Wikipedia

Anna Muzytsjuk

ukrainsk sjakkspiller

Anna Olehivna Muzytsjuk[a] (født 1990) er en ukrainsk sjakkspiller og stormester. Hun er den fjerde kvinnen i sjakkhistorien som har oppnådd en FIDE-rating på minst 2600. Hun har vært rangert så høyt som nr. 197 i verden, og nr. 2 blant kvinner. Muzytsjuk er tre ganger verdensmester i hurtig- og lynsjakk, etter å ha vunnet verdensmesterskapet i hurtigsjakk for kvinner i 2016 og verdensmesterskapet i lynsjakk for kvinner i 2014 og 2016. I klassisk sjakk er beste plassering andre plass under verdensmesterskapet for kvinner i 2017.

Anna Muzytsjuk
Født28. feb. 1990[1][2][3]Rediger på Wikidata (34 år)
Lviv[4]
BeskjeftigelseSjakkspiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatsuniversitetet for idrett i Lviv
SøskenMarija Muzytsjuk
NasjonalitetUkraina
Medlem avÉvry Grand Roque
OSG Baden-Baden
Q2229432
Utmerkelser3. klasse av Fyrstinne Olgas orden (2017)
TittelStormester (2012)
Kvinnelig stormester i sjakk (2004)
Internasjonal mester (2007)
Kvinnelig internasjonal mester i sjakk (2002)
Kvinnelig FIDE-mester (2001)
 Rediger dette på Wikidata
FIDE-rating2 525 (juli 2024)
 Rediger dette på Wikidata
FIDE-profil (en)
Anna Muzytsjuk på Commons

Muzytsjuk vokste opp i en sjakkfamilie der hennes yngre søster Marija også ble stormester. Foreldrene hennes jobber som sjakktrenere, og lærte henne spillet da hun var to år gammel. Hun etablerte seg raskt som et vidunderbarn innen sjakk, og vant Europamesterskapet for ungdom i en alder av seks år i klassen for jenter under 8 og vant senere også i klassene for jenter under 10, under 12 og under 14. Hun vant også verdensmesterskapet for ungdom i klassen for jenter under 16 og verdensmesterskapet for juniorer i klassen for jenter under 20 år. Hun fikk tittelen internasjonal mester i en alder av 17 og stormester-tittelen i en alder av 21.

Fra 2004 til 2014 representerte Muzytsjuk Slovenia på grunn av konflikter med det ukrainske sjakkforbundet. Hun vant en individuell gullmedalje ved EM i lagsjakk for kvinner for Slovenia i 2011, og vant senere en individuell gullmedalje under Sjakk-OL for kvinner i 2016 etter at hun byttet representasjon tilbake til Ukraina. På det tidligere arrangementet hadde hun en av de beste prestasjonene i karrieren med en poengsum på 8½ av 9 og en rating på 2782, og oppnådde med det sin siste stormesternorm. Sammen med Susan Polgar og Magnus Carlsen er hun en av tre spillere som har vunnet verdensmesterskapet i hurtig- og lynsjakk samtidig, noe hun gjorde i 2016.

Muzytsjuk vakte bred medieoppmerksomhet på slutten av 2017 da hun valgte å boikotte verdensmesterskapet i hurtig- og lynsjakk på grunn av FIDEs beslutning om å holde arrangementene i Saudi-Arabia på grunn av landets diskriminerende politikk mot kvinner.

Tidlig liv og bakgrunn

rediger

Anna Muzytsjuk ble født 28. februar 1990 i Lviv av foreldrene Nataliya og Oleh Muzytsjuk.[5][6] Hun vokste opp med søsteren Marija, som er to år yngre, i den nærliggende mindre byen Stryi. Anna og Mariya lærte begge å spille sjakk da de var to år gamle av foreldrene, som begge er profesjonelle sjakktrenere som studerte ved idrettsskolen Lviv State Institute of Physical Culture og har siden jobbet og undervist ved skolen. Faren deres lærte dem opprinnelig hvordan brikkene beveger seg i en park, der det var et stort sjakkbrett på bakken. Anna begynte å konkurrere i sjakk i en alder av fem, og endte på andreplass i både skolesjakkturneringen og jentedivisjonen under 10 i Lvivs regionale mesterskap. Da hun var ti år gammel, kunne hun beseire begge foreldrene. Da Anna var rundt 14 år gammel, hadde hun trent med Roman Kozelov i to år. Hun gikk fortsatt på skolen ved Stryi Gymnasium på den tiden, men sluttet senere å møte opp regelmessig. Rundt denne tiden jobbet hun også i en kort periode med Orest Gritsak, en ukrainsk stormester som hadde trent den ukrainske toppspilleren Vasyl Ivanchuk. Hun hadde ikke hatt mange muligheter til å trene med stormestre på dette tidspunktet fordi familien hennes ikke hadde råd til dette nivået av trening.[5][6][7][8]

Som 14-åring byttet Muzytsjuk forbund fra Ukraina til Slovenia på grunn av konflikter hun hadde med det ukrainske sjakkforbundet. En av problemene hun hadde var ikke å bli satt på det ukrainske landslaget eller gitt muligheten til å konkurrere i sjakk-OL for kvinner til tross for at hun vant det ukrainske mesterskapet i sjakk i en alder av 13. Omtrent samtidig tilbød Boris Kutin, en slovener som var president for Den europeiske sjakkunionen, Muzytsjuk muligheten til å representere Slovenia, noe hun takket ja til. Selv om hun spilte for Slovenia de neste ti årene, var hun bosatt i Ukraina.[9][10][11]

