Cao Kun
Cao Kun (kinesisk: 曹锟; pinyin: Cáo Kūn; Wade-Giles: Ts'ao K'un; stilnavn: Zhongshan 仲珊) født 12. desember 1862 i Tianjin i Kina, død 15. mai 1938 samme sted) var en kinesisk politiker og militær, tilhørende Beiyangklikken og senere Zhiliklikken. Han var Republikken Kinas president årene 1923–1924.
Cao Kun | |||
---|---|---|---|
Født | 12. des. 1862 Tianjin | ||
Død | 15. mai 1938 (75 år) Tianjin | ||
Beskjeftigelse | Politiker, krigsherre | ||
Embete | |||
Søsken | Cao Zhen Cao Rui Cao Ying Cao Jun | ||
Parti | Zhiliklikken | ||
Nasjonalitet | Republikken Kina | ||
Cao begynte sin militære løpebane som vanlig soldat. Han ble sendt til krigsskolen og ble uteksaminert derfra i 1890. Han ble deretter lærer ved samme skole og i 1895 leder for en moderne soldatutdannelse. I 1901 ble han regimentskommandant og i 1902 brigadesjef, og fikk kort derpå generals rang. Cao var 1903–1905 militærkommandant i Mukden, derpå til 1911 i Jilin.
Han bekjempet Xinhairevolusjonen i 1911 og ble samme år øverstkommanderende ved den øvre del av Yangtzefloden.
Cao ble i 1915 sendt av Yuan Shikai for å bekjempe general Cai Es opprør. I 1916 ble han militærguvernør i provinsen Zhili og bekjempet 1917–1919 effektivt de inntrengende sørkinesiske styrker. Cao gav i 1920 sin støtte til Wu Peifu ved den systemforandring denne da avstedkom.
Han lyktes i oktober 1923 ved hjelp av storstilt kjøp av stemmer å bli valgt til Republikken Kinas president. Hver eneste representant som gikk med på å stemme på ham, fikk 5000 sølvdollar. En av Cao Kuns første embedshandlinger som president ble å promulgere den nye kinesiske grunnlov av 1923. Den var kommet raskt i stand, og ble ansett som landets mest demokratiske og progressive så langt. Men likesom de tidligere ble den ignorert når det kom til praktisk politikk.
Han ble imidlertid allerede høsten 1924 tvunget av «den kristne generalen» Feng Yuxiang til å nedlegge sin presidentverdighet, som i november samme år ble provisorisk overtatt av Huang Fu.
Referanser
rediger
Eksterne lenker
rediger- «An Inauguration». Time Magazine. 22. oktober 1923. Arkivert fra originalen 22. desember 2008. Besøkt 10. august 2008.