Arbeiderpartiets kvindeforbund
Arbeiderpartiets kvindeforbund ble stiftet 29. desember 1901, av seks foreninger med 250 - 300 medlemmer i alt. Forbundet eksisterte som en egen organisasjon fram til 1923, og hadde på det meste mer enn 3000 medlemmer og rundt hundre foreninger.
| Arbeiderpartiets kvindeforbund | |||
|---|---|---|---|
 Arbeiderpartiets kvindeforbunds landsmøte i 1918. | |||
| Stiftet | 29. desember 1901 | ||
| Land | Norge | ||
| Ideologi | Sosialisme | ||
| Tidsskrift | Arbeiderkvinnen | ||
| Opphørt | 1923 | ||
Ved stiftelsen var medlemmene fordelt på Arbeiderpartiets Kvindeforening, Kvindelige fyrstikkarbeideres forening, Nydalens kvindelige arbeiderforening, Maskinstrikkernes forbund, Syerskernes forening og Vask- og rengjøringskvindernes forening. Det var først og fremst Arbeiderparti-kvinnene som var pådrivere, og det nye forbundet ble tilsluttet DNA.
Forbundets mål var blant annet å «virke for kvindernes sociale og politisk frigjørelse, samt at værne om og fremme kvindernes faglige og økonomiske interesser i alle maader».
De første årene var forbundet nærmeste en Kristiania-organisasjon, men fra 1909 utviklet det seg til et landsomfattende kvinneforbund. Dette året åpnet forbundet eget kontor, ansatte forretningsfører og begynte å utgi det månedlige bladet Kvinden, i 1919 omdøpt til Arbeiderkvinden.
De store stridighetene i Arbeiderpartiet før og etter 1920 fikk også følger for partiets kvinneforbund.
På landsmøtet i 1920 sluttet forbundet seg med 84 mot 37 stemmer til Arbeiderparti-flertallet, noe som blant annet innebar aksept av de såkalte Moskvatesene. Etter landsmøtet brøt 20 foreninger ut, og sluttet senere opp om det nye Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti som ble stiftet året etter. Tross avskallingen hadde forbundet ved utgangen av 1921 hele 90 foreninger og om lag 3000 medlemmer.
I 1922 fattet imidlertid det Komintern-tilsluttede DNA vedtak om å avvikle ordningen med kollektivt medlemskap og kun akseptere individuelle medlemmer. Da ble det også reist spørsmål ved partiets kvinneorganisering. Året etter besluttet Kvindeforbundets landsmøte enstemmig å avvikle det selvstendige kvinneforbundet.
Kvinneforeningene ble beholdt, men det sentrale kvinnearbeidet skulle nå ledes av et sekretariat direkte under partiets sentralstyre.
Ledelse
redigerFormenn
rediger- Gunhild Ziener (1901 - 1904)
- Martha Tynæs (1904 - 1905)
- Vesterdal (1905 - reiste til utlandet rett etter at hun var valgt)
- Anna Næss (1905 - 1906)
- Martha Tynæs (1906 - 1920)
- Hanna Adolfsen (1920 - 1923)
Forretningsførere
rediger- Helga Nitteberg (1909 - 1916)
- Marie Nordstrøm (1916 - 1917)
- Sigrid Syvertsen (1917 - 1923)
Kilder
rediger- Sigrid Syvertsen: Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge, Det norske Arbeiderpartis forlag, Oslo 1934
- Halvdan Koht (red.): Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937, Det norske Arbeiderpartis forlag, bind II, Oslo 1939
- «Arbeiderpartiets Kvindeforbund», Pax leksikon, bind 1, Oslo 1978
- «Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat», Arbeidernes Leksikon, bind 1, Oslo 1932