Sjakkkarriere

rediger

1996–2004: Seks ganger europamester for ungdom

rediger
 
Ukrainsk frimerke fra 2015 med Anna (til høyre) og Marija (til venstre) som barn

Muzytsjuk hadde en lang rekke med suksess ved EM i sjakk for ungdom, og vant medaljer i ni år på rad fra 1996 til 2004, inkludert seks gullmedaljer.[12] Hun vant i klassen for jenter under 8 i 1996, under 10 i 1998 og 2000,[13][14] under 12 i 2002,[15] og under 14 i 2003 og 2004.[16][17] Hun vant tre sølvmedaljer i turneringen, to i klassen for jenter under 10 i 1997 og 1999 bak henholdsvis Nana Dzagnidze og Silvia-Raluca Sgîrcea,[18][19] og en i klassen for jenter under 12 år i 2001 bak Iozefina Păuleţ.[20] På nasjonalt nivå vant Muzytsjuk de ukrainske nasjonale ungdoms- og juniormesterskap fro jenter tre ganger, én gang hver på under-10-nivå i 2000, under-12-nivå i 2002, og under-20-nivå i 2004.[6] Mellom de to siste medaljene var hun den samlede nasjonale mester for kvinner i 2003.[21] Internasjonalt tok Muzytsjuk også medalje i jentedivisjonene i Ungdoms-VM i sjakk, og kapret en bronsemedalje på under 10-nivå i 2000 bak Tan Zhongyi og Harika Dronavalli,[22] samt to sølvmedaljer, en i under-12-nivået i 2002 bak Tan og en annen på under-14-nivået i 2004 bak Dronavalli.[23][24]

Muzytsjuk ble fikk titlene Kvinnelig FIDE-mester i 2001 og Kvinnelig internasjonal mester i 2002.[25] Hun fikk sin første FIDE-rating på 2197 i juli 2001 i en alder av 11.[26] Hun deltok først i Europamesterskapet i sjakk i 2002 i en alder av 12 år, og fullførte med en jevn poengsum i sine tre første opptredener frem til 2004.[27][28][29] Hennes opptreden i 2003 samt en delt førsteplass i den 17 runder lange Lviv's Hopes-turneringen senere samme år bidro til at Muzytsjuk nådde en rating på 2300 innen oktober 2003.[26][30][31] Hun oppnådde også et tilstrekkelig antall normer ved disse to turneringene, og ble formelt tildelt tittelen Kvinnelig stormester i 2004.[25][32] I slutten av juni 2004 byttet Muzytsjuk forbund til Slovenia. [33] Hennes gull i Ungdoms-EM i 2004 og sølvmedaljer fra Ungdoms-VM var blant hennes tidligste triumfer med Slovenia.[34][35]

2005–2010: Verdensmester for ungdom og junior, internasjonal mester

rediger
 
Muzytsjuk i 2009

Etter sine mange seiere i ungdoms-EM vant Muzytsjuk endelig en gullmedalje i ungdoms-VM i 2005 i klassen for jenter under 16 år. Hun endte klart først med en ubeseiret poengsum på 9/11,[b] og spilte remis mot Dronavalli i siste runde før hun kapret seieren.[36] Hun hadde deretter en betydelig stigning i rating mot slutten av året, og nådde en rating på 2400 i januar 2006.[37] Denne økningen kom hovedsakelig fra gode prestasjoner ved Instalplast-turneringen i Lviv hvor hun hadde en poengsum på 5½/8 mot høyere rangerte motstandere, og i den slovenske kvinneligaen hvor hun hadde en dominerende poengsum på 8/9.[38]

Etter å ha oppnådd en rating på 2400 fikk Muzytsjuk alle normer hun trengte for tittelen Internasjonal mester i 2006 og 2007, hvorav de to første som en dobbel norm ved sjakk-OL i 2006 for kvinner i Torino og den siste i den serbiske kvinneligaen.[39] Hun ble tildelt tittelen Internasjonal mester i 2007.[40][41] Et av hennes andre beste resultater i klassisk sjakk i løpet av disse årene var i 2006 ved Europamesterskapet i sjakk for kvinner, hvor hun scoret 7½/11 og endte på en delt tredjeplass.[42] I 2007 vant Muzytsjuk Europamesterskapet i lynsjakk for kvinner, og endte på andreplass i Europamesterskapet i hurtigsjakk for kvinner.[43]

Muzytsjuk deltok først i verdensmesterskapet i sjakk for kvinner i knockout-turneringen i 2008. Som den 11. best plasserte av 64 konkurrenter, vant hun sin første runde mot Maria Velcheva før hun ble slått av Dronavalli i andre runde i tiebreak i hurtigsjakk.[44] I løpet av de neste to årene nådde Muzytsjuk først en rating på 2500 og fikk deretter sine to første stormesternormer. Den første var en norm på syv kamper i European Club Cup for kvinner i 2008. Den andre var en full ni-runders norm ved InventiChess round robin-turneringen i 2009, hvor hun hadde en jevn poengsum mot motstandere som hadde en mye høyere gjennomsnittlig rating på 2618, deriblant seks stormestere med rating på over 2600. Under sistnevnte turnering beseiret hun David Howell, en stormester med rating på 2624.[45][46] Hun kom nær en annen stormesternorm i gruppe B ved round robin Corus-sjakkturneringen i Wijk aan Zee i 2010, men nådde bare en rating på 2580 i kraft av å score 5½/13 mot motstandere med en gjennomsnittlig rating på 2637. Selv om hun ikke fikk fullført normen, var hun den eneste spilleren som beseiret vinneren av turneringen Anish Giri.[47][48] Den sommeren hadde Muzytsjuk sin største triumf for året ved å vinne Junior-VM i sjakk for jenter under 20 i Chotowa i Polen, og endte på en klar førsteplass med en poengsum på 11/13.[49][50] Hun avsluttet 2010-sesongen med å nå den tredje runden av verdensmesterskapet i sjakk for kvinner, hvor hun som ble slått ut av Ju Wenjun.[51]

2011–2012: Stormestertittel i en alder av 21, 2600 rating

rediger

Muzytsjuk fullførte kriteriene for stormester-tittelen i 2011 med sin tredje og fjerde stormester-norm.[52][53] Hun fikk sin tredje norm i åpningsarrangementet av FIDE Grand Prix for kvinner 2011–12 i Rostov med en poengsum på 5½/9, og manglet bare så vidt én norm over de hele 11 kampene som ville vært tilstrekkelig for å nå minimums kravet over 27-kamper . [54] Hun nådde derimot dette med sin fjerde stormesternorm under EM i lagsjakk hvor hun scoret en nesten perfekt score på 8½/9, der 6½/7 var mot sine syv høyest rangerte motstandere kvalifiserte henne til å fullføre normen. Muzytsjuk fikk med det stormester-tittelen i en alder av 21 år.[55] Med denne prestasjonen steg også ratingen hennes til 2580.[56]

