Cornwall
- Denne artikkelen handler om grevskapet Cornwall i England. Se også Cornwall (andre betydninger):
Cornwall
Vist i England
| Status: | Seremonielt og (mindre) administrativt grevskap |
|---|---|
| Region: | Sørvest-England |
| Adm. senter: | Truro |
| Areal: -Totalt: |
3 563 km² |
| Befolkning: -Totalt: -Tetthet: -Adm. areal: |
513 527 (2002) 143/km² 506 250 (2002) |
| ISO 3166-2: | GB-CON |
| ONS-kode: | 15 |
| NUTS 3: | UKK30 |
Cornwall (kornisk: Kernow) er et grevskap i sørvestlige England. Det består av den halvøya vest for elven Tamar, og grenser mot Devon. Scillyøyene regnes også som del av det seremonielle grevskapet, men er en enhetlig myndighet (unitary authority). Grevskapet grenser i nord og vest mot Det keltiske havet,[1][2] i sør mot Den engelske kanal, i øst av grevskapet Devon over elven Tamar som utgjør grensen mellom dem. Cornwall er den sørvestligste spissen av Storbritannias sørvestlige region. Enden eller spissen som ligger på halvøya Penwith, er det vestligste punktet på det britiske fastlandet: Land's End.[3] Det sørligste punktet er Lizard Point.
Cornwall har en befolkning på rundt 556 000 mennesker (2017) og dekker et areal på 3 563 km2.[4][5][6][7] Det administrative sentrum i Cornwall, og den eneste byen, er Truro.
Hertugdømmet Cornwall er et historisk område, men eksisterer fortsatt på papiret, da kongelige eiendommer i Cornwall (omkring 2 % av arealet; i tillegg noen områder andre steder i Storbritannia) administreres under hertugdømmet. Monarkens eldste sønn blir automatisk hertug av Cornwall ved fødselen eller ved farens eller morens tiltredelse til tronen.
Kornisk identitet
rediger
Cornwall har i uminnelig tid hatt en egen kultur, identitet og eget språk. Forholdet til resten av Storbritannia er i enkelte spørsmål uklart; det har for eksempel vært en strid omkring eiendomsretten til havområdet utenfor Cornwall.
En betydelig minoritet i Cornwall anser området som en egen nasjon, og hevder at det er tvil omkring den konstitusjonelle tilstand i forhold til Storbritannia. Dette er ikke akseptert internasjonalt eller av britiske myndigheter. Det finnes to politiske partier som arbeider for kornisk selvstendighet: Mebyon Kernow og Det korniske nasjonalistparti. Cornwall Council betrakter Cornwalls unike kulturarv og egenart som noe av de fremste verdiene for området. De betrakter Cornwalls språk, landskap, keltiske identitet, politiske historie, bosetningsmønster, maritime tradisjon, industrielle arv, og ikkekonformistiske protestantistiske tradisjon som de trekk som utgjør dets særskilte kultur.[8] Den 24. april 2014 ble det annonsert at det korniske folk har blitt gitt minoritetsstatus under EUs rammer for beskyttelse av nasjonale minoriteter.[9]
Kornisk er et keltisk språk, nært beslektet med walisisk og bretonsk. Det regnes som et levende språk inntil 1777, da Dolly Pentreath døde. Ifølge forskere var hun den siste som hadde språket som eneste språk. Andre forskere bestrider dette. I 1904 ga Henry Jenner ut boken Håndbok i det korniske språk, som førte til fornyet interesse for språket. Det har siden blitt gjort store innsatser for å gjenopplive det. Man regner med at omkring 2 000 mennesker snakker språket, hvorav ca. 200 snakker det helt flytende; disse snakker også enten bretonsk eller walisisk. Det har i nyere tid blitt anerkjent av den britiske regjeringen som minoritetsspråk.
Keltisk kristendom sto lenge sterkt i Cornwall, og mange korniske helgener har gitt navn til kirker og steder, og minnes i legender. Det er en diskusjon om hvorvidt det er Erkeengelen Mikael, St. Petroc eller St. Piran som er områdets vernehelgen. St. Piran er den mest populære, og hans emblem, et hvitt kors på svart bakgrunn, brukes som Cornwalls flagg. Hans minnedag, 5. mars, feires over hele verden av folk med bakgrunn fra Cornwall. Flagget ble først brukt av selvstendighetspartiene, men har etterhvert blitt allment akseptert som et symbol for Cornwall, og brukes blant annet av firmaer som ønsker å vise sin tilhørighet til området.
Cornwall har en rik folkemusikktradisjon, nært knyttet til annen keltisk musikk. De har også idretter som har overlevd fra middelalderen, som kornisk hurling og en særegen form for bryting. Korniske artister deltar ofte på inter-keltiske festivaler.
Historie
rediger
Det moderne engelske navnet kommer fra stammen Cornovii sammensatt med det angelsaksiske ordet wealas, som betyr «fremmede». Wealas er også opphavet til navnet Wales. På kornisk heter grevskapet Kernow (alternativt Curnow), en form som har fått en renessanse.
Cornwall var en av de viktigste tinnprodusenter i antikken, og forsynte middelhavsområdet med metallet. Man mener at korniske eksperter på gruvedrift på et tidspunkt var verdens dyktigste. Da tinngruvene begynte å gå tomme emigrerte mange til Nord- og Sør-Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika, hvor man trengte gruveteknikere. Mange av de engelske faguttrykkene innen gruvedrift kommer fra kornisk.
Etter at gruvedriften, sammen med jordbruk og fiske, ble mindre lønnsomt, har turisme vært en av de viktigste næringsveier. Svært mange tilreisende blir trukket til det vakre kystlandskapet. Like fullt er Cornwall en av de fattigste regioner i Storbritannia, og EU gir overføringer til utvikling av infrastrukturen.
Referanser
rediger- ^ International Hydrographic Organization
- ^ Hogan, C. Michael (2011): «Celtic Sea» i: Saundry, P.; Cleveland, C., red.: Encyclopedia of Earth. National Council for Science and the /environment. Washington DC.
- ^ «Lands End» Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine., Visit Cornwall
- ^ «Population Estimates for UK, England and Wales, Scotland and Northern Ireland, Mid-2016», Office for National Statistics. 22. juni 2017.
- ^ «UK Standard Area Measurements (SAM)» Arkivert 25. juli 2011 hos Wayback Machine. (ZIP). National Statistics Online. Office for National Statistics. Juli 2007.
- ^ Office for National Statistics, Key Figures for 2011 Census: Key Statistics
- ^ «Data from the 2011 Census (Office for National Statistics)», Cornwall Council. Arkivert fra originalen den 3. desember 2013.
- ^ «Cornwall Council – part three» Arkivert 28. mai 2021 hos Wayback Machine., Cornwall Council 18. mars 2010.
- ^ «Cornish people granted minority status within UK», BBC. 24. april 2014.
Litteratur
rediger- Clegg, David (2005): Cornwall & the Isles of Scilly: the complete guide (2. utg.). Leicester: Matador. ISBN 1-904744-99-0.
- Halliday, Frank Ernest (1959): A History of Cornwall. London: Gerald Duckworth. ISBN 0-7551-0817-5. 2. utgave ble utgitt i 2001 av House of Stratus, Thirsk: den opprinnelige teksten hadde nye illustrasjoner og et etterord av Hallidays sønn.
- Payton, Philip (2004): Cornwall: A History (2. utg.). Fowey: Cornwall Editions Ltd. ISBN 1-904880-00-2.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Cornwall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cornwall – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
