Clipperton
Clipperton (fransk Île Clipperton eller Île de la Passion) er en ubebodd korallatoll i Stillehavet, sørvest for Mexico og vest for Costa Rica. Den tilhører Frankrike.
| Clipperton Île de Clipperton île de la Passion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet, sørvest for Mexico og vest for Costa Rica | ||
| Øygruppe / del av | Frankrikes oversjøiske territorier | ||
| Areal | 2 km² | ||
| Høyeste punkt | Rocher Clipperton (29 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Frankrike | ||
| Forvaltes av | Høykommissæren i Fransk Polynesia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | Ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Clipperton 10°18′00″N 109°13′00″V | |||
Øya har ingen permanente innbyggere. Det finnes en kort flystripe, samt ruinene av et fyrtårn fra det 19. århundre.
En økonomisk sone på 425 220 km² omgir Clipperton.[1]
Historie
redigerClipperton ble tatt i besittelse av Frankrike i 1858.[2] Mexico bestred kravet og støttet forsøk på kolonisering, som mislykkes. Frankrike og Mexico ble enig om å la Italia løse saken ved voldgift og i 1931 falt saken ut til Frankrikes fordel.[3]
Administrasjon
redigerEtter lov av 2007 er Clipperton direkte underlagt den franske regjeringen, med ministeren for oversjøiske saker som ansvarlig statsråd.[4] I 2008 ble ansvaret for forvaltningen av Clipperton delegert til høykommissæren i Fransk Polynesia.[5]
Naturgeografi
redigerLandarealet er på 2 km², lagunen dekker en flate på 4 km².[1] Øya har et tropisk havklima, med gjennomsnittstemperaturer mellom 20–32 grader Celcius.
Lagunen har en gjennomsnittlig dybde på fem meter, dypeste punkt er 34 meter.[1] Den har brakkvann.[1] Atollen er lukket og lagunen har ikke passasje til havet, men ved kraftig vind og høye bølger trenger havvann inn i lagunen der atollen er lav.[2] I lagunen vokser sjøgras, særlig Ruppia maritima. Lagunen tilføres stadig guano og er utsatt for overgjødsling.[1]
Landet mellom havet og lagunen er 45 til 400 meter bredt. Atollen er for det meste lav med en høyde på fire meter over havet, men på ett punkt, Rocher Clipperton i sørøst, når den 29 moh.[1]
Atollen har dårlig jordsmonn og opprinnelig sparsom vegetasjon. Dyrelivet domineres av mengder av landkrabben Gecarcinus planatus og fugl. Clipperton har elleve millioner landkrabber og 35 000 fugler.[1] Miljøet har vært påvirket av menneskelig virksomhet, særlig ved at fosfatutvinnerne som kom i 1892 plantet kokospalmer (Cocos nucifera ) og satte ut gris.[6]
Grisene livnærte seg på egg og kyllinger og spiste krabber. Antallet hekkefugl ble dramatisk redusert. Tidligere hekket elleve fuglearter, men i 1980 ble bare seks funnet. Særlig gikk det ut over maskesule (Sula dactylatra) og brunsule (Sula leucogaster). Krabbene hadde holdt vegetasjonen nede og som følge av at de ble redusert i antall, ble vegetasjonen tettere. I 1958 ble bestanden på 58 griser skutt og vegetasjon og dyreliv vendte tilbake mot tilstanden slik den var tidligere. Krabbene og hekkefugl vendte tilbake og vegetasjonsdekket gikk ned.[7]
Forlis av fiskebåter i 1999 og 2000 introduserte rotter. Dette påvirker også miljøet. Rottene eter krabber, noe som har medført at antallet krabber har gått ned på deler av atollen, slik at vekstforholdene igjen er bedre for planter og kokospalmer. Rottene skader også fuglebestanden og særlig sotterne (Onychoprion fuscatus) er utsatt.[6]
Det er registrert 112 fiskearter ved øya. Delfiner er vanlige i farvannet ved atollen, særlig skruedelfin (Stenella longirostris) og hvitflekkdelfin (Stenella attenuata), men også tumler (Tursiops truncatus), gulflankedelfin (Delphinus delphis) og stripedelfin (Stenella coeruleoalba).[1]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h «Clipperton» Arkivert 10. mars 2012 hos Wayback Machine., Biodiversité et conservation outre-mer, Comité français de l’UICN, 2008.
- ^ a b «L’île de Clipperton», Ministère des Outre-Mer.
- ^ Aldrich, Robert: Greater France. A History of French Overseas Expansion, Basingstoke: Palgrave, 1996, s. 64.
- ^ Loi n° 55-1052 du 6 août 1955 - Article 9, Legifrance.
- ^ Arrêté du 3 février 2008 portant délégation de l'administration de l'île de Clipperton au haut-commissaire de la République en Polynésie française, Legifrance.
- ^ a b Pitman, R. L., Balance, L. T. og Bost, C.: «Clipperton Island: Pig sty, rat hole and booby prize», Marine Ornithology, bd. 33, 2005, s. 193–194.
- ^ «Eradicating introduced mammals from Clipperton Island led to dramatic recovery of seabirds», BirdLife International, 2012.