeligheten. De underjordiske soldatene følte seg mer som soldater fra den underjordiske hæren enn medlemmer av en konspirasjons tjeneste eller union. Derfor er det viktig å huske datoen 14. februar 1942, den virkelige datoen da Armia Krajowa ble dannet.

Oppløsning og forfølgelse under kommunistisk okkupasjonsstyre

rediger

Armia Krajowa ble formelt oppløst 19. januar 1945 for å unngå borgerkrig i Polen og full krig med Sovjetunionen. Mange tidligere enheter i Armia Krajowa valgte likevel å fortsette motstanden mot de sovjetiske styrkene, og en stor del av organisasjonen ønsket fortsatt væpnet motstandskamp mot nye okkupanter. På grunn av sine bånd til den polske eksilregjeringen i London ble Armia Krajowa og den polske undergrunnsstaten oppfattet av Sovjetunionen som et viktig hinder for deres planer om å overta makten i Polen. Den ledende polske kommunisten Roman Zambrowski sa at Armia Krajowa måtte «utryddes».

Fra 1945 ble medlemmer av Armia Krajowa forfulgt av Sovjetregimet og polske kommunister. Rundt 50 000 tidligere soldater i Armia Krajowa ble sendte i sovjetiske Gulagleirer. Mange av de sentrale lederne fra Armia Krajowa ble dømt til døden i skueprosesser på slutten av 40-tallet og begynnelsen 50-tallet og henrettet. Flere ble arrestert etter at de meldte seg for kommunistmyndighetene etter falske løfter om amnesti. Forfølgelsen av Armia Krajowa var bare en liten del av den stalinistiske terroren i Polen på 40-50-tallet. Mellom 1944 og 1956 ble 2 millioner polakker arrestert av kommunistene, titusener henrettet og 6 millioner polakker (en tredjedel av den voksne befolkningen) klassifisert som «reaksjonære eller kriminelle elementer».

I et amnesti i 1956 ble 35 000 tidligere Armia Krajowa-soldater løslatt etter over ti år i kommunistisk fengsel. Deres forbrytelse var å ha kjempet for landet sitt under andre verdenskrig.

En del partisaner fortsatte motstandskampen mot sovjetiske okkupanter og holdt seg i skjul på landsbygda helt til 1960-tallet. Den siste AK-partisanen, Józef Franczak, ble drept i 1963. AK-partisanen Adam Boryczka, som hadde vært medlem av en britisk-trent etterretningsgruppe under andre verdenskrig, ble løslatt fra fengsel i 1967. Polske kommunistmyndigheter fortsatte etterforskning av tidligere AK-soldater helt til kommunistregimet falt.

I østblokken under kommunismen var det offisielle synet på Armia Krajowa negativt. Etter at Polen ble fritt og demokratisk i 1989-1990 har dette endret seg. Etter frigjøringen i 1989-1990 ble dommene mot AK-soldater erklært ugyldige. I det moderne, postkommunistiske Polen har det blitt oppført mange minnesmerker for Armia Krajowa.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «75 lat temu utworzono Armię Krajową». 14.02.2017. Besøkt 30.03.2019. 
  2. ^ a b c Davies 2005, s. 185.
  3. ^ Joes, Anthony James (2007). Urban Guerrilla Warfare. University Press of Kentucky. doi:10.2307/j.ctt2jckq0.4. 
  4. ^ Lukas, Richard C. (1975). «The Big Three and The Warsaw Uprising». Military Affairs. 39 (3): 129–135. ISSN 0026-3931. doi:10.2307/1986905. Besøkt 16. juni 2024. 
  5. ^ Schwonek, Matthew R (2006). «Kazimierz Sosnkowski as Commander in Chief: The Government-in-Exile and Polish Strategy, 1943-1944». The Journal of Military History (på engelsk). 70 (3): 743–780. ISSN 1543-7795. doi:10.1353/jmh.2006.0194. Besøkt 7. juli 2024. 
  6. ^ Davies 2005, s. 186.
  7. ^ Kay, Alex J. (2021). Empire of Destruction: A History of Nazi Mass Killing. Yale University Press. ISBN 978-0-300-23405-3. doi:10.2307/j.ctv1z9n1qs.21. 
  8. ^ Joes, Anthony James (2007). Urban Guerrilla Warfare. University Press of Kentucky. doi:10.2307/j.ctt2jckq0.4. 
  9. ^ a b Lukas, Richard C. (1975). «The Big Three and The Warsaw Uprising». Military Affairs. 39 (3): 129–135. ISSN 0026-3931. doi:10.2307/1986905. Besøkt 16. juni 2024. 
  10. ^ Schlesinger, Arthur (1967). «Origins of the Cold War». Foreign Affairs. 46 (1): 22–52. ISSN 0015-7120. doi:10.2307/20039280. Besøkt 17. juni 2024. 
  11. ^ Maddox, Robert James (1987). «Truman, Poland, and the Origins of the Cold War». Presidential Studies Quarterly. 1. 17: 27–41. ISSN 0360-4918. Besøkt 17. juni 2024. 
  12. ^ Borodziej, W. (2006). The Warsaw Uprising of 1944. Univ of Wisconsin Press.
  13. ^ Olsen, Per Erik (2017). Slaget om Warszawa 1944. Ares forl. ISBN 9788292938638. 
  14. ^ Schwonek, Matthew R (2006). «Kazimierz Sosnkowski as Commander in Chief: The Government-in-Exile and Polish Strategy, 1943-1944». The Journal of Military History (på engelsk). 70 (3): 743–780. ISSN 1543-7795. doi:10.1353/jmh.2006.0194. Besøkt 7. juli 2024. 
  15. ^ Blackwell, James W. (2011). «The Warsaw Uprising: The View from Lublin». The Slavonic and East European Review. 2. 89: 274–300. ISSN 0037-6795. doi:10.5699/slaveasteurorev2.89.2.0274. Besøkt 16. juni 2024. 
  16. ^ Lukas, Richard C. (1975). «The Big Three and The Warsaw Uprising». Military Affairs. 39 (3): 129–135. ISSN 0026-3931. doi:10.2307/1986905. Besøkt 16. juni 2024. 
  17. ^ Joes, Anthony James (2007). Urban Guerrilla Warfare. University Press of Kentucky. doi:10.2307/j.ctt2jckq0.4. 
  18. ^ Davies 2005, s. 196.
  19. ^ Davies 2005, s. 197.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Armia_Krajowa&oldid=24557556»