Anne-Robert-Jacques Turgot

fransk økonom

Anne-Robert-Jacques Turgot, Baron de Laune, ofte kalt bare Turgot (født 10. mai 1727 i Paris, død 18. mars 1781) var en fransk økonom og statsmann. Han er kjent som en av hovedmennene bak den franske fysiokratisme.

Anne-Robert-Jacques Turgot
Født10. mai 1727[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris
Død18. mars 1781[2][3][5][6]Rediger på Wikidata (53 år)
Paris
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker, oversetter, Encyclopédistes, skribent, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Secrétaire d'État de la Marine (1774–1774)
  • Controller-General of Finances (1774–1776)
  • Intendant de la généralité de Limoges
  • Chief Minister of France Rediger på Wikidata
Utdannet vedParis Universitet
Lycée Louis-le-Grand
FarMichel-Étienne Turgot
NasjonalitetFrankrike[7]
Medlem avAcadémie des inscriptions et belles-lettres (17761781)[8]
UtmerkelserHommes illustres
Concours général

Anne Robert Jacques Turgot, baron de l’Aulne

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Turgot ble født i Paris som yngste sønn av Michel-Étienne Turgot, Provost over kjøpmennene i Paris, og Madeleine Francoise Martineau de Brétignolles av en gammel normannisk slekt. Han ble utdannet til prest på Sorbonne, der han ble opptatt i 1749 og ble kalt abbé de Brucourt.

Det første tegn på hans interesse for økonomi ses i et brev fra samme år om pengesedler, stilet til en annen studerende abbé de Cicé, som avviser abbed Jean-Baptiste Terrassons forsvar for John Laws økonomiske system.

Økonom

rediger

Turgots best kjente verk Réflexions sur la formation et la distribution des richesses (Refleksjoner over skapelsen og distribusjonen av rikdom) er skrevet i den tidlige delen av hans embetsperiode omkring 1766. Det kom 17691770 i Duponts tidsskrift, Ephémérides du citoyen, og ble utgitt som selvstendig verk i 1776.

Turgot ble flåteminister i juli 1774 etter anbefaling av Maurepas, Ludvig 14. av Frankrikes mentor. Hans utnevnelse ble møtt med velvilje og ble især hyllet av de franske opplysningsfilosofer. En måned senere (24. august) ble han utnevnt til øverste tilsynførende over finansene.

Turgot begynte straks å arbeide på å opprette fri kornhandel, men hans forordning av 13. september 1774 ble møtt med stor motstand selv i conseil du roi (kongens råd). Bemerkelsesverdig var forordningens innledning som oppregnet teorien bak. Den vant filosofenes beundring. Etter sigende skulle Turgot ha omskrevet den tre ganger, for å gjøre den så lettforståelig at enhver landsbydommer kunne forklare den til bøndene.

Turgots fysiokratisme ble stadig møtt med voksende motstand fra mange sider, både ved hoffet og i den brede befolkning. Så hans avskjed var kun et spørsmål om tid. Selv ønsket han å sitte lenge nok til at han kunne fullføre sine reformer av kongehuset, men selv dette fikk han ikke nok tid til. Den 12. mai 1776 ble han beordret til å sende inn sin avskjedsbegjæring. Han reiste til La Roche-Guyon, hertuginne d'Envilles gods.

Like etter reiste han til Paris, hvor han bodde resten av sitt liv, opptatt av vitenskapelige og litterære sysler. Han ble visepresident for det Franske Selskap for de skjønne kunster i 1777.

Referanser

rediger
  1. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 62750[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 162043[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID turgota[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Anne-Robert-Jacques Turgot, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0067952[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Anne-Robert-Jacques Turgot, Baron de Laune, SNAC Ark-ID w6br8rd1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 119272595, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, Libris-URI tr574z6c40sk74k, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger