Deilig er jorden

for den norske TV-serien med samme navn se Deilig er jorden (TV-serie)

«Deilig er jorden» er en julesalme, opprinnelig en folkemelodi nedtegnet i Münster i 1677 under tittelen «Schönster Herr Jesu, Herrscher alle Herren» (= Skjønneste herr Jesus, hersker over alle herrer).^[1] I Norge forbindes salmen med jul, mens den i Sverige er mer generell.^[2]

Den dukket opp i von Fallerslebens samling av schlesiske folkesanger i Breslau i 1842. Et tysk kirkeblad presenterte den som ein altes Kreuzbrüderlied (= en gammel korsfarersang). I Dansk Kirketidende fikk den omtale 8. september 1850 av pastor J.F. Fenger, som oppfordret sin venn B.S. Ingemann til å skrive «nogle gode danske ord til denne vidunderlige melodi». Det gjorde Ingemann.^[3] Ingemann skrev to andre julesanger «Glade jul» og «Julen har velsignet bud».^[4] Jørgen Henrik Hegermann Brochmann skrev «Herligste Jesus, Alle herrers Herre» som lå nærmere den tyske originalen enn Ingemanns.^[5]

«Deilig er jorden» synges ofte i begravelser (særlig «ved graven»)^[6] og ble fremført i Ingemanns egen begravelse. Ingemanns tittel var «Pilgrimssang», mens «Deilig er jorden» er første linje. Ingemann dempet det kristne budskapet i sin versjon. Han var rystet over den brutale treårskrigen mellom Danmark og Preussen, og skrev teksten på bakgrunn av slaget på Isted Hede.^[7] Nettavisen kåret den i 2022 til den nest beste av alle julesanger, forbigått av Fairytale of New York.^[8]

Landstad kjente utvilsomt til «Deilig er jorden», men ville ikke ha den i sin salmebok. Først i hans reviderte salmebok fra 1924 fikk «Deilig er jorden» bli med, som én av åtte Ingemann-salmer.^[9]^[10]

Julekonserter blir tradisjonelt ofte avsluttet med denne salmen.

Dagens melodi fra Schlesien 1842

Opprinnelig melodi fra Münster 1677

Sangen ble gjendiktet til nynorsk av Gunnar Torgeirsson Rysstad med «Fager er jordi» som første linje,^[5] og utgitt i Syn og Segn i 1900.^[4] Siden kom den inn i Nynorsk salmebok. Den er også gjendiktet til nordsamisk og bokmål.

Norsk-amerikaneren F. Melius Christiansen skrev et korrarrangement til den. Engelsk tittel er «Fairest Lord Jesus» eller «Beautiful Savior».

En ny gjendiktning skapte diskusjon i 2012 da Humanist Forlag kom med Tore Sivertsens versjon i boka Når nettene blir lange.^[11]

Tekst

Tysk (folkesalme fra Schlesien)	Dansk (B.S. Ingemann (1850))	Nynorsk (gjendiktet av Gunnar T. Rysstad (1900))	Bokmål (oversatt fra dansk)	Finsk (Hilja Haahti (1903))
Schönster Herr Jesu, Schöpfer aller Dinge, Gottes und Marien Sohn! Dich will ich lieben, Dich will ich ehren, Meiner Seelen Freud und Wonn.	Deilig er Jorden! Prægtig er Guds Himmel! Skjøn er Sjælens Pilgrimsgang! Gjennem de favre Riger paa Jorden Gaae vi til Paradis med Sang!	Fager er jordi, herleg er Guds himmel, Glade gjeng sjelene pilgrimsgong. Gjenom dei fagre rike paa jordi Gjeng me til paradis med song.	Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, Skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker på jorden Går vi til paradis med sang.	Maa on niin kaunis, kirkas Luojan taivas, ihana on sielujen toiviotie. Maailman kautta kuljemme laulain, taivasta kohti matka vie.
Alle die Schönheit Himmels und der Erden Ist gefaßt in dir allein. Keiner soll immer Lieber mir werden Als du, schönster Jesus mein!	Tider skal komme, Tider skal henrulle, Slægt skal følge Slægters Gang — Aldrig forstummer Tonen fra Himlen, Sjælenes glade Pilgrimssang!	Tider skal koma, tider burt skal kverva, Ætt skal fylgja ættarrad. Aldri skal tagna tonen fraa himlen, Sjeli sitt glade pilgrimskvad.	Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang, aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.	Kiitävi aika, vierähtävät vuodet, miespolvet vaipuvat unholaan. Kirkasna aina sielujen laulun taivainen sointu säilyy vaan.
Schön ist die Sonne, Schön ist der Mond, Schön sind die Sterne allzumal: Jesus ist feiner, Jesus ist reiner Als die Engel im Himmelssaal.	Englene sang den Først for Markens Hyrder; Skjønt fra Sjæl til Sjæl det lød: Fred over Jorden! Menneske! fryd Dig! Os er en evig Frelser fød!	Englane song det fyrst for hyrdingflokken, Vent det tona for sjeli mødd: Fred yver jordi, menneske, gled deg, Oss er ein evig Frelsar fødd!	Englene sang den først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født!	Enkelit ensin paimenille lauloi, sielusta sieluhun kaiku soi: Kunnia Herran, maassa nyt rauha, kun Jeesus meille armon toi.
Schön sind die Blumen, Schöner sind die Menschen In der frischen Jugendzeit; Sie müssen sterben, Müssen verderben: Jesus lebt in Ewigkeit.
Alle die Schönheit Himmels und der Erden ist gefasst in dir allein. Nichts soll mir werden lieber auf Erden als du, liebster Jesu mein.

