Ankh
Ankh, også kalt hankekors, henkelkors og nilnøkkel, var et symbol og tegn som ble brukt i rituell sammenheng i oldtidens Egypt. Tegnet kan beskrives som en T med en løkke over. Det ble seinere overtatt i koptisk kirkekunst.
På gammelegyptiske avbildninger finner man ankh i forskjellige sammenhenger, både som grafisk figur og gjenstand, og oftest som et livssymbol. Det har vært brukt som smykke eller blitt båret i hånden under seremonier.
Historikk
redigerOpphav
rediger
Hva slags opprinnelse symbolet egentlig hadde, er noe usikkert. Det har vært fremholdt at det skal forestille en sandalrem, en oppgående sol,[1] en livmor eller mannlig og kvinnelig kjønnsorgan i forening. På egyptisk, der man bare skrev ned konsonantene, ble «sandalrem» skrevet som nkh. Det er fullt mulig at korrekt uttale var ankh. I så fall var det naturlig å bruke bildet av en sandalrem (med løkken som det som omsluttet ankelen) som et bokstavtegn for andre ord som også ble uttalt ankh.
Andre verdighetstegn og kongelige og gudommelige maktsymboler i det gamle Egypt var blant annet stilisert sliul (piskformet treskestokk) og hyrdekrok, uraeusslange og was-septer.
Senere
redigerSymbolet brukes i moderne tid i Den koptiske kirke, hvor løkken forklares som et symbol på evighet, mens T-en er en av de mange former for kors som brukes av kristne.
