D’Hondts metode

D'Hondts metode er en metode for å fordele mandater ved ulike former for valg. Metoden er oppkalt etter belgieren Victor d'Hondt (1841–1901). Norske formannskap og fylkesutvalg som velges med forholdstallsvalg, bruker d'Hondts metode. Danmark, Finland, Island, Brasil, Japan, Spania og Sveits er blant mange land som bruker d'Hondts metode ved nasjonale valg. Ved stortingsvalgene i Norge ble metoden brukt fra 1919 til 1949.

Eksempel

Metoden er, i likhet med Sainte-Laguës metode, en divisormetode, men er ikke fullt så proporsjonal som denne. De to metodene har ulike divisorer. Etter at alle stemmene er blitt telt opp, blir suksessive kvotienter regnet ut for hver liste. Formelen for kvotienten er ${\frac {V}{s+1}}$, der V er det totale antall stemmer partiet har fått, og s er antallet seter partiet har fått så langt. Det partiet som nå har den høyeste kvotienten får neste sete, og dette partiets kvotient blir kalkulert på nytt, siden de nå har et nytt antall seter så langt. Delingstallene blir derfor først 1, så 2, 3, 4, 5 og så videre. Prosessen fortsetter til alle seter er blitt delt ut.

Under ser vi et eksempel på hvordan dette kan foregå i praksis. Samme eksempel er brukt i artikkelen om St. Laguës metode, så man kan se hvordan samme stemmefordeling kan gi ulikt resultat avhengig av valgordning.

	Parti A	Parti B	Parti C	Parti D	Parti E
Stemmer	340,000	280,000	160,000	60,000	15,000
Sete 1	340,000	280,000	160,000	60,000	15,000
Sete 2	170,000	280,000	160,000	60,000	15,000
Sete 3	170,000	140,000	160,000	60,000	15,000
Sete 4	113,333	140,000	160,000	60,000	15,000
Sete 5	113,333	140,000	80,000	60,000	15,000
Sete 6	113,333	93,333	80,000	60,000	15,000
Sete 7	85,000	93,333	80,000	60,000	15,000
Totalt antall plasser	3	3	1	0	0