Muzytsjuk fortsatte å utmerke seg i 2012, og nådde i løpet at året sin beste rating på 2606. Hun oppnådde også sitt beste resultat ved Europamesterskapet i sjakk for kvinner og scoret 8½/11 og kapret seg til en bronsemedalje. Hun hadde en mulighet til å vinne turneringen med remis i siste runde, men tapte mot Valentina Gunina. Som et resultat av dette endte hun på delt førsteplass og tapte mot Gunina og Tatiana Kosintseva i tiebreak.[57][58] Muzychuk fortsatte å prestere bra i Grand Prix og endte på delt førsteplass med Koneru Humpy under Kazan-turneringen. Under turneringen ble hun den fjerde kvinnen i verden som nådde en rating på 2600 etter Judit Polgár, Koneru og Hou Yifan.[59][60][61] Etter turneringen nådde hun sin beste rangering som nr. 197 i verden i august og ble også den nest høyest rangerte kvinnen for første gang, bare bak Polgár.[62] Ikke desto mindre endte Muzytsjuk i den endelige rangeringen for den samlede Grand Prix-en på tredjeplass bak Koneru og vinneren Hou, og mistet med det rettet til å utfordre i verdensmesterskapet for kvinner.[63][64] Senere på året deltok Muzytsjuk i «ACP Golden Classic» turneringen i Amsterdam som fulgte et uvanlig format der spill ble utsatt hvis de ikke ble fullført i 40 trekk.[c] Hun avsluttet med en jevn poengsum, og beseiret blant annet Krishnan Sasikiran, en stormester rangert til 2707 på den tiden.[65][66] Mot slutten av året var Muzytsjuk plassert som tredje beste i verdensmesterskapet i sjakk for kvinner, men ble opprørt i andre runde av den 30. beste plasserte og den endelige vinneren Anna Ushenina i tiebreak med hurtigsjakk.[67][68]

2013–2016: Verdensmester i hurtig- og lynsjakk

rediger
 
Muzytsjuk med prisvinnerne ved det ukrainske nasjonale mesterskapet for kvinner i 2014, hvor hun gjorde comeback-opptreden

Muzytsjuk endte igjen i topplasseringen under FIDEs Grand Prix for kvinner 2013–14, men vant ingen av dem og endte til slutt på fjerdeplass i den samlede stillingen.[69] Hun oppnådde et bedre resultat under Tata Steel Challengers-turneringen i Wijk aan Zee i 2014, hvor hun kom på fjerdeplass med en poengsum på 8/13, tilsvarende en rating på 2666.[70] Med denne prestasjonen steg ratingen hennes tilbake til 2583. Etter turneringen falt imidlertid ratingen hennes tilbake til rundt 2550 og ville ikke nå 2570 igjen før i 2017.[71] Selv om hennes prestasjoner i klassisk sjakk var i en mild nedgang, hadde Muzytsjuk gode resultater i lynsjakk, og vant verdensmesterskapet i lynsjakk for kvinner i april. Hun vant turneringen overlegent, og endte med 23/30 poeng, hele 2½ poeng foran Dzagnidze som havnet på andreplass.[72][73] Mesterskapet brakte lyn-ratingen hennes til en beste så langt i karrieren på 2665.[26] Hun endte også på delt tredjeplass ved det foregående verdensmesterskapet for kvinner i hurtigsjakk.[74] VM-seieren i lynsjakk var hennes siste store triumf med Slovenia. I mai 2014 byttet Muzytsjuk forbund tilbake til hjemlandet Ukraina.[75] Hun uttalte at det at søsteren hennes fortsatte å spille for Ukraina, så vel som den nye forbundspresidenten Viktor Kapustin var årsaker til at hun kom tilbake.[76] Mot slutten av året deltok hun i det ukrainske nasjonale mesterskapet for kvinner for første gang siden hun var mester i 2003 og vant turneringen.[77][78]

Muzytsjuk var mindre aktiv i 2015. Et av årets høydepunkter var verdensmesterskapet for kvinner hvor hun hadde sitt beste resultat til nå. Hun kvalifiserte seg til kvartfinalen og slo ut Amina Mezioud, Aleksandra Goryachkina og Lela Javakhishvili uten noen tiebreak før hun ble slått ut av Pia Cramling i det andre settet med tiebreaks i hurtigsjakk.[79] Turneringen ble til slutt vunnet av søsteren Marija, som hun ble igjen for å støtte.[80]

Tidlig i 2016 vant Muzytsjuk kvinnenes førstepremie under Gibraltar Chess Festival med en poengsum på 7/10, tilsvarende en rating på 2677.[81] I løpet av turneringen beseiret hun to stormestere rangert over 2600, Salem Saleh og Laurent Fressinet, hvorav sistnevnte hadde rating på 2700 og er den eneste spilleren hun har beseiret i et klassifisert klassisk spill med en rating på minst 2700.[82][83][84] Mot slutten av 2016 vant Muzytsjuk både verdensmesterskapet i hurtigsjakk for kvinner og verdensmesterskapet i lynsjakk for kvinner i Doha, og forsvarte dermed også sistnevnte av disse to titlene fra 2014. Hun ble den tredje spilleren som vant begge arrangementene i samme år etter Susan Polgar i 1992 og Magnus Carlsen i 2014.[85] Hun vant hurtigsjakk-turneringen med et helt poeng over Aleksandra Kosteniuk og lynsjakk-turneringen med et halvt poeng foran Valentina Gunina og Kateryna Lagno.[86][87]

2017–2018: 2. plass i VM

rediger

Muzytsjuk kom nært å vinne verdensmesterskapet i sjakk for kvinner i 2017 i Teheran, hvor hun endte på andreplass bak Tan Zhongyi. Hun nådde finalen uten å trenge tiebreak, og beseiret blant annet Alina Kashlinskaya, Antoaneta Stefanova og Alexandra Kosteniuk. I motsetning til de andre kampene som var best-av-to i klassisk-sjakk, ble den siste kampen mot Tan spilt som best-av-fire i klassisk-sjakk. Etter at Muzytsjuk tapte det andre partiet med svart, vant hun det tredje spillet med hvit, og sendte kampen til tiebreak da de to andre partiene endte med remis. Tan vant det andre partiet i hurtigsjakk-tiebreakene, og Muzytsjuk havnet dermed på andreplass.[88][89]

