Dagmar Abrahamsen

Dagmar Nikoline Helene Abrahamsen (1901–1997) var en norsk telegrafist og motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med å motta og spre nyheter fra illegale radiosendinger, noe som bidro til å holde motstandsånden oppe i den okkuperte byen Narvik.

Dagmar Abrahamsen
Født		2. sep. 1901 Ankenes
Død		1. okt. 1997 (96 år) Oslo
Beskjeftigelse		Telegrafist, motstandskjemper
Nasjonalitet		Norge

Tidlig liv og utdanning

Dagmar Abrahamsen ble født i Ankenes i Nordland fylke og tilbrakte barndommen i Tyttebærvika, like nord for Narvik. Hun viste tidlig interesse for kommunikasjonsteknologi, og dette førte henne til telegrafskolen i Tromsø. Her fullførte hun sin utdanning i en alder av 19 år. Hennes karriere startet som telegrafbestyrer i Bø i Vesterålen i 1932, og i 1936 ble hun ansatt som fullmektig ved telegrafen i Narvik.

Karrieren i Narvik

I Narvik flyttet Abrahamsen flere ganger mellom ulike adresser i Håreks gate, før hun på slutten av 1940 flyttet inn i en leilighet i Telegrafbygget. Hennes posisjon ga henne både en unik tilgang til kommunikasjonslinjer og et sentralt ståsted i byen, noe som skulle bli avgjørende i årene som fulgte.

Motstandsarbeid under andre verdenskrig

Da tyskerne okkuperte Norge, ble det utstedt strenge forbud mot å lytte til utenlandske radiokanaler, og i september 1941 ble alle private radioapparater beordret inndratt. Abrahamsen klarte imidlertid å beholde et radioapparat ved å levere inn et annet, identisk apparat. Dette radioapparatet ble hennes viktigste verktøy i motstandskampen, da hun brukte det til å lytte til radiosendinger fra London.

Sammen med en liten gruppe medhjelpere begynte hun å skrive ned viktige nyheter og distribuere dem på gjennomslagspapir, kjent som "gjennomslagsaviser". Disse avisene ble snart en viktig kilde til pålitelig informasjon for befolkningen i Narvik, som sultet etter nyheter om krigens gang og situasjonen utenfor den tysk-okkuperte Norge.

Involvert i XU-201

I 1942 ble Abrahamsen og hennes nyhetsgruppe en del av den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU-201, ledet av reservelege Finn B. Tornøe. Organisasjonen samlet inn og distribuerte viktig informasjon som bidro til motstandskampen mot tyskerne. Abrahamsen tok store risikoer ved å fortsette sitt arbeid etter at Reichskommissar Terboven i oktober 1942 innførte dødsstraff for lytting til fiendtlig radio og distribusjon av illegale aviser.

For å beskytte seg selv og sine medhjelpere, begynte Abrahamsen å håndtere transkriberingen av radiosendingene alene. På tross av faren, vokste etterspørselen etter hennes "gjennomslagsaviser", og hun utvidet produksjonen fra åtte til hele 46 eksemplarer per dag. Radioen hun brukte ble skjult i en koffertlignende innretning, og hun klarte å unngå å bli avslørt da Gestapo forsøkte å peile den inn.

Frigjøringen og senere liv

Den siste utgaven av "gjennomslagsavisene" ble distribuert 8. mai 1945, samme dag som Tyskland kapitulerte. Abrahamsens innsats gjennom krigsårene ble høyt verdsatt, og som takk for sitt bidrag fikk hun telegrafbygget i Narvik som gave fra den norske regjeringen. I 1953 fikk hun bygget revet og gjenoppbygget som et større hus i Taraldvik, hvor hun selv bodde i andre etasje og leide ut resten av boligen.

Dagmar Abrahamsen forble ugift og barnløs, og valgte i 1979 å flytte til Oslo, hvor hun bodde frem til sin død i 1997, 96 år gammel. Hennes liv og innsats under krigen er et viktig vitnesbyrd om den skjulte kampen mot okkupasjonsmakten og bidraget fra enkeltpersoner som våget å stå imot.