Brynjulf Ottar
Brynjulf Ottar (1918–1988) var en norsk atmosfærisk kjemiker som fungerte som den første direktøren for Norsk institutt for luftforskning.[1] På 1970-tallet bidro hans arbeid med langtransport av luftforurensning til å varsle verden om problemet med sur nedbør;[2][3] senere var han en av de første vitenskapsmennene til å beskrive mekanismen for global destillasjon ("gresshoppeeffekten"), der forurensninger reiser fra jordens midtbreddegrader til Arktis.[4][5]
| Brynjulf Ottar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1918 | ||
| Død | 1988 | ||
| Beskjeftigelse | Physical chemist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tidlig liv og karriere
redigerOttar studerte kjemi ved Universitetet i Oslo (UiO) under Odd Hassel under andre verdenskrig. Mens han var der, bidro han til å stifte XU, den underjordiske motstandsorganisasjonen som motarbeidet den tyske okkupasjonen av Norge, og som trakk mange av sine medlemmer fra UiOs miljø av realfagstudenter.[6] Etter krigens slutt fullførte Ottar en doktorgrad i kjemi og begynte i 1951 å arbeide for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hvor han ble sjef for Kjemiavdelingen. Senere sluttet han seg til Norsk institutt for luftforskning (NILU) og ble dets første direktør i 1969.[7][8]
Vitenskapelig forskning
redigerVed NILU fokuserte Ottar på det som ble kjent som grenseoverskridende (langtransportert) luftforurensning og mekanismene som fraktet skadelige kjemikalier tusenvis av kilometer – over hele land og kontinenter.[9]
På midten av 1900-tallet hadde katastrofer som den store London-smogen i 1952 fremhevet problemet med luftforurensning, men det ble fortsatt ansett som et lokalt problem: få forstod at forurensning kunne reise og gjøre skade over lange avstander, eller at et lands forurensning kunne skade et annet. Ironisk nok forårsaket kortsiktige løsninger på lokale forurensningsproblemer ofte større, langsiktige problemer: Storbritannias Clean Air Act 1956 "løste" Londons smogproblemer gjennom tiltak som høye skorsteiner, som spredte forurensningen over et større område og lengre avstander.[10]
Norske forskere hadde observert gradvis forsuring av landets ferskvann gjennom store deler av det 20. århundre, men det var først med publiseringen av banebrytende arbeid om sur nedbør av Svante Odén på slutten av 1960-tallet at årsakene ble klare.[11] Ottar observerte at tusenvis av innsjøer i Norge var blitt forsuret og biologisk fattige på grunn av industri- og kraftverksforurensning fra land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Luxembourg.[12]
I 1970 ble han utnevnt til direktør for OECD-sponsede Long-Range Transboundary Air Pollution Project[13] og kjempet for internasjonalt samarbeid for å overvåke problemet med sur nedbør, til tross for motstand fra de berørte landene og de sterke politiske skillelinjene i den kalde krigen.[14][15] Ottar bemerket at "Norge, Sverige og Finland er geografisk i en spesielt utsatt situasjon, og mottar betydelig større [forurensnings] bidrag fra andre land enn fra egne kilder".[8] For eksempel ble Norge i 1974 anslått å ha mottatt 30 000 tonn svovelforurensning fra egne kilder, men 60 000 tonn fra Storbritannia og Irland; til sammenligning mottok Storbritannia og Irland ingen svovelforurensning fra Norge.[8] Prosjektet konkluderte til slutt med at "Svovelforbindelser reiser lange avstander i atmosfæren, og luftkvaliteten i ethvert europeisk land er målbart påvirket av utslipp fra andre europeiske land".[16]
I 1977, etter prosjektets avslutning, skrev Ottar en artikkel med tittelen "International Agreement Needed to Reduce Long-Range Transport of Air Pollutants in Europe";[8] to år senere undertegnet 51 land FNs konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP).[17] Til syvende og sist ble Ottars innsats imidlertid hindret av motstand fra land som Storbritannia, som forårsaket mye av forurensningen. Som Dr. Rachel Emma Rothschild bemerker i en detaljert redegjørelse for hans arbeid: "Ottar fikk muligheten til å organisere en studie av enestående omfang om sur nedbør, men hadde liten mulighet til å sette agendaen, kontrollere landene som holdt tilbake økonomiske bidrag, eller rette opp deres dårlige deltakelse... Som et resultat ble kunnskapen om transport av luftforurensning betydelig økt – selv om, som Ottar beklaget, forskningen til slutt ikke var nok til å fremme internasjonal handling mot miljøtrusselen fra sur nedbør."[18]
På begynnelsen av 1980-tallet ble Ottar en av de første vitenskapsmennene til å beskrive mekanismen der skadelige kjemikalier produsert på midtbreddegrader kan transporteres via atmosfæren til Arktis – et fenomen kalt global destillasjon.[4][19][20]
Utvalgte publikasjoner
redigerBøker og rapporter
rediger- Ottar, Brynjulf (1958). Self-diffusion and fluidity in liquids. Oslo: Oslo University Press. OCLC 1291186. Besøkt 13. desember 2021.
