Antifascistisk organisasjon

Den Anti-Fascistiske Organisasjonen (AFO) var en motstandsbevegelse mot den japanske okkupasjonen av Burma og for Burmas uavhengighet under andre verdenskrig. Den var forløperen til Den Anti-Fascistiske Folkets Frihetsliga.

Historie

AFO ble dannet på et møte i Pegu i august 1944, holdt av lederne av Burmas Kommunistparti (CPB), Burma Nasjonale Hær (BNA) ledet av general Aung San, og Folkets Revolusjonære Parti (PRP), senere omdøpt til Burmas Sosialistparti.[1][2]

Mens de satt i Insein fengsel i juli 1941, hadde CPB-lederne Thakin Than Tun og Thakin Soe sammen skrevet Insein-manifestet, som, i motsetning til den rådende oppfatningen i den burmesiske nasjonalistbevegelsen ledet av Dobama Asiayone, identifiserte verdensfascismen som hovedfienden i den kommende krigen og oppfordret til midlertidig samarbeid med britene i en bred alliert koalisjon som inkluderte Sovjetunionen. Soe hadde allerede gått under jorden for å organisere motstand mot den japanske okkupasjonen, og Than Tun som landbruksminister var i stand til å videreformidle japansk etterretning til Soe, mens andre kommunistledere Thakin Thein Pe og Thakin Tin Shwe opprettet kontakt med den eksilerte koloniregjeringen i Simla, India. Aung San var krigsminister i administrasjonen opprettet av japanerne den 1. august 1943, som også inkluderte de sosialistiske lederne Thakin Nu og Thakin Mya.^[1]^[2]

På et møte holdt mellom 1. og 3. mars 1945 ble AFO omorganisert som en flerpartifront kalt Den Anti-Fascistiske Folkets Frihetsliga.^[3]

Referanser

^ Oliver Hensengerth (2005). The Burmese Communist Party and the State-to-State Relations between China and Burma (PDF). Leeds East Asia Papers. s. 10–12. Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2008. Besøkt 29. april 2007.
^ Martin Smith (1991). Burma - Insurgency and the Politics of Ethnicity. London and New Jersey: Zed Books. s. 60–61.
^ Haruhiro Fukui (1985) Political parties of Asia and the Pacific, Greenwood Press, pp108–109

Eksterne lenker

Heroes and Villains The Irrawaddy, March 2007
The Bloodstrewn Path:Burma's Early Journey to Independence Arkivert 2008-04-16 hos Wayback Machine BBC Burmese, 30 September 2005

[oh-1] Oliver Hensengerth (2005). The Burmese Communist Party and the State-to-State Relations between China and Burma (PDF). Leeds East Asia Papers. s. 10–12. Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2008. Besøkt 29. april 2007.

[ms-2] Martin Smith (1991). Burma - Insurgency and the Politics of Ethnicity. London and New Jersey: Zed Books. s. 60–61.

[3] Haruhiro Fukui (1985) Political parties of Asia and the Pacific, Greenwood Press, pp108–109

[1]

[2]

[3]