Den gode hyrde

Den gode hyrde er en perikope man finner i Johannesevangeliet i Bibelen ^[1] hvor Jesus blir fremstilt som den gode hyrden som ofrer livet for sauene sine. Lignende bildebruk finner man i Salme 23 i Salmene i Bibelens gamle testamente. Bildet av den gode hyrde blir brukt i alle de fire evangeliene for å referere til Jesus som ikke vil miste noen av sauene sine.

Den gode hyrd malt av Jean-Baptiste de Champaigne.

Konteksten rundt historien om den gode hyrde (Johannesevangeliet 9:35-41 og 10:22-30) viser at folk rundt Jesus forstod at han mente han var Gud. Bibelforskeren Donald Guthrie mener at jødenes reaksjon, som var å plukke opp steiner for å steine ham, viser at de forstod at Jesus viste til sin egen guddom.

Tidlig kristen kunst

Jesus som den gode hyrde.^[2]

Den gode hyrd

Bildet av den gode hyrde er den mest vanlige fremstillingen av Jesus funnet i katakombene i Roma, fra perioden før den kristne kunsten kunne bli mer eksplisitt. Bildet viser en ung mann som bærer et lam på skuldrene sine, og var lånt fra den eldre kriforos-kulten. Av de flyttbare statuene er dem mest kjente nå i Pio Cristiano Museum i Vatikanet, og det er umulig å si om denne egentlig ble laget for å fremstille Jesus. Bildet ble brukt også i århundrene etter at den kristne kunsten ble lovlig i 313. I begynnelsen var bildet sannsynligvis ikke forstått som et portrett, men som et symbol, på linje med andre som ble brukt av de tidlige kristne,^[3] og i noen tilfeller kan det også ha vært et bilde som skulle vise til Hermas' hyrde, et populært kristent skrift i det andre århundret.^[4]^[5] På 400-tallet fikk figuren på bildet mer trekk fra den vanlige fremstillingen av Jesus, og det fikk etterhvert også glorie og fin kappe.^[6]. Bilder av den gode hyrde hadde ofte med en sau som ble båret på skuldrene, hentet fra lignelsen om den bortkomne sauen i Lukasevangeliet.^[7]

Lignelse eller metafor?

Sen romersk marmorkopi av kriforos.

Forfattere som Barbara Reid, Arland Hultgren og Donald Griggs kommenterer at «parables are noticeably absent from the Gospel of John». (Lignelser er bemerkelsesverdig fraværende i Johannesevangeliet.)^[8]^[9]^[10] Ifølge Catholic Encyclopedias artikkel om lignelser^[11] er det ingen lignelser i Johannesevangeliet, og Encyclopædia Britannicas artikkel om Johannesevangeliet sier at Jesu lære i evangeliet ikke inneholder noen lignelser, men tre allegorier.^[12] Disse kildene antyder at bildet bedre kan skildres som en metafor enn en lignelse.

Hedensk symbolikk

I den gamle greske kriforos-kulten (Κριοφόρος), er «vær-bæreren» en figur som brukes i forbindelse med ofringen av en vær. Dette blir en epitet til Hermes: Hermes Krioforos.

I to-dimensjonal kunst blir Hermes Krioforos omformet til Kristus-figuren som bærer et lam og går blant sauene sine: «Thus we find philosophers holding scrolls or a Hermes Kriophoros which can be turned into Christ giving the Law (Traditio Legis) and the Good Shepherd respectively».^[13] Den gode hyrde er et vanlig motiv i katakombene i Roma og i relieffer på sarkofager, plasser der kristne og hedenske motiver ofte er kombinert og sikker identifikasjon av motivene dermed er vanskelig.

Galleri

Den gode hyrde, ca. 300, på Pio Cristiano Museum i Vatikanet.
I Priskillakatakomben i Roma.
Bilde fra Diokletians termer.
Fra Mausoleo di Galla Placidia i Ravenna.
Glassmaleri fra det 20. århundret. (Australia)

Referanser

^ Nettbibelen: Johannesevangeliet 10:1-21^{[død lenke]}
^ Grabard, Andre: Christian iconography, a study of its origins, ISBN 0-691-01830-8: «The figure (...) is an allegory of Christ as the shepherd»
^ Eduard Syndicus; Early Christian Art; s. 21-3, Burns & Oates, London, 1962
^ Jensen, Robin M. (Oktober 2002): «The Two Faces of Jesus», Bible Review, 17.8
^ Jensen, Robin M. (2000): Understanding Early Christian Art, Routledge
^ Syndicus, 130-131
^ Lowrie, Walter (1947): Art in the Early Church, Pantheon Books, ISBN 1-4067-5291-6, s. 69.
^ Reid, Barbara (2001): Parables for Preachers. ISBN 0-8146-2550-9 s. 3
^ Hultgren, Arland J. (2002): The Parables of Jesus. ISBN 0-8028-6077-X. s. 2
^ Griggs, Donald L. (2003): The Bible from scratch, ISBN 0-664-22577-2. s. 52
^ «Parables», Catholic Encyclopedia
^ «Gospel of St. John» Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica 1911
^ Peter and Linda Murray, The Oxford Companion to Classical Art and architecture, s. 475.

Eksterne lenker

(en) Jesus Christ as the Good Shepherd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Shepherd», Holman Bible Dictionary, for andre bibelske referanser

[1] Nettbibelen: Johannesevangeliet 10:1-21^{[død lenke]}

[2] Grabard, Andre: Christian iconography, a study of its origins, ISBN 0-691-01830-8: «The figure (...) is an allegory of Christ as the shepherd»

[3] Eduard Syndicus; Early Christian Art; s. 21-3, Burns & Oates, London, 1962

[4] Jensen, Robin M. (Oktober 2002): «The Two Faces of Jesus», Bible Review, 17.8

[5] Jensen, Robin M. (2000): Understanding Early Christian Art, Routledge

[6] Syndicus, 130-131

[7] Lowrie, Walter (1947): Art in the Early Church, Pantheon Books, ISBN 1-4067-5291-6, s. 69.

[8] Reid, Barbara (2001): Parables for Preachers. ISBN 0-8146-2550-9 s. 3

[9] Hultgren, Arland J. (2002): The Parables of Jesus. ISBN 0-8028-6077-X. s. 2

[10] Griggs, Donald L. (2003): The Bible from scratch, ISBN 0-664-22577-2. s. 52

[11] «Parables», Catholic Encyclopedia

[12] «Gospel of St. John» Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica 1911

[13] Peter and Linda Murray, The Oxford Companion to Classical Art and architecture, s. 475.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]