Austrått fort

Austrått fort (MKB 4./507) (tysk: Marine Artillerie Batterie 4./507 Örlandet ) er et kystfort i Ørland i Sør-Trøndelag. Fortet ble bygget av tyske okkupasjonsstyrker under andre verdenskrig. Kanonbatteriet på Ørlandet består av et av trippeltårnene fra den tyske slagkrysseren «Gneisenau». Dette er i dag det eneste gjenværende trippeltårn av sitt slag i verden.

Austrått fort
Land		Norge
Sted		Ørland
Formål		Kystfort
Kart
Austrått fort 63°42′30″N 9°43′19″Ø
Austrått fort på Commons

Sammen med Møvik fort, Fjell Festning, Batterie Dietl og Trondenes fort var Austrått blant de største batteriene som ble etablert langs Atlanterhavsvollen, den tyske forsvarslinjen mot havet.

Anlegget ligger nær Austråttborgen, og er omgitt av Austråttlunden landskapsvernområde i vest, nord og nordøst.

Fra Gneisenau

En animasjon av et tilsvarende 38cm tårn av britisk fabrikat

Kanontårnet på Lundahaugen var opprinnelig det aktre, C-tårnet, på «Gneisenau». Sammen med de tilsvarende A- og B-tårn var dette hovedartilleriet ombord. «Gneisenau» ble 26/27. februar 1942 bombet av britiske bombefly mens det lå i flytedokk i Kiel. Gnister fra en av bombene antente kruttmagasinet for A-tårnet. Dette førte til at hele kruttforrådet brant opp under en heftig brann. Trykket under dekk ble så stort at A-tårnet ble løftet i sin barbette. For egen maskin gikk «Gneisenau» til Gotenhafen hvor det allerede var planer om ombygging til 38 cm artilleri, men i juni 1942 ble ombyggingen skrinlagt. I krigens sluttfase ble «Gneisenau» senket for å blokkere innseilingen til Gotenhafen.

Skytset ombord ble demontert og satt opp forskjellige steder på land. A-tårnet ble satt opp som enkeltkanoner i den tyske «Atlanterhavsvollen» ved Hoek van Holland ved utløpet av seilingsleden til Rotterdam. B-tårnet ble montert i et fjellanlegg på Fjell festning på Sotra, vest for Bergen. C-tårnet ble montert på Lundahaugen ved Austrått. Av disse tre er det bare Austrått som er bevart.

Konstruksjonsarbeidet

Kanontårnet og det øvrige anlegget

Tårnet består av tre kanoner, og hvert kanonløp veier over 50 tonn. Stålplatene i kuppelen over bakken er 25 centimeter tykke. Kanontårnet veier over 800 tonn totalt; det er dreibart slik at kanonene kan bevege seg sidelengs, og det går 15 meter og 5 etasjer ned i fjellet.

Et omfattende bygningsarbeid ble gjennomført for å få kanontårnet på plass på Lundahaugen. Det ble sprengt ut sjakter i fjellet og rundt sjakten for tårnet ble det støpt rom for ammunisjonslagre, en kraftstasjon og for drivstoff- og vanntanker. I det samme området ble også forlegningsrom for hele tårnbesetningen bygget. Til disse fjellanleggene hadde man egne innganger i fjellet under tårnet. Et større ventilasjonsanlegg ga luft til forlegningen og til dieselmotorene i maskinstasjonen. Som arbeidskraft ble det brukt 3-400 jugoslaviske partisaner/krigsfanger. Totalt var ca. 640 jugoslaver innom Austrått i løpet av krigen. Disse var forlagt i Austråttleiren, en kummerlig fangeleir som lå på sletten øst for tårnet, langs vegen til Austråttborgen. Slavearbeiderne fikk hard behandling og mange ble drept under arbeidet. For transport av materiell fra Tyskland til Austrått, skal det ha bli brukt danske jernbaneferger som la til i Jektvika.

Bestykning og tilleggsinstallasjoner

Inngangen til anlegget ligger på nordsiden av haugen. I tillegg til kanonen og dens maskineri inneholder anlegget forlegning, messe, ammunisjonsmagasin, sanitæranlegg og maskinrom.

Et stereoskopisk sikte var også en del av anlegget. Siktet er flyttet fra Lerberen til Lundahaugen etter at anlegget ble tatt ut av bruk.

Kanonanlegget var beskyttet av bunkere og mitraliøsestillinger

Hovedbestykning Produsent Krupp Produksjonsår 1934 Antall kanonrør 3 Kaliber 28,3 cm Rekkevidde 42 600 m Skuddtakt 3 salver pr min Utgangshastighet 890 m/s Sideretning 360° Høyderetning +40° til −8° Tårnets lengde 21,72 m Kanonens lengde 15,42 m Vekt, kanonrør u/mekanisme 53 200 kg Vekt, sprenggranat 315 kg Vekt, pansergranat 335 kg

Panservern 1× 4,7 cm stasjonær Škoda panservernkanon Luftvern 3× 40 mm Bofors 6× 20 mm Flak

Operativ bruk

Austrått fort hadde benevnelsen MKB Örlandet og var en del av Gruppe Örland 507 (MKB 4/MAA 507). Kommandosentralen lå på Lerberen (S446) der avstand og peiling ble utført, samt utregning av skytedata. Disse data ble overført elektronisk til kanontårnet på Lundahaugen. Kommandosentralen hadde også telefonisk kontakt med de andre installasjonene på Hovde, Hoøya (HKB 18/975), Storfosna (HKB 19/975) og Tarva (MKB1/507 Husöen).

Tårnet ble bemannet av 10 offiserer/befal og 107 menige. Kommandoplassen på Lerberen hadde en bemanning på ca. 30 mann. I tillegg kom besetning til øvrig skyts på stedet, en mindre nærforsvarsstyrke og administrativt personell.

Tårnet var klar til bruk i 1943 og ble prøveskutt i august samme år. Kystfortet kom aldri i kamp.

Etterbruk

Etter krigen ble batteriet prøveskutt 2. oktober 1945, da med tysk besetning og norske og engelske observatører. På sensommeren 1948 ble det prøveskutt med 8,8 cm indrekanoner. Fullkaliberskytning ble gjennomført i 1953. I 1945 ble batteriet underlagt kystartilleribrigade Trøndelag og senere benevnt Agdenes festning.

Batteriet var en del av kystartilleriet frem til det ble nedlagt i 1968, men ble vedlikeholdt frem til 1977. I 1990 stilte Forsvarsdepartementet med 1,1 millioner kroner til restaurering av fortet.

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg. Anlegget er åpent for turister sommerstid, med guidede omvisninger. Omvisninger utenfor sesongen kan bestilles hos Ørland kommune.

Eksterne lenker

• (en) Austrått fort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Tyske kystfort i Norge
• MKB Örlandet (Engelsk)