Botswanas visepresident
Botswanas visepresident (engelsk: Vice President of Botswana) er det nest høyeste politiske embetet i landet etter presidenten. Embetet ble innstiftet gjennom forfatningen av 1966.
| Botswanas visepresident Vice President of Botswana | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sittende Slumber Tsogwane siden 4. april 2018 | |||
| Virkeområde | Visestatsoverhode Viseregjeringssjef | ||
| Utpekes av | Botswanas president | ||
| Terminlengde | Fem år | ||
| Etablert | 1966 | ||
| Første embetsholder | Quett Masire | ||
Utnevnelse og betingelser
redigerIfølge forfatningen skal visepresidenten utnevnes av presidenten blant nasjonalforsamlingens medlemmer. Hen må være borger av Botswana gjennom fødsel eller opphav.[1]
Funksjoner
redigerVisepresidenten er medlem av regjeringen og skal være presidentens viktigste assistent når denne utfører sine utøvende funksjoner og skal – i henhold til presidentens instrukser – være ansvarlig for de regjeringssakene (inklusive ledelsen av et departement) som presidenten kan tildele ham eller henne.[1]
Ledighet i embetet som visepresident
redigerEmbetet som visepresident blir ledig når presidenten tilbakekaller utnevnelsen av embetsinnehaveren, eller når denne opphører å være medlem av nasjonalforsamlingen av en annen årsak enn at den ble oppløst.[1]
Fungerende president
redigerNår presidenten er fraværende fra Botswana eller anser det som ønskelig å være det på grunn av sykdom eller andre årsaker, kan hen ved skriftlige instrukser gi visepresidenten fullmakt til å utøve presidentens embetsfunksjoner.[1]
Dersom presidenten er ute av stand til å utøve embetsfunksjonene på grunn av fysisk eller mental sykdom, og sykdommen er av en slik art at presidenten er ute av stand til å gi en annen person fullmakt til å utøve disse funksjonene, skal visepresidenten utøve dem.[1]
Som fungerende president skal visepresidenten ikke utøve presidentens myndighet til å tilbakekalle utnevnelsen av visepresidenten eller oppløse parlamentet.[1]
Opprykking til embetet som president
redigerNår presidenten dør, fratrer eller opphører å inneha embetet, skal visepresidenten overta embetet med virkning fra den datoen da vedkommende døde, fratrådte eller opphørte å være president.[1]
Embetsinnehavere
redigerBotswana Democratic Party (BDP)
| Bilde | Navn (født-død) |
Embetstid | Parti | President | Ref. | |
|---|---|---|---|---|---|---|
|
Quett Masire [a] (1925–2017) |
30. september 1966–18. juli 1980 | BDP | S. Khama | [2] [3] | |
|
Lenyeletse Seretse (1921–1983) |
18. juli 1980–3. januar 1983 (døde) |
BDP | Masire | [4] [5] | |
|
|
Peter Mmusi (1928–1994) |
3. januar 1983–8. mars 1992 (fratrådte) |
BDP | [6] [7] | ||
|
Festus Mogae (1939–) |
9. mars 1992–31. mars 1998 | BDP | [7] [8] | ||
|
|
Embetet ubesatt [b] | 1. april 1998–13. juli 1998 | Mogae | [9] | ||
|
Ian Khama (1953–) |
13. juli 1998–1. april 2008 | BDP | [9][7] | ||
|
Mompati Merafhe (1936–2015) |
1. april 2008–31. juli 2012 (fratrådte) |
BDP | I. Khama | [10] [11] | |
|
Ponatshego Kedikilwe [c] (1938–) |
1. august 2012–12. november 2014 | BDP | [10] [12] | ||
|
Mokgweetsi Masisi (1961–) |
12. november 2014–1. april 2018 | BDP | [10] [13] | ||
|
Slumber Tsogwane (1959–) |
4. april 2018– | BSDP | Masisi | [13] | |
Fotnoter
rediger- ^ Quett Masire ble fungerende president etter Seretse Khamas død 13. juli 1980. Nasjonalforsamlingen valgte Khama til Botswanas andre president 18. juli 1980.
- ^ Siden Ian Khama ikke hadde sete i Nasjonalforsamlingen, kunne han ikke umiddelbart overta embetet som visepresident. Tidlig i juli 1998 vant Khama et suppleringsvalg i Serow North, der han beseiret kandidaten til opposisjonspartiet Botswana National Front. Khama inntok 13. juli 1998 sitt sete i Nasjonalforsamlingen og ble tatt i ed som visepresident.
- ^ President Ian Kahma utnevnte 1. februar 2011 Ponatshego Kedikilwe til fungerende visepresident på grunn av Merafhes dårlige helse.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g «Constitution of Botswana 1966». Common LII. Besøkt 2. mai 2022.
- ^ Lentz, Harris M. (4. februar 2014). Heads of States and Governments since 1945. Routledge. s. 103. ISBN 9781134264902. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ «Botswana: Heads of State: 1966–2022». Archontology.org. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ Banks, Arthur S. (1981). Political Handbook of the World, 1981. McGraw-Hill. s. 91. ISBN 9780070036291. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ Morton, Barry; Ramsay, Jeff (13. juni 2018). Historical Dictionary of Botswana. Rowman & Littlefield. s. xxxv. ISBN 9781538111338. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ The World Factbook. Central Intelligence Agency. 1992. s. 45. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ a b c Banks, Arthur S.; Day, Alan J.; Muller, Thomas C. (1. februar 2016) [1998]. Political Handbook of the World 1998. Springer. s. 113. ISBN 9781349149513. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ Lansford, Tom; Muller, Tom (2. april 2012). Political Handbook of the World 2012. SAGE. s. 173. ISBN 9781608719952. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ a b Turner, B (12. januar 2017) [2013]. The Statesman's Yearbook 2013. Springer. s. 224. ISBN 9781349595419. Besøkt 3. mai 2022.
- ^ a b c Lansford, Tom (24. mars 2015). Political Handbook of the World 2015. CQ Press. s. 180. ISBN 9781483371580. Besøkt 4. mai 2022.
- ^ Britannica Book of the Year 2013. Encyclopaedia Britannica, Inc. 1. mars 2013. s. 397. ISBN 9781625131034. Besøkt 4. mai 2022.
- ^ Moeng, Gothataone; Maleke, Lerato (2. august 2012). «Kedikilwe sworn in as Vice President». Mmegionline. Besøkt 4. mai 2022.
- ^ a b Lansford, Tom (19. mars 2019). Political Handbook of the World 2018–2019. CQ Press. s. 192. ISBN 9781544327136. Besøkt 4. mai 2022.