Mot slutten av 2017 fikk Muzytsjuk bred medieoppmerksomhet for sin beslutning om å boikotte VM i hurtig- og lynsjakk i Saudi-Arabia og ga avkall på muligheten til å forsvare begge sine VM-titler. Begrunnelsen for boikotten var restriksjonene Saudi-Arabia hadde mot kvinner, bl.a. de som var knyttet til kvinneklær og forbudet mot at kvinner ikke gå utenfor uten å være i følge med en mann.[90][91][92] Hun nektet å delta til tross for at turneringen hadde en premiepott fem ganger høyere enn forrige gang. Hun kommenterte:

 Om noen dager kommer jeg til å miste to verdensmestertitler – én etter én. Bare fordi jeg bestemte meg for ikke å reise til Saudi-Arabia. For å ikke spille etter noen andres regler, for å ikke ha abaya, for å ikke bli ledsaget for å komme ut, og i det hele tatt for å ikke føle meg som en sekundær skapning. For nøyaktig ett år siden vant jeg disse to titlene, og jeg var omtrent den lykkeligste personen i sjakkverdenen, men denne gangen føler jeg meg virkelig dårlig. Jeg er klar for å stå opp for mine prinsipper og hoppe over arrangementet, hvor jeg på fem dager kunne forvente å tjene mer enn jeg gjør på et dusin arrangementer til sammen. Alt det er irriterende, men det mest opprørende er at nesten ingen egentlig bryr seg. Det er en virkelig bitter følelse, og fortsatt ikke den som endrer min mening og mine prinsipper. Det samme gjelder søsteren min Marija – og jeg er veldig glad for at vi deler dette synspunktet.[93][94] 

Hennes kunngjøring av de foregående kommentarene på Facebook ble delt over 74 000 ganger og mottok over 165 000 reaksjoner, hovedsakelig til støtte for uttalelsen hennes. Avgjørelsen hennes ble også påvirket av følelsene hennes om allerede å ha konkurrert ved verdensmesterskapet for kvinner i Iran tidligere på året, hvor det var lignende restriksjoner på klær som krevde at kvinner bar hodeskjerf. Etter den opplevelsen ønsket hun ikke å delta i turneringen i Saudi-Arabia fordi hun så på deltakelsen som å støtte for et samfunn som har diskriminerende politikk mot kvinner.[95] Året etter i 2018 skulle Saudi-Arabia etter planen være vertskap for turneringen igjen; den ble imidlertid flyttet til Russland mindre enn en måned i forveien, hovedsakelig på grunn av en egen sak med israelske spillere som ble nektet visum for å konkurrere.[96] Muzytsjuk kom tilbake til turneringen og klarte seg bedre i hurtigsjakk enn i lynsjakk, og endte på fjerdeplass.[97][98]

For andre verdensmesterskap på rad møtte Muzytsjuk Stefanova og Kosteniuk i back-to-back-runder. Selv om hun nok en gang beseiret Stefanova, tapte hun deretter mot Kosteniuk i kvartfinalen i tiebreak med hurtigsjakk.[99]

2019–: To kandidatturneringer

rediger
 
Muzychuk (til høyre) snakker med Tania Sachdev på Gibraltar Chess Festival i 2020

Etter verdensmesterskapet i 2018 byttet verdensmesterskapet for kvinner til et kampformat der den regjerende mesteren skulle forsvare tittelen sin mot vinneren av en åtte-spillers dobbel round-robin kandidatturnering, hvorav den første ble arrangert i 2019. Muzytsjuk var en av spillerne som kvalifiserte seg til kandidatturneringen.[100] Selv om hun hadde en sterk avslutning, klarte hun ikke å overvinne en treg start der hun tapte to av de tre første partiene mot Nana Dzagnidze og Tan Zhongyi, og sluttresultatet hennes på 8/14 rakk bare til andreplassen.[101][102][103] Mot slutten av 2019 vant Muzytsjuk en tredje medalje ved verdensmesterskapet i lynsjakk i 2019, og kapret sølvmedaljen et halvt poeng bak Kateryna Lagno. [104]

Muzytsjuk deltok på Gibraltar Chess Festival i 2020. Selv om hun ikke vant i kvinneklassen, ble hun tildelt prisen for overordnet briljanse for turneringen for sitt siste parti mot Ori Kobo, en israelsk stormester.[105] Under FIDEs Grand Prix for kvinner 2019–2021 ble formatet endret for å få de tre beste spillerne til å kvalifisere seg til neste kandidatturnering i 2022 i stedet for at bare én spiller kvalifiserer seg til en verdensmesterskapskamp. Ikke desto mindre vant ikke Muzytsjuk noen av turneringene og klarte ikke å sikre seg en av disse plassene.[106] Hun var fortsatt i stand til å kvalifisere seg til kandidatturneringen ved å nå semifinalen i det første verdensmesterskapet for kvinner i 2021, en turnering som erstattet verdensmesterskapets knockout-arrangementer. Hun beseiret blant annet Elisabeth Pähtz og Nana Dzagnidze før hun tapte mot Aleksandra Goryachkina i nest siste runde.[107] Selv om hun også tapte kampen om tredjeplassen mot Tan Zhongyi, kapret hun fortsatt en av tre kandidatplasseringer som ble tildelt i kraft av at Goryachkina allerede hadde kvalifisert seg under det forrige verdensmesterskapet.[108][109] Muzytsjuk avsluttet året på VM i hurtig- og lynsjakk. Hun endte blant de 15 beste på begge turneringene, men var ikke i kamp om medalje i de senere rundene.[110][111]

Lagkonkurranser

rediger

Slovenia

rediger

Muzytsjuk representerte Slovenia ved toppbordene under fem påfølgende sjakk-OL for kvinner fra 2004 til 2012.[112] Slovenias beste resultat kom under OL i Torino i 2006, hvor de endte på 9. plass.[113] Laget scoret 16 poeng (+7–4=2)[d], og Muzytsjuk scoret individuelt 8/11.[114] Ana Srebrnič og Jana Krivec var på henholdsvis andre og tredje bord, mens Ksenija Novak var reserve.[115] Muzytsjuks beste individuelle resultat kom under sjakk-OL 2010 i Khanty-Mansiysk, hvor hun scoret 8/11 og endte på en femteplass på toppbrettet med en rating på 2547, 26 poeng under bronsemedaljevinneren Hou Yifan.[116][117]

Muzytsjuk klarte seg bedre for Slovenia under EM i lagsjakk for kvinner som hun deltok på i 2005 til 2011. Slovenia endte på topp ti tre ganger i disse fire turneringene, inkludert i 2007 i Heraklion da de kom på 6. plass av 30 lag. Totalt scoret laget 12 poeng (+5–2=2). Krivec, Srebrnič og Vesna Rožič var i de nedre bordene det året, mens Indira Bajt var reserve.[118][119][120] Muzytsjuks beste resultat var i 2011 i Porto Carras da hun kapret en individuell gullmedalje med en nesten perfekt poengsum på 8½/9, tilsvarende en rating på 2782, 150 poeng foran Lagno som vant sølvmedaljen.[121][122] Denne prestasjonen ga også Muzytsjuk den siste stormester-normen hun trengte for å oppnå stormester-tittelen.[123]

Ukraina

rediger
 
Muzytsjuk mottar sin individuelle gullmedalje ved sjakk-OL for kvinner i 2016 i Baku

Etter at hun byttet forbund tilbake til Ukraina har Muzytsjuk spilt under tre sjakk-OL for kvinner og laget hennes har tatt medaljer i alle.[124] Under sjakk-OL 2014 i Tromsø spilte hun på toppbrettet foran søsteren Marija, Natalia Zhukova og Anna Ushenina på de nedre brettene, samt Inna Gaponenko på reservebrettet. Som lag vant bronsemedaljen med 18 poeng (+8–1=2) bak Russland som hadde 20 poeng og Kina som også hadde 18 poeng. De var det eneste laget som beseiret Russland men tapte mot det lavere rangerte laget i Serbia.[125][126] Med de samme spillerne vant Ukraina igjen bronse under sjakk-OL 2016 i Baku. De endte med 17 poeng (+7–1=3) bak Kina som hadde 20 poeng og Polen som også hadde 17 poeng. Deres eneste tap var mot vinnerne Kina. Individuelt vant Muzytsjuk gullmedaljen på toppbrettet ubeseiret med et resultat på 7½/10 og en rating på 2629, foran Hou Yifan.[127][128][129][130][131] Under sjakk-OL 2018 i Batumi hadde Ukraina igjen det samme laget bortsett fra at de byttet inn Iulija Osmak på reservebrettet. De delte topprangeringen med Kina ubeseiret med 18 poeng (+7–0=4), men endte opp med sølvmedaljen etter tiebreak rundene. Muzytsjuk oppnådde ingen individuell medalje, og endte på fjerdeplass på toppbrettet.[132][133]

Muzytsjuk har representert Ukraina ved to europeiske lagsmesterskap for kvinner, og laget hennes har tatt medaljer på begge.[134] Hun spilte på andre brett i 2015 i Reykjavik da Ukraina vant sølvmedaljen med en score på 15 poeng (+7–1=1). De spilte remis mot Russland og tapte mot bronsemedaljevinnerne Georgia.[135][136] Muzytsjuk spilte igjen på toppbordet i 2017 i Hersonissos. Ukraina scoret 13 poeng (+6–2=1) og vant bronsemedaljen bak de to lagene som beseiret dem, Russland og Georgia. Muzytsjuk vant en individuell sølvmedalje med en ubeseiret poengsum på 6½/9 og en rating på 262, bak Alexandra Kosteniuk.[137][138][139]

European Chess Club Cup

rediger

Muzytsjuk har deltatt i European Chess Club Cup for kvinner siden 2006. Hun startet med å spille for AVS Krasnoturinsk, og vant lagets bronse- og sølvmedaljer i sine to opptredener, samt et individuelt sølv i sin første opptreden. Hun byttet til ŠK T-Com Podgorica i 2008 og deretter Ekonomist SGSEU Saratov, og vant en lagbronse og ett individuelt sølv. Fra 2010 til 2018 spilte Muzytsjuk for flerårige utfordrere CE de Monte Carlo, og vant fem laggullmedaljer og fire individuelle gullmedaljer.[140][141] Lagkameratene hennes på CE de Monte Carlo inkluderte regelmessig Hou Yifan, Koneru Humpy og Pia Cramling.[142] I 2019 byttet Muzytsjuk klubb til Kyiv Chess Federation. Hun vant både lag- og individuelle sølvmedaljer i 2019 og deretter både lag- og individuelle bronsemedaljer i 2021.[143][144]

Spillestil

rediger

Muzytsjuk har en veldig sterk preferanse for 1.e4 (Kongebondeåpning) med de hvite brikkene. Selv om det er sjeldent brukt, er hennes nest hyppigste første trekk med hvit 1.f4 (Birds åpning).[145] Hun forsvarer vanligvis mot 1.e4 med Siciliansk (1.e4 c5) og forsvarer vanligvis mot 1.d4 med Hollandsk (1.d4 f5).[146] Muzytsjuk har beskrevet spillestilen hennes som lik den til Fabiano Caruana ved at de begge fokuserer på å forberede åpninger og er gode på posisjonssjakk. Hun ser på seg selv som en aktiv spiller.[147]

Privatliv

rediger

Muzytsjuk og tidligere verdensmester Viswanathan Anand var kommentatorer til 2021-VM-kampen mellom Magnus Carlsen og Ian Nepomniachtchi. Muzytsjuk erstattet Almira Skripchenko som ikke var i stand til å delta.[148]

Muzytsjuk har et godt vennskapsforhold til søsteren sin, selv om de ser på hverandre som svært forskjellige personligheter. Anna tenker på seg selv som roligere og foretrekker å tilbringe tid med familien og ensomme aktiviteter som å lese eller se på film, i motsetning til Marija som er mer uttrykksfull og liker å shoppe og gjøre ting utenfor hjemmet.[149][150] Alle deres klassiske kamper mot hverandre har endt i remis, men Anna har de eneste to seirene dem imellom i lynsjakk.[151]

