Bestikk
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Bestikk er redskap som man bruker til å håndtere maten under et måltid eller når man spiser. Spisebestikk, også kalt spiseredskap eller spisestell, består vanligvis av kniv, skje og gaffel. Serveringsbestikk, for eksempel salatbestikk og steikebestikk, er ofte grovere og større enn spisebestikket.
Bestikket inngår som en del av dekketøyet på et spisebord.
Etymologi
redigerOrdet bestikk kommer fra det tyske Besteck eller Bestech, avledet av verbet bestecken, som betyr «stikke inn i». Bestikk betegnet derfor opprinnelig «noe en stikker noe inn i», og kunne brukes om etuier eller skrin til forskjellige slags instrumenter og redskaper, deriblant futteral, det vil si stive hylstre, med plass til skje, kniv og gaffel, utstyr som tidligere oftest var personlig. Betegnelsen bestikk kan også brukes om legebestikk, det vil si kirurgiske instrumenter, og tegnebestikk eller sirkelbestikk, tegneredskap som passer og rissefjær, både om redskapene og selve etuiet.
Bestikk kan også bety «opptegnelser og beregning av posisjonen til et skip». Se bestikk (andre betydninger).
Historie
rediger
Vanligvis har menneskene bare brukt fingrene som bestikk når de har spist mat, men etter hvert ble også kniver tatt i bruk. Skjeer av sølv, horn og tre er kjent fra antikken, mens spisegafler er kjent fra Midtøsten på 900-tallet. Gafler ble imidlertid ansett som unødvendig da skikken spredte seg via Venezia til Italia og resten av Europa. Gafler ble derfor ikke vanlige i den europeiske overklassen før på 1700-tallet. Ellers var det så sent som på 1800-tallet vanlig at alle brakte med seg sin egen kniv og skje til måltider. Spisekniv med buet tupp stammer fra adelen i Frankrike og skulle blant annet forhindre at noen brukte den som våpen.
Bruk
redigerBestikk består hovedsakelig av håndredskapene kniv, skje og gaffel:
- En kniv består av et flatt, mer eller mindre skarpt blad og et skaft å holde i. Kniver brukes først og fremst til å skjære og dele opp maten, og til å smøre med. Tidligere brukte en vanlige, spisse kniver når en spiste slik at en kunne stikke og holde maten med kniven.
- En skje har et skålformet blad og et skaft, og brukes til å øse, helle, løfte, grave og røre i myke og mer eller mindre flytende retter.
- En gaffel har to eller flere spisse tenner eller tinder på ei rekke og et håndtak. Den brukes til å stikke, gripe, holde og løfte maten, men også til å knuse og mose den.
Typer
redigerDet er mange typer bestikk som er tilpasset forskjellig bruk. Det kan for eksempel være spinkle teskjeer og praktiske barneskjeer, lange middagsgafler og brede kakegafler, avrundede smørkniver, fiskebestikk med spadeformede fiskekniver og kjøttkniver med skarpe sagtenner. Det finnes også spesialbestikk som hummertenger og maisspyd.
Formgivning
redigerBestikk finnes også i et utall formvarianter. Metallhåndverkere, gull- og sølvsmeder har i alle tider forsøkt å forene praktiske bruksegenskaper med estetiske kvaliteter i større eller mindre grad. Anvendelig bestikk kan derfor være utstyrt med rikt dekorerte skaft eller være tilpasset hele bordserviser med tallerkener, fat, kopper og drikkeglass som sett i samme stil.
