Carol Kaye (født Carol Smith 24. mars 1935 i Everett i Washington) er en amerikansk musiker, mest kjent som studiomusiker og bassist. Hun har medvirket på anslagsvis 10 000 innspillinger i løpet av sin karriere. Kaye var bassist på en rekke av Phil Spector og Brian Wilsons produksjoner i 1960- og 1970-årene. Hun spilte gitarRitchie Valens' innspilling av «La Bamba», og er kreditert som bassist på flere av Simon & Garfunkels hits og på flere filmmusikkinnspillinger av Quincy Jones og Lalo Schifrin. Hun var også sentral under innspillingen av The Beach Boys' album Pet Sounds.

Carol Kaye
Født24. mars 1935[1][2]Rediger på Wikidata (89 år)
Everett
BeskjeftigelseGitarist, studiomusiker, jazzmusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
Medlem avThe Wrecking Crew
Musikalsk karriere
SjangerSoulmusikk
InstrumentBassgitar, gitar
Aktive år1949
PlateselskapCrest Records
Nettstedhttp://www.carolkaye.com/
IMDbIMDb

Hun begynte å spille gitar som 13-åring, og allerede i 1949 var hun profesjonell musiker og musikklærer. I 1950-årene var Kaye jazzgitarist i flere band i Los Angeles. I 1957 fikk hun sine første oppdrag som studiomusiker for Sam Cooke, og på begynnelsen av 1960-årene var hun som medlem av The Wrecking Crew med på innspillinger av en rekke hitlåter. Hun spilte blant annet på flere av The Beach Boys' hits, som blant andre «Good Vibrations», «Help Me, Rhonda», «California Girls», «Sloop John B», «Wouldn't It Be Nice», «God Only Knows» og «Heroes and Villains». Kaye var også med på Brian Wilsons legendariske Smile-prosjekt høsten 1966.

I tillegg til mange innspillinger med The Beach Boys, har hun også spilt på låter for artister som blant andre Elvis Presley, Glen Campbell, Ray Charles, Simon and Garfunkel, Stevie Wonder, Dean Martin, Frank Sinatra, Nancy Sinatra, Herb Alpert, Joe Cocker, The Righteous Brothers, Sonny and Cher, Barbra Streisand og Roger Miller. Kaye spiller på kjenningsmelodiene til en rekke kjente amerikanske TV-serier som blant andre Cannon, The Streets of San Francisco, Impossible, M*A*S*H, Kojak, Kjærlighetsskipet, McCloud, Cosby med familie, Hawaii Five-O, Ironside og Bonanza.

Carol Kaye er rangert som nummer 5 på Rolling Stones sin liste over The 50 Greatest Bassists of All Time.[3]

Kaye sluttet som studiomusiker i 1970-årene på grunn av leddgikt, men ble senere igjen aktiv som både studiomusiker og jazzartist samt som bass- og gitarlærer.

Diskografi (utvalg)

rediger

Som bassist

rediger

Singler

rediger

Som gitarist

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 136984, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vozick-Levinson, Jonathan Bernstein,David Browne,Jon Dolan,Brenna Ehrlich,David Fear,Jon Freeman,Andy Greene,Kory Grow,Elias Leight,Angie Martoccio,Jason Newman,Rob Sheffield,Hank Shteamer,Simon; Bernstein, Jonathan; Browne, David; Dolan, Jon; Ehrlich, Brenna; Fear, David; Freeman, Jon; Greene, Andy; Grow, Kory (1. juli 2020). «The 50 Greatest Bassists of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 13. august 2022. 

Eksterne lenker

rediger