Priser og utmerkelser

rediger

Bemerkelsesverdige spill

rediger
  • Anna Muzytsjuk (2539) – Ori Kobo (2445), 2020 Gibraltar Masters: Runde 10; Siciliansk forsvar, 1–0 . Muzytsjuk ble tildelt turneringens brillians-premie for sitt siste parti der hun tilbød seg å ofre en av løperene og dronningen hennes midt i spillet. Turneringsjournalist John Saunders kommenterte partiet nedenfor:[153]
abcdefgh
8
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Stilling etter 20. Be5 Re6 21. Qf1 Rf8 22. Qh3 Rh6
1.e4 c5 2. Nf3 Nc6 3. Nc3 e6 4.d4 cxd4 5. Nxd4 Qc7 6.f4 a6 7. Nxc6 Qxc6 8. Bd3 b5 9. Qe2 Bb7 10. Bd2 Bc5 11.a3 Ne7 12.0‑0‑0 0‑0 13.h4 f5 14.g4 ("14.h5 har blitt spilt før, men teksten har smaken av en «devil-may-care» om siste runde." ) 14... d5 15.gxf5 exf5 16.exd5 Nxd5 17. Nxd5 Qxd5 18. Rhe1 Qf7 (" 18...Qa2 streifet meg, truer matt i ett, men etter ganske enkelt 19.Bc3 ville dronningen se dum ut. ") 19. Bc3 Rfe8 20. Be5 Re6 21. Qf1 (" 21.Kb1!? etterfulgt av c4 ser ut som en god plan for hvit. ") 21... Rf8 22. Qh3 Rh6? (" Stillingen er jevn og svarts brikker er tilsynelatende godt forsvart, men hvit har nå løsnet en fordypning. ") 23. Bxf5!! Qxf5 24. Rd7! Rg6 (" Et dronningoffer, men å fange det straffes umiddelbart: 24...Qxh3 25.Rxg7+ Kh8 26.Rg6+! og matt neste trekk. ") 25. Qb3+ Kh8 (" 25...Rf7 møtes på samme måte. ") 26. Rxb7 (" Hvit tar tilbake den ofrede løperen for en netto gevinst på én bonde pluss et tårn på den syvende. ") 26... Bf2 (" En feil som hvit umiddelbart demonstrerer. Svart måtte gjøre noe med monsterløperen på e5 med 26...Bd6? selv om han fortsatt er i døds-problemer etter 27.Qd3 Qxd3 28.cxd3 med en ekstra bonde, mulighet for «joint passed pawns» hvis løperene byttes, og h5 i luften. ") 27.h5!! (" Fint beregnet. ") 27... Rg3 (" 27...Bxe1 28.hxg6 Rg8 29.Bxg7+! Rxg7 30.Rb8+ og matt. ") 28. Qd5! h6 (" Poenget med ofringen er at, etter 28...Bxe1, har hvit 29.h6! med et vinnende trippelangrep på g7-bonden. ") 29. Re2 Rg1+ 30. Kd2 Bh4 31. Qd4 (" Truer både Bxg7+ og det løse tårnet på g1, så svart har ikke tid til å konsolidere seg med 31...Bf6. ") 31... Rc8 32. Bxg7+ Kg8 33. Qxg1! (" Det er hvits tur til å akseptere tilbudt stilling. Hun må beregne nøye for å sikre at kongen hennes kan rømme i sikkerhet etter svarts kommende gjengjeldelsesangrep på c2. ") 33... Rxc2+ 34. Ke3 Qh3+ (" 34...Rxe2+ 35.Kxe2 Qe4+ 36.Kd2 Qxb7 37.Bf6+ oppdager sjakk på kongen og vinner løperen på f4, hvoretter gevinsten av spillet bør være relativt enkel. ") 35. Kd4 Bf2+ (" Hvis 35...Rc4+ 36.Ke5 og, til tross for sin eksponerte posisjon midt på brettet, er den hvite kongen trygg fra sjakker. ") 36. Rxf2 Rc4+ 37. Kd5 1-0 (" Nå kan den svarte dronningen gi sjakk på d3 eller f5, men i begge tilfeller kan hvit gripe inn med løperen sin og oppdage et angrep på den svarte kongen, med fatale konsekvenser. " )

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ ukrainsk: Анн́а Оле́гівна Музичу́к; slovensk: Ana Muzičuk
  2. ^ 9 poeng i 11 partier. (En seier er 1 poeng, remis er ½ poeng, og et tap er 0 poeng.)
  3. ^ Dette formatet med utsettelser hadde lenge blitt forlatt i sjakk, delvis på grunn av datamaskiners evne til å analysere pågående spill.
  4. ^ 7 seire, 4 tap, 2 remis

