Benedikt XIV (opprinnelig Prospero Lambertini, født 31. mars 1675 i Bologna i Kirkestaten, død 3. mai 1758 i Roma) var pave fra 1740 til 1758.

Benedikt XIV
Benedictus XIV
FødtProspero Lorenzo Lambertini
31. mars 1675
Bologna, Italia
Død3. mai 1758
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, canon law jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1740–1758)
  • katolsk erkebiskop (1724–1754)
  • In pectore (1726–)
  • kardinal (1728–)
  • titulær erkebiskop (1724–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtTomb of Benedict XIV
Valgt17. august 1740
Innsatt22. august 1740
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerKlemens XII
EtterfølgerKlemens XIII
Våpenskjold
Benedikt XIVs våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Prospero Lambertini kom fra en adelsfamilie fra Bologna. Faren var Marcello Lambertini og moren Lucrezia Bulgarini. Han var det tredje av fem barn.

Som trettenåring begynte han på Collegium Clementianum i Roma, der han studerte retorikk, latin, filosofi og teologi. Under sine tidlige studier var i hyppig berøring med Thomas Aquinas' verker. Studiene gikk så mot det juridiske, både kirkelig og sivil rett. I 1694, som nittenåring, tok hasn doktorgrad i teologi og ble likeså doctor utriusque juris (både kirkelig og sivil rett).[1] Han begynte sin løpebane som jurist.

Biskop, kardinal

rediger

Han ble i 1727 erkebiskop av Ancona, i 1728 kardinal og i 1731 erkebiskop av Bologna.

Han ble kreert til kardinal av Benedikt XIII ved konsistoriet den 9. desember 1726, med Santa Croce in Gerusalemme som tittelkirke.

Som første pave anerkjente han den prøyssiske kongetittelen.[trenger referanse]

Den 22. desember 1741 utstedte han den pavelige bulle Immensa Pastorum principis, som gjorde det forbudt å gjøre den innfødte befolkning i Amerika og andre steder til slaver.

Pave Benedikt var også ansvarlig for, sammen med kardinal Passionei, at man begynte at katalogisere bøkene i Vatikanbibliotekets samlinger. Hovedkraften bak dette ble den lærde libanesiske geistlige Giuseppe Simone Assemani. Dessuten bestilte paven det så langt mest presise kart over Roma, Pianta Grande di Roma, av arkitekten Giambattista Nolli.

Pave Benedikt XIV døde den 3. mai 1758 i Roma.

Horace Walpole beskrev ham som «elsket av papister, verdsatt av protestanter, en prest uten uforskammethet eller egeninteresse, en fyrste uten favoritter, en pave uten nepotisme, en mann som verken intellekt eller makt kunne korrumpere.»[2]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Verker

rediger

Nen av Prospero Lambertinis/Benedikt XIVs verker[4]:

  • Raccolta di alcune notificazioni, editti e istruzioni, pubblicate per il buon governo della sua Diocesi dall'Em.no e Rev.mo Sig. Cardinale Prospero Lambertini …, Bologna, 1733, 1735, 1740; Roma, 1742; Venezia, 1749, 1760, 1762, 1771, 1790; Torino, 1852; Traduzione latina sotto il titolo: Institutiones ecclesiasticae, Roma, 1747; Ingolstadt, 1751; Bassano, 1760; Lovanio, 1762.
  • De servorum Dei beatificatione et de beatorum canonizatione, 1734-38.
  • Thesaurus resolutionum S. Congregationis Concilii, 1740 (dal quale sarebbero derivate le Quaestiones canonicae et morales, 1767).
  • Annotazioni sopra le feste di Nostro Signore e della Beatissima Vergine secondo l'ordine del calendario romano, 1740-49 (dalle quali sarebbe emersa come opera a sé stante il De sacrosancto Missae Sacrificio, 1745, comparso isolatamente anche nell'originale testo italiano nel 1772).
  • Bullarium Benedicti XIV, 1746-54.
  • Opuscula miscellanea nunc primum edita atque in unum corpus collecta, Bassano, 1767.
  • Casus conscientiae, 1747.
  • De Synodo dioecesana, Roma, 1748, completato e arricchito nella successiva edizione del 1755; 1767; Ferrara, 1753, 1756, 1760; Padova, 1756; Parma, 1764; Venezia, 1765, 1775, 1792; Roma, 1806; Magonza, 1842; Si trova in tutte le edizioni delle Opera omnia.
  • Opera omnia, in tre edizioni:
  • S.S.D.N. Benedicti XIV opera in duodecim tomos distribuita, Romae, 1747-51;
  • Benedicti XIV Papae olim Prosperi Card. De Lambertinis opera omnia in quindecim tomos distribuita Venetis, 1767, 1788, 1892;
  • Benedicti XIV Pont. Max opera omnia in tomos XVII distribuita, Prati, 1830-1946;
A queste raccolte vanno aggiunti i seguenti volumi:
  • S.S.D.N. Benedicti Papae XIV … opera omnia in synopsim redacta, Romae, 1766
  • Benedicti XIV acta sive mondum pubblicata sive sparsim edita, nunc primum collecta cura Rafaelis de Martinis, 2 voll., Nespoli, 1894
  • Benedicti XIV Pape opera omnia inedita, quae primum publicavit Fr. Heiner, Friburgo, 1904
  • Cerimoniale Episcoporum Santissimi D.N. Benedicti Papae XIV iussu editum et auctum, Roma, 1752

Referanser

rediger
  1. ^ Pope Benedict XIV http://www.newadvent.org/cathen/02432a.htm, Patrick Healy, 1907; 3. september 2014
  2. ^ Benedict XIV and the Enlightenment, s. 370.
  3. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/blambp.html, lest 21. oktober 2020
  4. ^ L'elenco delle opere del Lambertini è tratto da: Tarcisio Bertone, Il governo della Chiesa nel pensiero di Benedetto XIV, L.A.S., Roma, 1978, e da Lazzaro Maria De Bernardis, Le opere giuridiche di Prospero Lambertini, in Benedetto XIV (Prospero Lambertini): Convegno internazionale di studi storici, Cento, 6-9 dicembre 1979 - a cura di Marco Cecchelli.

Litteratur

rediger
  • Stefan Heid: Art. Benedikt XIV. In: Stefan Heid, Martin Dennert (Hrsg.): Personenlexikon zur Christlichen Archäologie|Personenlexikon zur Christlichen Archäologie. Forscher und Persönlichkeiten vom 16. bis zum 21. Jahrhundert. Schnell & Steiner, Regensburg 2012, ISBN 978-3-7954-2620-0, Bd. 1, S. 156–157.
  • (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Benedikt XIV» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 490–491.
  • Hubert Wolf, Bernward Schmidt: Benedikt XIV. und die Reform des Buchzensurverfahrens. Zur Geschichte und Rezeption von "Sollicita ac provida". Schöningh, Paderborn 2011, ISBN 978-3-506-76756-1.

Eksterne lenker

rediger


 
Forgjenger:
Klemens XII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Klemens XIII