Cai Yuanpei
Cai Yuanpei (kinesisk: 蔡元培, pinyin: Cài Yuánpéi; født 11. januar 1868 i Shānyīn i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina; død 5. mars 1940 i Hongkong) var en kinesisk pedagog og rektor ved Pekinguniversitetet. Han var en ledende reformist innen den idestrømning som førte frem til Fjerde mai-bevegelsen.
| Cai Yuanpei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. jan. 1868[1][2][3] Shaoxing[4] | ||
| Død | 5. mars 1940[3] (72 år) Hongkong[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, esperantist, professor, filosof | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1892 Imperial Examination)[6] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Zhou Jun | ||
| Barn | Cai Weilian | ||
| Parti | Kuomintang Tongmenghui Guangfuhui | ||
| Nasjonalitet | Republikken Kina[6] Qing-dynastiet | ||
| Gravlagt | Aberdeen Chinese Permanent Cemetery | ||
| Medlem av | Det kinesiske vitenskapsakademi | ||
Liv og virke
redigerCai ble i en alder av 26 år medlem av det keiserlige Hanlinakademiet. I 1898 var han virksom innen det nasjonale utdannelsesbyråkrati og ble:
- Inspektør for Shaoxing Chinese-Western School (紹興中西學堂監督)
- Leder for Shèng District Shànshān College (嵊縣剡山書院院長)
- Direktør og lærer ved Nanyang Public School (南洋公學特班總教習)
Han grunnla i 1904 Guangfuhui og ble det påfølgende år medlem av Tongmenghui.
Fra 1907 studerte han filosofi, psykologi og kunsthistorie ved Universitetet i Leipzig under blant andre Karl Lamprecht. I januar 1912 ble han undervisningsminister for Republikken Kina, man trakk seg ut av regjeringen under Yuan Shikais presidentskap. Han dro da tilbake til Tyskland og dro deretter videre til Frankrike.
Cai vendte i 1916 tilbake til Kina, og ble året etter rektor for Pekinguniversitetet. Han gjenopptok sin støtte, som han hadde innledet i Paris med Li Shizeng, for Mouvement Travail-Études, som sendte arbeiderstudenter til Frankrike. Det var under hans tid som leder av Pekinguniversitetet at han rekrutterte slike fremtredende tenkere (og fremtidige ledere for det kinesiske kommunistiske parti) til skolen som Chen Duxiu og Li Dazhao, og likeså ganske annerledes tenkere som Hu Shih, en nær venn, Liang Shuming, og maleren Xu Beihong.[7]
I 1919, etter at studentlederne for fjerde mai-demonstrasjonene ble fengslet, trakk Cai seg i protest som rektor. (Man kom tilbake til stillingen i september).
I 1927 var han en av grunnleggerne for Den nasjonale musikkhøyskole som senere gav opphav til Shanghais musikkonservatorium. I april 1928 ble han første president for Academia Sinica.
Cai stipulerte den likeverdige betydning av de fem livsstiler dygd, visdom, sunnhet, kollektiv og skjønnhet (德、智、體、群、美), noe som fremdeles holdes ved lag som slagord på Taiwan. Han var motstander av fotbinding og konkubinat, og tilhenger av muligheten for skilsmisse og gjengifte.
Etter utbruddet av annen sino-japanske krig i 1937 var Cai allerede ved svekket helse, og blant annet av den grunn unnlot han å følge den nasjonale regjering til Sichuan i landets indre. I dtedet dro han til Hongkong. Der lebvde han et tilbaketrukket liv.
Cai Yuanpei døde i en alder av 72 år i Hongkong.
Litteratur
rediger- Cai Jianguo: Cai Yuanpei: Gelehrter und Mittler zwischen Ost und West. Münster [u.a.]: Lit 1998.
- Wang Peili: Wilhelm von Humboldt und Cai Yuanpei: eine vergleichende Analyse zweier klassischer Bildungskonzepte in der deutschen Aufklärung und in der ersten chinesischen Republik. Münster, New York: Waxmann 1996.
Referanser
rediger- ^ Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2742, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13197323s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brown, edited by Rebecca M.; Hutton, Deborah S. (2011). A Companion to Asian Art and Architecture. Chicester: Wiley. s. 553. ISBN 1444396323.