Innspillinger (i utvalg)

Halfdan Rode med orgel. Innspilt i Kristiania sent i 1906. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-82444.
Nationalteatrets kor (med orgel og klokker). Innspilt i Kristiania 1. september 1913. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 284759 og Gramophone X 1470.
Albert Westwang. Utgitt på den akustiske 78-platen Pathé 17389.
Operasanger Erik Jansson med orgel. Innspilt i Kristiania i november 1919. Utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78059.
Stryke-kvintett «Harmony». Innspilt i oktober 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon B 41160^[12]
Theodor Andersen med Walfred Andersens orkester. Innspilt i Oslo i november 1937. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8118
KFUM-koret «SELA», Oslo Dir.: Dag Kristoffersen. Arr.: Lars Søraas. Utgitt på 78-platen Musica A 3089.
Aase Nordmo Løvberg, sang med Robert Levins orkester. Arr.: Robert Levin. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3235 i 1952 og EP-platen His Master's Voice 7EGN 24.
Sølvguttene med orgel (Dagfinn Moe), dir: Torstein Grythe. Arr.: P. Steenberg. Innspilt 14. mai 1954. Utgitt på 78-platen Columbia GN 1501 og på LP-platen Glade jul (Odeon MOCN 1001)
Olavsguttene. Dir.: Ragnvald Bjarne. Innspilt 8. november 1960. Utgitt på EP-platen Olavsguttene synger julen inn. Singing boys of Norway (Odeon GEON 47).
Valens Solistkor med orgel av Ferdinand Knudsen Dir.: Sverre Valen. Innspilt i Sandefjord 21. juni 1965. Utgitt på EP-platen Deilig er jorden (His Master's Voice EGN 59).
Olav Werner med Hermund Tronvik, orgel, «Dereux» Kirkeorgel. Innspilt 2. november 1965. Utgitt på EP-platen Julens budskap i ord og toner (Odeon GEON 79).
Valens Solistkor. Arr.: M. Wegelius. Det er usikkert om dette er en nyinnspilling fra Sandefjord kirke 22. mai 1967 eller innspillingen fra 21. juni 1965. Utgitt på LP-platen His Master's Voice SNCLP 101.
Nidarosdomens Guttekor på Frelsesarmeens Juleplate 2004
Sølvguttene synger julen inn 2015, tilgjengelig for avspilling fra NRK ^[13]

Referanser

^ Rolf Tofte: «Julesangen som ble helårssalme», Bergens Tidende 24. desember 2000
^ Holter, Stig Wernø (22. august 2023). «Deilig er jorden». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. desember 2023.
^ https://www.kristeligt-dagblad.dk/debat/den-mest-populære-julesalme
^ ^a ^b Oddgeir Bruaset (2020). Stille natt. Vigmostad Bjørke. ISBN 9788241934056.
^ ^a ^b Stene, John (1933). Vår evangeliske salmeskatt. no: Lutherstiftelsen.
^ «Mest brukte salmer ved begravelse og bisettelse». Snåsa menighetsråd. 30. mars 2021. Besøkt 27. desember 2023.
^ Rem, Håvard: «Ein song for urolege tider», Dag og Tid, 23. desember 2016, s. 25.
^ Wilhelmsen, Pål Nisja (15. desember 2022). «De 100 beste julesangene». Nettavisen (på norsk). Besøkt 27. desember 2023.
^ Rolf Tofte: «Julesangen som ble helårssalme», Bergens Tidende 24. desember 2000
^ Danske salmer. no: Cappelen. 1960.
^ https://www.nrk.no/kultur/avkristner--_deilig-er-jorden_-1.10843699
^ Stryke-kvartett "Harmony": Deilig er jorden (Parlophon B 41160, 78-plate)
^ Deilig er Jorden, Sølvguttene synger julen inn 2015, NRK

Kilder

«Fager er jordi» i Aasentunet
«Pilgrimssang» i Kalliope
Aud Norgaard Nyhus, «Denne salmen er jeg glad i», Biri Menighetsbudet Nr. 1/04

Eksterne lenker

Norsk tekst til «Deilig er jorden» på Wikisource

[1] Rolf Tofte: «Julesangen som ble helårssalme», Bergens Tidende 24. desember 2000

[2] Holter, Stig Wernø (22. august 2023). «Deilig er jorden». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. desember 2023.

[3] ttps://www.kristeligt-dagblad.dk/debat/den-mest-populære-julesalme

[:1-4] Oddgeir Bruaset (2020). Stille natt. Vigmostad Bjørke. ISBN 9788241934056.

[:0-5] Stene, John (1933). Vår evangeliske salmeskatt. no: Lutherstiftelsen.

[6] «Mest brukte salmer ved begravelse og bisettelse». Snåsa menighetsråd. 30. mars 2021. Besøkt 27. desember 2023.

[7] Rem, Håvard: «Ein song for urolege tider», Dag og Tid, 23. desember 2016, s. 25.

[8] Wilhelmsen, Pål Nisja (15. desember 2022). «De 100 beste julesangene». Nettavisen (på norsk). Besøkt 27. desember 2023.

[9] Rolf Tofte: «Julesangen som ble helårssalme», Bergens Tidende 24. desember 2000

[10] Danske salmer. no: Cappelen. 1960.

[11] ttps://www.nrk.no/kultur/avkristner--_deilig-er-jorden_-1.10843699

[12] Stryke-kvartett "Harmony": Deilig er jorden (Parlophon B 41160, 78-plate)

[13] Deilig er Jorden, Sølvguttene synger julen inn 2015, NRK

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]