Bahram I av Persia
Bahram I (Bahrām), var konge av Persia fra juni 271 til september 274)[1]. Han tilhørte Sasanide-dynastiet, herskerslekten i det persiske Sasanideriket[2].
Bahram I av Persia | |||
---|---|---|---|
Født | 3. århundre | ||
Død | september 274 | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Far | Sjahpur I av Persia | ||
Søsken | Mirian III of Iberia Hormizd I av Persia Nerseh av Persia Shapur Mishanshah Adur-Anahid | ||
Barn | Bahram II av Persia Hormizd I Kushanshah | ||
Nasjonalitet | Sasanide-dynastiet | ||
Fra en pahlavisk inskripsjon vet vi at han var sønnen (ikke som de greske forfatterne og Tabari sier, barnebarnet) til Shapor I, og han etterfulgte sin bror Hormizd I som bare hersket i ett år.
Bahram I er kongen som, på oppfordring fra magikerne, drepte Mani, grunnleggeren av manikeismen, på en grusom måte. Ingenting annet vites om hans styre.
Navnet Bahram kommer fra Varahrän, den yngre formen av det gamle Verethragna, navnet på antikkens Persias gud for seier og «morderen av dragen Verethra». Bahram er også det persiske navnet for planeten Mars.