- Ottar, Brynjulf, red. (1980). Sources and Significance of Natural and Man-Made Aerosols in the Arctic: Report of a Workshop Supported and Organised by the U.S. Office of Naval Research and the Norwegian Institute for Air Research, Lillestrøm, 27-28 April 1977. ISBN 82-7247-180-9. Besøkt 14. mai 2022.
- Pacyna, Jozef M.; Ottar, Brynjulf (1989). Control and Fate of Atmospheric Trace Metals. Netherlands: Springer. ISBN 9789400923157. Besøkt 13. desember 2021.
Artikler og vitenskapelige publikasjoner
rediger- Ottar, Brynjulf; Pacyna, Jozef; Berg, Thor (1967). «Aircraft Measurements of Air Pollution in the Norwegian Arctic». Atmospheric Environment. 20 (1): 87–100. doi:10.1016/0004-6981(86)90209-X.
- Ottar, Brynjulf (1976). «Monitoring Long-Range Transport of Air Pollutants: The OECD Study». Ambio. 5 (6): 203–206. JSTOR 4312216.
- Ottar, Brynjulf (1977). «International Agreement Needed to Reduce Long-Range Transport of Air Pollutants in Europe». Ambio. 6 (5): 262–269. JSTOR 4312295.
- Ottar, Brynjulf (1978). «An Assessment of the OECD Study on Long Range Transport of Air Pollutants (LRTAP)». Sulfur in the Atmosphere: Proceedings of the International Symposium Held in Dubrovnik, Yugoslavia, 7–14 September 1977: 445–454. doi:10.1016/B978-0-08-022932-4.50049-5.
- Ottar, Brynjulf (1981). «The transfer of airborne pollutants to the Arctic region». Atmospheric Environment. 15 (8): 1439–1445. Bibcode:1981AtmEn..15.1439O. doi:10.1016/0004-6981(81)90350-4.
- Oehme, M; Ottar, B (1984). «The Long-Range Transport of Polychlorinated Hydrocarbons to the Arctic». Geophys Res Lett. 11 (11): 1133–1136. Bibcode:1984GeoRL..11.1133O. doi:10.1029/GL011i011p01133.
Referanser
rediger- ^ Fuller, Gary (2019). The Rising Global Threat of Air Pollution – and How We Can Fight Back. London: Melville House. s. 74. ISBN 9781911545514.
- ^ Stone, David (2015). The Changing Arctic Environment: The Arctic Messenger. Cambridge University Press. s. 114. ISBN 9781107094413. «Brynjulf Ottar... was a pioneer in studies to understand long-range atmospheric transport, particularly with regard to acid rain.»
- ^ Fuller, Gary (2019). The Rising Global Threat of Air Pollution – and How We Can Fight Back. London: Melville House. s. 74. ISBN 9781911545514. «The first alarm bells were raised by a Norwegian scientist called Brynjulf Ottar.»
- ^ a b Stone, David (2015). The Changing Arctic Environment: The Arctic Messenger. Cambridge University Press. s. 114. ISBN 9781107094413. «Meanwhile Brynjulf Ottar was describing the concept of 'the grasshopper effect'... and 'cold trapping' by successive volatilization and condensation as early as 1981...»
