Aurland kraftverk
Aurland kraftverk er et vannkraftverk i Aurland kommune i Vestland. Kraftverket som er Norges tredje største, startet produksjonen i 1973 og var ferdig utbygget i 1989. Kraftverket benevnes også som Aurland I. Peltonturbinene var verdens største i sitt slag da verket ble bygget.
| Aurland kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 Innkjøring er inne i Hagatunnelen på fylkesvei 50 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Aurland[1] | ||
| Vassdrag | Aurlandsvassdraget | ||
| Nedbørsfeltareal | 56,0 kvadratkilometer[2] | ||
| Magasin | Viddalsdammen | ||
| Byggestart | 1969[2] | ||
| Prod.start | 1973[2][1] | ||
| Eier | Hafslund Kraft,[1] Statkraft Energi[1] | ||
| Operatør | Hafslund Kraft[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 112.5 m³/s[3][4] | ||
| Fallhøyde | 870 meter[2] | ||
| Effekt | 840 megawatt (2007–)[4][3] | ||
| Årsproduksjon | 2297 GWh[3] | ||
 Aurland kraftverk 60°51′18″N 7°18′17″Ø | |||
Tre peltonturbiner hver på 280 MW (endret fra 225MW til 280MW etter oppgradering noen år tilbake) utnytter et fall på 870 meter fra magasinet i Viddalsdammen. Tilsiget er på 79 millioner m³ og nedbørfeltet er på 56 km².
Midlere årsproduksjon er på 2015 GWh. Driftstunnelens lengde er 3 km, og magasinkapasiteten er 196 millioner m³.
Etter å ha bli brukt til kraftproduksjon i Aurland, renner vannet ut i Vassbygdevatnet og brukes i Vangen kraftverk
Anlegget er eid og driftes av E-Co Energi. Statkraft eier en liten del.
Utnyttelsen av vannkraften i Aurlandsdalen og fjellområdene rundt var omstridt og utbyggeren, Oslo Lysverker, måtte justere de opprinnelige planene slik at det ble tatt mere hensyn til naturvern. Utbyggingen var den første der sivil ulydighet mot et stortingsvedtak ble brukt som kampmiddel i forbindelse med vannkraftutbygging.
Fallrettighetene til vassdragene i området ble ervervet av Oslo Lysverker allerede rett etter den andre verdenskrigen, men planlegging av utbygging ble først satt i gang i 1969.
I sammenheng med utbyggingen ble det bygget vei fra den gang veiløse Aurland og over fjellet til Hol. Veien er i dag fylkesvei 50. Vassbygdetunnelen ble drevet til erstatning for den smale veien på utsiden av berget og noen korte tunneler som var for trange.[5]
Vannkraftverkene i Aurland omfatter et stort antall kraftverk, magasiner, tunneler og bekkeinntak. Vannet benyttes flere ganger av kraftverk som ligger i ulik høyde i området. Det ble drevet 118 km tunneler i forbindelse med utbyggingen og dette utgjorde 5,8 millioner m3 masse brukt til fyllingsdammene. Massene som ble fraktet tilsvarer over 300.000 lastebillass.[5]
Referanser
rediger- ^ a b c d e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=10; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 17. november 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c d e «Aurland 1». Hafslund Kraft. Besøkt 17. november 2020.
- ^ a b c Hafslund Kraft, «Aurland 1», besøkt 17. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 17. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bach, Tron (1994). Aurlandsdalen: ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202146755.
Kilder
rediger- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Hafslund E-CO