Carl Hilty
Carl Hilty, født 28. februar 1833 i Chur i Sveits, død 12. oktober 1909 i Clarens), var en sveitsisk advokat, professor i statsrett, moralfilosof og protestantisk legpredikant.
| Carl Hilty | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1833[1][2][3] Werdenberg (Sankt Gallen, Sveits)[4] | ||
| Død | 12. okt. 1909[1][2][3] (76 år) Clarens[5] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, filosof, universitetslærer, politiker, stemmerettsforkjemper, historiker, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i juss (1854)[5] | ||
| Utdannet ved | Göttingen University Faculty of Law (1851–1853)[5] Universitetet i Heidelberg (1853–1854)[5] | ||
| Parti | Det frie demokratiske partiet | ||
| Nasjonalitet | Sveits[2] | ||
| Gravlagt | Bremgartenfriedhof | ||
| Medlem av | Folkerettsinstituttet (1891–) | ||
Liv og virke
redigerCarl Hilty gikk på Chur kantonskole og studerte fra 1851 til 1855 i Göttingen og Heidelberg. Fra 1856 til 1873 praktiserte han som advokat i Chur inntil han i 1874 uventet ble professor i stats- og folkerett ved universitetet i Bern.[6]
Fra 1886 utga han 1886 Politisches Jahrbuch der schweizerischen Eidgenossenschaft (norsk: politisk årbok for Sveits). I årboken offentliggjorde han og andre historiske og politiske artikler, kommenterte hendelser i den nasjonale politikk og verdenspolitikken.[6][7][8]
Teologisk distanserte han seg, etter en tidlig tilslutning, fra David Friedrich Strauß. Richard Rothe og August Tholuck tiltalte og gav ham mer, likeså Adolf von Harnack. Han stod blumhardtene ganske nær. Han abonnerte på Blätter aus Bad Boll. I Institutio Christianae Religionis av Johannes Calvin så han det beste protestantiske byggverket, selv om han avviste hans predestinasjonslære. Av litteratur anbefalte han blant annet En pilegrims vandring fra denne verden til den tilkommende av John Bunyan, dessuten Johann Heinrich Jung-Stilling, Gerhard Tersteegen, og Nikolaus Ludwig von Zinzendorfs sanger. Han anbefalte også Charles Haddon Spurgeons gammeltestamentlige prekener.[9]
Det største publikum nådde han ved sine etiske verker, blant annet det tre bind store verket Glück (norsk: Lykke). I avisen Dagen fremholder senere biskop Karl Marthinussen om Glück at «Tanken bak dette forfatterskapet er at målet for mennesker er: gode personligheter, som lever et liv i Guds nærhet. I det ligger lykken og Gud har skapt oss til lykke».[10]
Hilty priste i sin filosofi arbeidets velsignelse, forsakelsens nødvendighet og den moderate livsførsel. Hans teologiske skrifter hørte blant annet til Konrad Adenauers lesning, helt fra Adenauers ungdomstid.[11]
Tænk selv!
Det stod langt bedre til i verden om mennesker tenkte selv og hadde sin egen mening. Slike motstandere er det mulig at omvende, dersom det bare lykkes at overtyde dem om at deres mening er uriktig. De som bare er eftersnakkere, er derimot umulig, da de aldrig innlater sig på at tænke selv.
Locke udtaler med litt andre ord det samme. Han sier: «Det findes ikke så mange gale meninger som folk vanlig tror, simpelthen av den grund at de fleste mennesker slet ikke har noen meninger, men bare optar andres og snakker efter hvad de hører de andre sier.»
Til dem skal du ikke høre.
Dr. C. Hilty (Gjengitt i Firda 18. oktober 1918)
Ved siden av sitt forfatterskap virket Hilty som rådgiver for den sveitsiske regjeringen, som øverste militære dommer og fra 1899 medlem av det sveitsiske nasjonalrådet og Den faste voldgiftsretten i Haag.[7][8]
Bibliografi
rediger- Vorlesungen über die Politik der Eidgenossenschaft (1875)
- Die Neutralität der Schweiz (1889)
- Die Bundesverfassungen der schweizerischen Eidgenossenschaft (1891)
- Glück (3 band, 1891-1900)
- Dag Geheimnis der Kraft (1909)
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 003987[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12775334f[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d hls-dhs-dss.ch, besøkt 27. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biographie, Deutsche. «Hilty, Carl - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 23. mai 2018.
- ^ a b «703-704 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 11. Harrisburg - Hypereides)». runeberg.org (på svensk). 1909. Besøkt 20. august 2017.
- ^ a b Schuler, Eva Petrig. «Hilty, Carl». HLS-DHS-DSS.CH (på tysk). Besøkt 20. august 2017.
- ^ Hanspeter Mattmüller: Carl Hilty 1833–1909 (= Basler Beiträge zur Geschichtswissenschaft. Band 100). Helbing und Lichtenhahn, Basel/Stuttgart 1966. S. 278 f. og S. 284.
- ^ Dagen (Bergen) 1921.08.05. Norge;Hordaland;;Bergen;;;;. 1921. s. 3.
- ^ Köhler, Henning. Adenauer. Propyläen. s. 37, 38. ISBN 3549054440. «Das Lob der Arbeit, die Notwendigkeit des Leiens und die Mäßigung in der Lebensführung - all das waren Maximen, die für Adenauer lebenslang gültig blieben.»