- ^ Harrad, Stuart (6. desember 2012). Persistent Organic Pollutants Environmental Behaviour and Pathways of Human Exposure. US: Springer. s. 223. ISBN 9781461515715. Besøkt 22. desember 2021. «...the first real evidence for LRT as a source to the Arctic was presented in the mid-1980s for the Norwegian Arctic (Oehme and Mang, 1984; Oehme and Ottar, 1984; Pacyna and Oehme, 1988).»
- ^ Watson, Peter (2018). Fallout: Conspiracy, Cover-Up and the Deceitful Case for the Atom Bomb. Simon & Schuster. ISBN 9781471164507.
- ^ Rothschild, Rachel (2019). Poisonous Skies: Acid Rain and the Globalization of Pollution. University of Chicago Press. s. 40. ISBN 9780226634715.
- ^ a b c d Ottar, Brynjulf (1977). «International Agreement Needed to Reduce Long-Range Transport of Air Pollutants in Europe». Ambio. 6 (5): 262–269. JSTOR 4312295.
- ^ Ottar, Brynjulf (1976). Dochinger, Leon; Seliga, Thomas, red. «Organization of long-range transport of air pollution monitoring in Europe». Proceedings of the First International Symposium on Acid Precipitation and the Forest Ecosystem, May 12-15, 1975, Columbus, Ohio. Upper Darby, PA: USDA Forest Service. 6 (2–4): 105. Bibcode:1976WASP....6..219O. doi:10.1007/BF00182866. «Large amounts of sulphuric acid can be transported over distances up to a few thousand kilometers.»
- ^ Woodford, Chris (2021). Breathless: Why Air Pollution Matters and How it Affects You. London: Icon. s. 78. ISBN 9781785787102.
- ^ Laugen, Torunn (2000). «5: The Reluctant Pusher: Norway and the Acid Rain Convention». I Underdal, Arild; Hanf, Kenneth. International Environmental Agreements and Domestic Politics. Routledge. ISBN 9781315199566.
- ^ Okidi, C (1978). Regional Control of Ocean Pollution:Legal and Institutional Problems and Prospects. Netherlands: Springer. s. 65. ISBN 9789028603677. Besøkt 20. desember 2021. «Brynjulf Ottar, the Director of the Norwegian Institute for Air Research, recently wrote that some thousands of lakes in the mountain areas are biologically dying due to increasing acidification from industrial fumes with origins in the industrial areas of Western Europe.»
- ^ Ottar, Brynjulf (1976). «Monitoring Long-Range Transport of Air Pollutants: The OECD Study». Ambio. 5 (6): 203–206. JSTOR 4312216.
- ^ Rothschild, Rachel (2019). Poisonous Skies: Acid Rain and the Globalization of Pollution. University of Chicago Press. ISBN 9780226634715.
- ^ Grennfelt, Peringe; Engleryd, Anna; Forsius, Martin; Hov, Øystein; Rodhe, Henning; Cowling, Ellis (2020). «Acid rain and air pollution: 50 years of progress in environmental science and policy». Ambio. 49 (4): 849–864. PMC 7028813
. PMID 31542884. doi:10.1007/s13280-019-01244-4.
- ^ OECD (1976). The OECD Programme on Long-Range Transport of Air Pollutants: Measurement and Findings. Paris: OECD.
- ^ «Long-range transport of air pollutants». NILU-Norwegian Institute for Air Research. Besøkt 30. november 2021.
- ^ Rothschild, Rachel (2019). Poisonous Skies: Acid Rain and the Globalization of Pollution. University of Chicago Press. s. 198. ISBN 9780226634715.
- ^ Franklin, James (17. juni 2006). «Long-Range Transport of Chemicals in the Environment» (PDF). Eurochlor. s. 24.
- ^ Ottar, Brynjulf (1981). «The transfer of airborne pollutants to the Arctic region». Atmospheric Environment. 15 (8): 1439–1445. Bibcode:1981AtmEn..15.1439O. doi:10.1016/0004-6981(81)90350-4.