Nordiske formgivere (utvalg)
redigerOgså mange nyere designere har utformet serier av bestikk, gjerne i samtidas moteriktige formspråk. Av norske formgivere som har arbeidet med bestikk, kan nevnes arkitekten Arne Korsmo som sammen med Grete Prytz Kittelsen ble internasjonalt premiert for deres Korsmo-plett fra tidlig på 1950-tallet. Også gullsmeden Guttorm Gangnes, som i flere tiår arbeidet for David-Andersen i Oslo, tegnet et populært bestikk som ble kalt Rådhus med vifte. Industridesigneren Tias Eckhoff lagde bestikkene Maya og Una i henholdsvis 1961 og 1973. Sølvbestikkene Anitra (1936), Konvall (1940) og Lilje (1939) var det Trygve Eriksen som utformet. Den danske formgiveren Arne Jacobsen utformet det modernistiske bestikket AJ-bestik i 1958, mens den finske designeren Stefan Lindfors har utformet bestikk for det tidligere design- og industrikonsernet Hackman, blant annet under varemerket Arabia.
Materialer
redigerBestikk lages vanligvis av metall, enten hardt stål, kostbart sølv eller billigere legeringer. Også plett, det vil si messing og andre uedle metallegeringer påført et tynt overtrekk av sølv, har vært mye brukt til bestikk. Det samme gjelder kobberlegeringen nysølv. Både simpelt engangsbestikk og moderne serveringsbestikk kan være støpt av plast i forskjellige farger. Skjeer kan også lages av tre og porselen. Tidligere var det dessuten vanlig å bruke horn, tinn og tre som materialer.
Spisebestikk ved formell borddekking
redigerNår en dekker et spisebord på en tradisjonell og formell måte, har alt bestikket en bestemt funksjon under måltidet og sin faste plass rundt tallerkenen på bordet:
- Til kalde og varme forretter brukes en liten kniv og gaffel
- Til suppe brukes skje og eventuelt gaffel hvis det er mye tilbehør i suppa
- Til en kuvertasjett brukes en butt smørkniv
- Til fisk brukes en tretinnet gaffel og en kniv med bredt blad
- Til kjøtt brukes en firtinnet gaffel og en skarp kniv, eventuelt en biffkniv med tagger
- Til dessert brukes skje med gaffel som eventuelt tillegg
- Til skalldyr som hummer, kreps og krabbe, brukes hummergaffel og hummertang
- Til østers brukes en østersgaffel
- Til frukt brukes en liten kniv og gaffel
- Til ost brukes en liten kniv og gaffel
Bestikket blir lagt rundt tallerkenen utenfra og innover i den rekkefølgen det skal brukes. Kniven blir lagt med knivbladet innover på den høyre sida av tallerkenen, mens gaffelen blir lagt på den venstre. Dersom gjesten bare skal bruke gaffel eller skje, skal gaffelen eller skjea legges ved den høyre handa. Bestikket til desserten skal legges over tallerkenen med skjeskaftet til høyre og gaffelskaftet til venstre. En kan også legge bestikket på den tallerkenen som det skal brukes til, eller bytte det ut når det kommer nye retter under måltidet.
Kuvert er oppdekning med tallerkener og porselen, bestikk og glass for én person.
Serveringsbestikk
redigerHver person ved et matbord har sitt eget spisebestikk som en bare bruker mellom egen tallerken og munn. En bruker annet bestikk eller serveringsredskap når en tar eller får maten fra fat og boller og forsyner seg. Det kan være større skjeer, sleiver, øser, kakespader og annet bestikk som er beregnet for det. Steikebestikk er bestikk til å servere steik med og består av en grov, totinnet gaffel og en stor, skarp forskjærkniv. Salatbestikk er et sett med en lang skje og en bred gaffel som brukes til å forsyne seg fra salatbollen med.
Andre spiseredskaper
redigerI Øst-Asia er det vanlig å bruke spisepinner som redskap når en spiser. Spisepinner er to tynne pinner som vanligvis er laget av tre eller plast. Pinnene håndteres med den ene handa og brukes som en klype for å gripe maten. Skikken med spisepinner kommer opprinnelig fra Kina for over tre tusen år siden.
Se også
rediger- Spisebestikk
- Serveringsbestikk
Eksterne lenker
rediger- (en) Cutlery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cutlery – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
