Buss (datakommunikasjon)

Buss er innen informatikken et begrep som betegner en serie med parallelle ledninger, det vil si forbindelsene som gjør det mulig for komponentene i en datamaskin (et kretskort) å kommunisere med hverandre.^[1] Det skilles mellom databusser, adressebusser og kontrollbusser.^[2]

Databuss

Databuss er forbindelsene mellom prosessoren og de ulike enhetene i en datamaskin. Den består av enkeltledere på hovedkortet som forbinder alle delene i datamaskinen som skal sende fra seg eller ta imot data.

Meningen med denne er at den skal overføre data i en datamaskin, f.eks. mellom internminnet, utvidelseskortene, kommunikasjonsporter, diskettstasjon, harddisk, CD-ROM, skjermkort og prosessoren.

Bredden på databussen forteller hvor mange databits som kan overføres på én gang. En 32-bits databuss kan altså overføre 32 bits, (4 bytes), på en takt av klokkefrekvensen og har 32 parallelle ledere. Alle enhetene i maskinen må da kunne kobles til 32-bits databuss. Noen hovedkort har riktignok ekspansjonskortplasser med en konverter som kan brukes av kort med smalere buss, for eksempel 8-bits kort i en 16 bits maskin.

Databussene ligger på hovedkortet og gjennom disse blir da all informasjon og data du behandler på din datamaskin sendt rundt til de enkelte enhetene som er koblet til hovedkortet med full databuss. På eldre datamaskiner var det parallellport som kunne koble alle lederne i databussen til andre enheter, for eksempel en skriver.

Adressebuss

Adressebuss er betegnelsen på en buss som benyttes til å spesifisere en fysisk adresse. En mikroprosessor eller en mikrokontroller som benytter direkte minnetilgang, bruker adressebussen til å spesifisere lokasjonen til et sted i dataminnet som den skal lese eller skrive til.^[1]^[2]

Adressebussens bredde bestemmer den maksimale mengden med dataminne i en datamaskin. Et system med 32-biter adressebuss kan adressere 2³² = 4,294,967,296 = 4 Gigabyte minne.

Kontrollbuss

Kontrollbussen er en samling kontrollinjer som styrer forskjellige funksjoner på bussen.

UART enhet

Kommunikasjonsportene har en UART enhet (Universal asynchronous receive and transmit unit) som tar imot tegn (8bits bytes) fra databussen der en takt i databussen gir like mange bits som bredden av databussen. En seriell port sender disse tegnene ut i rekkefølge. Dette kan sammenlignes med en 16-filers motorvei der trafikken skal sendes videre i en fil. En melding inn på UART enheten kan sees som ett felt som fortsetter som en 16-filers motorvei. Minnet i UART brikken må kunne lagre all informasjonen i meldingen for omdanningen fra 1 fil til 16 filer eller omvendt.

Enheten kan sende signal om at den er klar til å ta imot mer på en annen leder, DTR, (data terminal ready).

Referanser

^ ^a ^b Haugene, Odd (1986). «Buss-forbindelser». Mikroprosessoren : generell innføring. Rud: NKI. s. 60. ISBN 8256217782.
^ ^a ^b Brander, Göran (1984). «Digital feilsøking med logikk-analysatoren». Digital feilsøking på kretser og mikroprosessorer. [Oslo]: Yrkesopplæring. s. 66. ISBN 8258503367. «Mikroprosessoren kommuniserer med omkringliggende komponenter ved hjelp av en adressebuss, en databuss og en kontrollbuss.»

[:0-1] Haugene, Odd (1986). «Buss-forbindelser». Mikroprosessoren : generell innføring. Rud: NKI. s. 60. ISBN 8256217782.

[:1-2] Brander, Göran (1984). «Digital feilsøking med logikk-analysatoren». Digital feilsøking på kretser og mikroprosessorer. [Oslo]: Yrkesopplæring. s. 66. ISBN 8258503367. «Mikroprosessoren kommuniserer med omkringliggende komponenter ved hjelp av en adressebuss, en databuss og en kontrollbuss.»

[1]

[2]