Referanser

rediger
  1. ^ en.chessbase.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ chess-db.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ratings.fide.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ wnu-ukraine.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Interview with Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 24. november 2021. 
  6. ^ a b c «Meet the Muzychuk sisters». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 24. november 2021. 
  7. ^ Schulz, André. «An interview with Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 24. november 2021. Besøkt 24. november 2021. 
  8. ^ https://www.youtube.com/watch?v=aP6J54rzO7A. Besøkt 25. november 2021. 
  9. ^ https://www.youtube.com/watch?v=aP6J54rzO7A. Besøkt 25. november 2021. 
  10. ^ «Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  11. ^ «From Slovenia to Ukraine». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  12. ^ «Meet the Muzychuk sisters». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 24. november 2021. 
  13. ^ «European Youth Chess Championship 1998 Girls-U10». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  14. ^ «1998 Jugend-Europameisterschaft U10 Mädchen». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  15. ^ Crowther, Mark. «European Youth Championships». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  16. ^ «2003 European Youth Championship Girls - U14». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  17. ^ «2004 European Girls Under 14 Chess Championship». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  18. ^ «1997 C.to Europeo U10 femminile». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  19. ^ Crowther, Mark. «European Youth Championships». Arkivert fra originalen 22. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  20. ^ «2001 Jugend-Europameisterschaft U12 Mädchen». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  21. ^ «Ukr Champ. Women». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  22. ^ Crowther, Mark. «World Youth Championships Oropesa del Mar». Arkivert fra originalen 19. oktober 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  23. ^ Crowther, Mark. «World Youth Chess Championships». Arkivert fra originalen 7. oktober 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  24. ^ «World Youth Chess Championships 2004 Girls U14 under the auspices of FIDE, Greek Chess Federation and OAA Heraklio Chess Club». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  25. ^ a b «Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  26. ^ a b c «Anna Muzychuk Rating Progress Chart». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  27. ^ «3rd European Individual Women"s Chess Championship Varna, Bulgaria». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  28. ^ «4th European Individual Women"s Chess Championship». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  29. ^ «5th European Individual Women's Chess Championship». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  30. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings July 2003». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  31. ^ «Lviv's Hopes – 7». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  32. ^ «Title Applications: 74th FIDE Congress, Halkidiki, Greece, 2003 – Woman Grandmaster (WGM)». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  33. ^ «Transfers in 2004». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  34. ^ «2004 European Girls Under 14 Chess Championship». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  35. ^ «World Youth Chess Championships 2004 Girls U14 under the auspices of FIDE, Greek Chess Federation and OAA Heraklio Chess Club». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  36. ^ «World Youth Chess Championship 2005 G16 Belfort, France». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  37. ^ «Anna Muzychuk Rating Progress Chart». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  38. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings January 2006». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  39. ^ «Serbian League 2007 for women». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  40. ^ «Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  41. ^ «Title Applications: 78th FIDE Congress, 11-16 November, 2007, Antalya, Turkey – International Master (IM)». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  42. ^ «7th European Individual Women's Chess Championship 2006». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  43. ^ Partac, Elena. «Viktorija Cmilyte wins European Women's Rapid Championship». Arkivert fra originalen 25. mai 2015. Besøkt 10. oktober 2021. 
  44. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings October 2008». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  45. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings November 2009». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  46. ^ «Title Applications: 1st quarter Presidential Board 2012, 3-6 February, Al Ain, UAE – Grandmaster (GM)». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  47. ^ Crowther, Mark. «72nd Corus Wijk aan Zee 2010». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  48. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings March 2010». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  49. ^ «World Junior Chess Championships 2010». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  50. ^ «World Junior and Girls Chess Championships – Chotowa, Czarna 2010». Arkivert fra originalen 21. mai 2012. Besøkt 25. november 2021. 
  51. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings January 2011». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  52. ^ «Title Applications: 1st quarter Presidential Board 2012, 3-6 February, Al Ain, UAE – Grandmaster (GM)». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  53. ^ «Grandmaster Title Application» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 22. desember 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  54. ^ Emmett, Ryan. «Hou Yifan Wins Rostov Grand Prix». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  55. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings January 2012». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  56. ^ «Anna Muzychuk Rating Progress Chart». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  57. ^ «Gaziantep: Muzychuk falters, Gunina wins EIWCC title». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  58. ^ «2012 European Individual Women's Chess Championship». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  59. ^ «Kazan GP R11: Humpy, Muzychuk share first at Women's GP». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  60. ^ Karlovich, Anastasiya. «Winners of the 4th Stage of WGP!». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  61. ^ «Participating Players: Season II». Arkivert fra originalen 5. januar 2022. Besøkt 5. januar 2022. 
  62. ^ «Download FRL». Arkivert fra originalen 5. august 2012. Besøkt 24. november 2021. 
  63. ^ McClain, Dylan Loeb. «Women's Champion Cements Her Status at Grand Prix». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  64. ^ Emmett, Ryan. «Humpy Koneru Wins Ankara Grand Prix». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  65. ^ Silver, Albert. «ACP Golden Classic – Tournament for the nostalgic». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 21. januar 2016. 
  66. ^ «Ivanchuk wins ACP Golden Classic; Giri is Dutch champion». Arkivert fra originalen 18. januar 2017. Besøkt 21. januar 2016. 
  67. ^ McClain, Dylan Loeb. «Top Seeds Make Early Exits at Women's Title Event». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  68. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings January 2013». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  69. ^ «Harika wins bronze». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  70. ^ Crowther, Mark. «76th Tata Steel Tournament 2014». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  71. ^ «Anna Muzychuk Rating Progress Chart». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  72. ^ «Anna Muzychuk is Women's World Blitz Champion». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  73. ^ «Anna Muzychuk: "Finally my efforts were rewarded"». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  74. ^ «Title: Kateryna Lagno crowned Women's World Rapid Champion». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  75. ^ «Transfers in 2014». Arkivert fra originalen 22. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  76. ^ «Muzychuk Anna on Her Return to Ukrainian Federation and Maidan». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 25. november 2021. 
