Christopher Wren (født 20. oktoberjul./ 30. oktober 1632greg., død 25. februar 1722jul./ 8. mars 1723greg.)[14][15][16][17] var en engelsk vitenskapsmann og arkitekt, berømt for sin rolle i gjenoppbyggingen av Londons kirker etter storbrannen i London i 1666.

Christopher Wren
Født20. okt. 1632[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
East Knoyle (Kongeriket England)[5]
Død25. feb. 1723[6][7][8]Rediger på Wikidata (90 år)
London (Kongeriket Storbritannia)[1]
BeskjeftigelseArkitekt, astronom, matematiker, fysiker, anatom, universitetslærer, politiker, byplanlegger Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 1685-87 Parliament (Plympton Erle, 1685–1687)
  • Member of the 1689-90 Parliament (Windsor, 1689–1689)
  • Member of the 1690-95 Parliament (Windsor, 1690–1690)
  • Member of the 1701-02 Parliament (Weymouth and Melcombe Regis, 1701–1702)
  • President of the Royal Society (1680–1682)
  • Savilian Professor of Astronomy (1661–1673)
  • Surveyor of the Works (1669–1718) Rediger på Wikidata
Utdannet vedWestminster School (16411646)[9]
Wadham College (16491651)[9]
University of Oxford (16511653)[9]
EktefelleFaith Coghill (16691675) (avslutningsårsak: død)[9]
Jane FitzWilliam (16771679) (avslutningsårsak: død)[9]
FarChristopher Wren[10]
BarnChristopher Wren jr.
Jane Wren[10]
William Wren[10]
NasjonalitetKongeriket England (–1707)
Kongeriket Storbritannia (17071723)
GravlagtSt. Pauls katedral[6][11]
Medlem avRoyal Society (1660–)[12]
UtmerkelserKnight Bachelor (1673)
ArbeidsstedAll Souls College (16531657)[9]
Charles Scarborough (16461649)[9]
Gresham College (16571661)[9]
University of Oxford (16611673)[9]
FagfeltArkitektur
Doktorgrads-
studenter
Robert Hooke (1663)[13]
Kjent for
15 oppføringer
St. Clement Danes
All-Hallows-the-Great
Marlborough House
St Mary Aldermary
St. Pauls katedral
Greenwich Hospital
Royal Hospital Chelsea
Hampton Court Palace
Kensington Palace
Old Royal Naval College
Monument to the Great Fire of London
Theatre Royal Drury Lane (kildekvalitet: formodentlig)
Church of St Andrew, Holborn
St Augustine Watling Street
Pembroke College Chapel

Wren er særlig kjent for sine plantegninger av St. Pauls katedral, en av Englands få domkirker oppført etter middelalderen, og landets eneste renessansedomkirke. Han hentet inspirasjon fra Peterskirken i Roma, og selv om planene ble møtt med stor motstand, lyktes det ham å gi London og England et av byens og landets prektigste byggverk.

Wren ble født i 1632 i Wiltshire som sønn av domprosten i Windsor. Som gutt møtte han den unge prins Karl, som senere ble konge og ansatte Wren som arkitekt. Han fikk sin utdannelse på Westminster School og Wadham College ved Universitetet i Oxford, og ble valgt til All Souls. I 1657 begynte han å undervise i astronomi ved Gresham College, og fire år senere ble han professor i astronomi ved Oxford, inntil han gikk av i 1673. Wren var også medstifter av Royal Society, som han var formann for fra 1680 til 1682.

Hans første større arkitektoniske arbeid var Sheldonian Theatre, som er bevart i Oxford, og han tegnet flere andre universitetsbygninger i både Oxford og Cambridge, blant annet universitetskirkene ved Pembroke College og Emmanuel College i Cambridge.

St Pauls katedral

Etter den store bybrannen i London ble han valgt som arkitekt for St Pauls katedral, og deretter viet han seg helt til arkitekturen. Planleggingen og oppføringen av den nye domkirken fant sted fra 1675 til 1710, og i mellomtiden tegnet Wren sammen med sine kolleger Robert Hooke og Nicholas Hawksmoor, mange andre bygninger, blant annet 51 kirker i London som erstatning for de 81 som var blitt ødelagt, og hvorav mange er bevart. Han deltok også i tegningen av Monument to the Great Fire of London, Royal Greenwich Observatory, Chelsea Hospital, Greenwich Hospital, Marlborough House, Ashmolean Museum i Oxford, Wren Library ved Trinity College i Cambridge, og mange andre fremtredende bygninger.

Christopher Wren ble slått til ridder i 1673, og var medlem av parlamentet i periodene 1685–1688 og 1702–1705.

Forfatteren John Aubrey skrev at Wren ble frimurer i 1691.

Wren døde i 1723 og ble begravd i St Pauls katedral. En innskrift i domkirken, dedisert til arkitekten, lyder «Lector, si monumentum requiris, circumspice» («Leser, hvis du søker et minnesmerke, så se deg omkring»).

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christopher-Wren, besøkt 9. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11880796X, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139012, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66366[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christopher-Wren[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00199129, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h i MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Past Fellows of the Royal Society database, past Fellow of the Royal Society ID NA8299[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Christopher Wren: Parentalia or Memoirs of the family of the Wrens, London 1750. Ny utgave 1965.
  15. ^ Minnetavle Arkivert 13. november 2005 hos Wayback Machine. i St. Pauls katedral med innskriften Arkivert 18. juni 2010 hos Wayback Machine. Obijt XXV Feb: An°: MDCCXXIII Æt: XCI.
  16. ^ Arturo De Hoyos og S. Brent Morris (red.): Freemasonry in context: History, ritual, controversy, Scottish Rite Research Society, Oxford 2004, ISBN 073910781X, side 121.
  17. ^ Robert Freke Gould: History of freemasonry. Its antiquities, symbols, constitutions, customs, del 2, Kessinger Publishing, 2003, ISBN 0766134970, side 9.

Litteratur

rediger