Asurnasirpal II
Asurnasirpal II (akkadisk: Aššur-nāṣir-apli, «Assur er arvingens vokter») [1] var konge av Assyria fra 883 til 859 f.Kr. Han etterfulgte sin far Tukulti-Ninurta II i 883 f.Kr.
| Asurnasirpal II Konge av Assyria | |||
|---|---|---|---|
 Asurnasirpal med kileskriftinskripsjon | |||
| Født | 10. århundre f.Kr. | ||
| Død | 854 f.Kr. Babylon | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Mullissu-mukannišat-Ninua | ||
| Far | Tukulti-Ninurta II | ||
| Barn | Salmanassar III | ||
| Nasjonalitet | Assyria | ||
| Annet navn | Aššur-nāṣir-apli | ||
| Regjeringstid | 967–935 f.Kr. | ||
I løpet av sitt 24 år lange kongedømme drev han et omfattende program for å utvide riket, først erobret han folk nord i Anatolia så langt unna som ved Nairi og krevde tributt fra Frygia, invaderte Aram i dagens Syria og underla seg arameere og nyhettittene mellom elvene Khabur og Eufrat. Hans harde undertrykkelse av de erobrede folkene førte til et opprør som han knuste avgjørende i et to dages slag. I henhold til inskripsjonen på hans monument, fremmet han sin egen makt og grusomhet ved denne massakren: «Jeg tok deres menn, unge og gamle, til fange. En del hogde jeg føtter og hender av; andre kuttet jeg av ører, neser og lepper; av de unge mennenes ører lagde jeg en haug; av de gamle mennenes hoder lagde jeg en marinet. Jeg viste fram deres hoder som trofé foran deres by. Guttebarna og jentebarna brente jeg i flammer; byen ødela jeg og fortærte med ild.» Etter denne seieren dro han videre uten motstand så langt som til Middelhavet og krevde tributt fra Fønikia. Da han var tilbake i Assyria, flyttet han hovedstaden til Kalhu (Nimrud).
Familie
rediger
Asurnasirpal IIs far var Tukulti-Ninurta II. Hans sønn og etterfølger var Salmanassar III.
Styre
redigerPalassene, templene og andre bygninger som ble reist av ham bærer vitne om betydelig framgang i rikdom og kunstartene. Han var kjent for sin brutalitet, benyttet seg av sine krigsfanger til å bygge en ny assyrisk hovedstad ved Kalhu (Nimrud) i Mesopotamia hvor han reiste mange imponerende monumenter. Han var også en skarpsindig administrator som innså at han kunne få større kontroll over riket ved å innsette assyriske guvernører framfor å være avhengig av lokale klientherskere som betalte tributt.
Kriger
rediger
Asurnasirpal IIs nådeløse og brutale behandling av de som gjorde opprør mot den assyriske overherredømmet sikret at selv om hans hær ikke var til stede, ville det ikke bli ytterligere opprør. Ved å lede sin hær, som typisk sett var sammensatt av infanteri (inkludert hjelpetropper og utlendinger), tungt og lett kavaleri, og stridsvogner, erobret han de nyhettittiske og arameiske statene i nordlige Syria.[2] Motstand ble avskrekket og mange av de mindre byene overga seg umiddelbart, ofte kom den assyriske hæren i møte for å tilby tributt. Slike tributter kom med ydmykende opptredener, slik Asurnasirpal selv har med stolthet dokumentert:
- «Tributten fra sjøkysten, fra innbyggerne av Tyr, Sidon, Byblos, Kaiza, Amurru, og Arvad, som er en øy i havet, bestående av gull, sølv, tinn, kobber, kobberbeholdere, lintøy med mange farger, store og små apekatter, ibenholt, buksbomtømmer, elfenbein fra hvalrosstenner, [som er] et produkt fra havet; disse tributtene deres mottok jeg og de omfavnet mine føtter.» [2]
Asurnasirpal ødela ikke de fønikiske/kanaanittiske byene han erobret. Til det var de for inntektsgivende. Isteden ble de kilder for råmaterialer for hans krigsmaskin og hans byggeprogrammer. Jern var det behov for å gjøre våpen, libanesisk sedertømmer var behov for byggekonstriksjoner, og gull og sølv trengtes for å betale soldatene.
Palasset i Kalhu
rediger
Asurnasirpals palass ble bygget og fullført i 879 f.Kr. i den nye byen Kalhu (Nimrud). Lokaliseringen er i dagens Irak rett nord for Bagdad. Palasset ble fylt med relieffer innskåret i alabast. Disse var detaljerte bilder hvor mange framstilte kongen omgitt av bevingede ånder, eller opptatt i jakt eller i krig. Hver av relieffene hadde også tekst innskrevet. Disse tekstene var enten den samme eller svært like på hvert relieff, og er således karakterisert som standardinskripsjonen. Disse begynte med å spore Asurnasirpals slekt tilbake tre generasjoner og regnet opp hans militære seirer, definerte grensene for hans rike, fortalte hvordan han grunnla Kalhu og bygget palasset. Asurnasirpal II bygget også en massiv port ved Kalhu.
Den britiske arkeologen A.H. Layard utgravde Kalhu på 1840-tallet, avdekket nordvestpalasset til Asurnasirpal II. I dag er mange av relieffene fra utgravningene ved Kalhu tatt vare på i galleriene i British Museum i London, men en del andre relieffer befinner seg i museer i Europa, Japan og i USA.
Nåværende lokalisering av relieffene fra Nimrud
rediger- British Museum, London, England
- National Museum of Scotland, Edinburgh, Skottland
- Staatliche Sammlung für Ägyptische Kunst, München, Tyskland
- Los Angeles County Museum of Art, Los Angeles, USA
- Hood Museum of Art, Hanover, USA
- Williams College Museum of Art, Williamstown, USA
- Museum of Fine Arts, Boston, USA
- Fine Arts Museums of San Francisco, Palace of the Legion of Honor, San Francisco, USA
- University of Chicago Oriental Institute, Chicago, USA
- Bowdoin College Museum of Art, Brunswick, USA
- Brooklyn Museum, Brooklyn NY, USA
Referanser
rediger- ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq (3. utg.). New York: Penguin Books. ISBN 0-14-012523-X. s. 288
- ^ a b Healy, Mark (1991): The Ancient Assyrians. New York: Osprey. s. 10.
Litteratur
rediger- Brinkman, J.A. (1968): A Political History of Post-Kassite Bobylonia, 1158-722 BC. Rome: Pontilicium Institutum Biblicum.
- Grayson, A. K. (1972): From Tiglath-pileser I to Ashur-nasir-apli II. Assyrian Royal Inscriptions. 2. Wiesbaden: Otto Harrassowitz.
- Mallowan, M.E. L. (1966): Nimrud and Its Remains. London: Collins.
- Reade, J.E. (1979/1980): «Assyrian Architectural Decoration» i: Baghdader Mitteilungen 10/11, s. 71–87.
- Stearns, J. B. (1961): Reliefs from the Palace of Ashurnasirpal II. Graz: Ernst F. Weidner.
Eksterne lenker
rediger- Ashurnasirpal II hos Archaeowiki.org
- Human-headed winged lion (lamassu)
- Oppslag Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine. hos Questia Online Library