  77. ^ «Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  78. ^ «Ukraine Women's Final - 2014». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  79. ^ Doggers, Peter. «Cramling, M. Muzychuk, Pogonina Reach Semi-Finals In Sochi». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  80. ^ Doggers, Peter. «Mariya Muzychuk Wins Women's World Championship». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  81. ^ Doggers, Peter. «Nakamura Beats MVL In Playoff, Keeps Gibraltar Title». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  82. ^ «Tradewise Gibraltar Chess Festival 2016 - Masters». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  83. ^ «Anna Muzychuk Chess Games: White». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  84. ^ «Anna Muzychuk Chess Games: Black». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  85. ^ https://www.youtube.com/watch?v=aP6J54rzO7A. Besøkt 25. november 2021. 
  86. ^ Fischer, Johannes. «Vassily Ivanchuk is new World Champion in Rapid Chess». Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 25. november 2021. 
  87. ^ Fischer, Johannes. «Sergey Karjakin is World Blitz Champion 2016». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  88. ^ Houska, Jovanka. «And The Winner Is... Women's World Champion Tan Zhongyi». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  89. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings April 2017». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  90. ^ de Haldevang, Max. «A world chess champion's stand against Saudi Arabia's misogyny will cost her two titles». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  91. ^ Ellis-Petersen, Hannah. «Chess champion to miss Saudi Arabia tournament over women's rights». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  92. ^ Doggers, Peter. «FIDE Criticized For Hosting World Rapid, Blitz In Saudi Arabia». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  93. ^ Muzychuk, Anna. «In a few days I am going to lose two World Champion titles...». Facebook. Arkivert fra originalen 11. juni 2020. Besøkt 26. desember 2017. 
  94. ^ Bieler, Des (28. desember 2017). «Chess champion refuses to defend titles in Saudi Arabia to protest treatment of women». Washington Post. 
  95. ^ https://www.youtube.com/watch?v=POKCeZ71VUY. Besøkt 25. november 2021. 
  96. ^ Gladstone, Rick. «Saudis Disqualified from Hosting Chess Match After Israelis Complain». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  97. ^ «King Salman World Rapid Championship 2018 Women». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  98. ^ «King Salman World Blitz Championship 2018 Women». Arkivert fra originalen 13. januar 2022. Besøkt 12. januar 2022. 
  99. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings December 2018». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  100. ^ «Rules for the FIDE Women's Candidates Tournament 2019» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 23. november 2018. Besøkt 26. november 2021. 
  101. ^ Pereira, Antonio. «Women's Candidates: The Muzychuk sisters end on a high note». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  102. ^ Houska, Jovanka. «Goryachkina Wins Women's Candidates' Ahead Of Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  103. ^ «Anna Muzychuk Standard Ratings July 2019». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  104. ^ «World Blitz Championships: Magnus grabs the triple crown!». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  105. ^ Saunders, John. «2020 Gibraltar Masters - Round 10». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  106. ^ «Standings». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  107. ^ Doggers, Peter. «FIDE World Cup R6.3: Karjakin, Goryachkina, Kosteniuk Through». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  108. ^ McGourty, Colin. «FIDE World Cup 7.3: Duda takes down Carlsen». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  109. ^ «Regulations for the FIDE Women's World Cup 2021» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  110. ^ «FIDE World Rapid Chess Championship 2021 - Women». Arkivert fra originalen 1. januar 2022. Besøkt 12. januar 2022. 
  111. ^ «World Blitz Chess Championship 2021 - Women». Arkivert fra originalen 1. januar 2022. Besøkt 1. januar 2022. 
  112. ^ «Anna Muzychuk Women's Chess Olympiads». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  113. ^ «37th Chess Olympiad (women): Turin 2006 – Team statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  114. ^ «Title Applications: 78th FIDE Congress, 11-16 November, 2007, Antalya, Turkey – International Master (IM)». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  115. ^ «37th Chess Olympiad (women): Turin 2006 –Slovenia». Arkivert fra originalen 15. juli 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  116. ^ «39th Chess Olympiad (women): Khanty-Mansiysk 2010 – Slovenia». Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  117. ^ «39th Chess Olympiad (women): Khanty-Mansiysk 2010 – Individual Statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  118. ^ «Anna Muzychuk European Team Chess Championships». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  119. ^ «7th European Team Chess Championship (women): Heraklion 2007 – Slovenia». Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  120. ^ «7th European Team Chess Championship (women): Heraklion 2007 – Team Statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  121. ^ «9th European Team Chess Championship (women): Porto Carras 2011 – Slovenia». Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  122. ^ «9th European Team Chess Championship (women): Porto Carras 2011 – Individual Statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  123. ^ «Title Applications: 1st quarter Presidential Board 2012, 3-6 February, Al Ain, UAE – Grandmaster (GM)». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  124. ^ «Anna Muzychuk Women's Chess Olympiads». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  125. ^ «41st Chess Olympiad (women): Tromsø 2014 – Ukraine». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  126. ^ «41st Chess Olympiad (women): Tromsø 2014 – Team Statistics». Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 26. november 2021. 
  127. ^ «41st Chess Olympiad (women): Baku 2016 – Ukraine». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  128. ^ «42nd Chess Olympiad (women): Baku 2016 – Individual Statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  129. ^ «42nd Chess Olympiad (women): Baku 2016 – Team Statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  130. ^ Doggers, Peter. «Chess Olympiad 2016: USA Wins 1st Olympic Gold In 40 Years; China Takes Women's Section». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  131. ^ Silver, Albert. «2016 Baku Rd11: US wins historic gold! China wins Women's». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  132. ^ «43rd Olympiad Batumi 2018 Women». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  133. ^ Klein, Mike. «Chess Olympiad 2018: China Wins Double Gold». Arkivert fra originalen 19. oktober 2020. Besøkt 26. november 2021. 
  134. ^ «Anna Muzychuk European Team Chess Championships». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  135. ^ «11th European Team Chess Championship (women): Reykjavik 2015 – Ukraine». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  136. ^ «11th European Team Chess Championship (women): Reykjavik 2015 – Team Statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  137. ^ «12th European Team Chess Championship (women): Hersonissos 2017 – Ukraine». Arkivert fra originalen 10. september 2018. Besøkt 26. november 2021. 
  138. ^ «12th European Team Chess Championship (women): Hersonissos 2017 – Individual Statistics». Arkivert fra originalen 10. september 2018. Besøkt 26. november 2021. 
  139. ^ «12th European Team Chess Championship (women): Hersonissos 2017 – Team Statistics». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  140. ^ «Anna Muzychuk European Women's Chess Club Cup». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  141. ^ «23rd European Women Club Cup». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  142. ^ «CE de Monte Carlo Individual Record». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  143. ^ «24th European Women Club Cup». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  144. ^ «25th European Women's Chess Club Cup 2021». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  145. ^ «Anna Muzychuk with the White Pieces». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  146. ^ «Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 19. oktober 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  147. ^ «GM Anna Muzychuk's (Ukraine) lecture, 1.5.2020 – Q&A Session» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
  148. ^ Saravanan, Venkatachalam. «World Chess Championship – the Arena». Arkivert fra originalen 4. desember 2021. Besøkt 5. desember 2021. 
  149. ^ https://www.youtube.com/watch?v=aP6J54rzO7A. Besøkt 25. november 2021. 
  150. ^ «Anna Muzychuk». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021. 
  151. ^ «Anna Muzychuk versus Mariya Muzychuk». Arkivert fra originalen 5. januar 2022. Besøkt 5. januar 2022. 
  152. ^ «Про відзначення державними нагородами України з нагоди Міжнародного жіночого дня». 
  153. ^ Saunders, John. «2020 Gibraltar Masters - Round 10». Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anna_Muzytsjuk&oldid=24367162»