Wikipedia

Anja Garbarek

norsk sanger og sangforfatter

Anja Garbarek (født 1970) er en norsk sanger og sangforfatter. Hun albumdebuterte i 1992.

Anja Garbarek
Født24. juli 1970[1][2]Rediger på Wikidata (54 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver, plateartist, komponist, musiker Rediger på Wikidata
FarJan Garbarek
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpellemannprisen i åpen klasse (2001) (for verk: Smiling & Waving)
Edvard-prisen (2019)[4]
Musikalsk karriere
SjangerTrip hop
InstrumentVokal
Aktive år1992–
PlateselskapVirgin Records
InnflytelseKate Bush
Nettstedhttp://www.anjagarbarek.com
IMDbIMDb
Anja Garbarek på Commons

Biografi

rediger

Anja Garbarek vokste opp i Romsås og Frogner. Hun gikk musikk/drama-linja på Hartvig Nissens skole, samt ett år på dramalinja ved Romerike folkehøyskole. Under tiden på Hartvig trodde hun at det var en skuespillerkarriere hun skulle satse på, men etter å ha vært med på en musikal ved skolen så fikk hun telefon fra Eivind Rølles som lurte på om hun kunne synge. Hun lagde en demo og det ble etterhvert klart for henne at det var en sang- og musikkarriere hun burde satse på.[5]

Hun platedebuterte i 1992 med albumet Velkommen inn. Albumet består av selvskrevne tekster og melodier og er produsert av henne selv i samarbeid med Håkon Iversen og hennes far, saksofonisten Jan Garbarek. Albumets mest promoterte låt var den erotiske «Male øynene dine». Fire år seinere kom Balloon Mood. Her lot Garbarek seg inspirere av artister som Tom Waits, Laurie Anderson, Meredith Monk, Ninja Tunes og The Residents. Albumet fikk meget god omtale av en samlet musikkpresse i Norge og flere ble forbauset over at hun ikke ble nominert til Spellemannprisen.[6][5] I 1996 flyttet hun til London i forbindelse med lansering og for videre arbeid for BMG i England. Først i 1999 ble albumet sluppet i Storbritannia – til svært gode kritikker. Selskapet var imidlertid ikke villig til å bruke midler på promotering av platen, så det store salget uteble.[5] Garbarek hadde fått nok av BMG og derfor var det Virgin som utga hennes tredje album, Smiling & Waving i 2001. Her fikk hun assistanse fra musikklegender som Steven Wilson, Robert Wyatt, Richard Barbieri, Steve Jansen og Mark Hollis. Dette albumet fikk også gode kritikker og innbrakte henne Spellemannprisen 2001 i åpen klasse.[7]

I 2003 flyttet hun tilbake til Norge. Etter hjemkomsten utgav hun album som Briefly Shaking (2005) og The Road Is Just a Surface (2018). Hun har også laget filmmusikken til Luc Bessons film Angel-A (2005), som ble utgitt som eget album året etter. I 2018 hadde hun et samarbeid med Jo Strømgren Kompani om forestilling The Road Is Just a Surface på Den Nationale Scene i forbindelse med Festspillene i Bergen. Forestillingen er et dansemusikalsk drama om mennesker som sliter med å bryte ut av destruktive mønstre.[8] Hun utgav samme år et dobbeltalbum med samme tittel som sprang ut av forestillingen. Dette albumet innbragte henne Edvard-prisen i kategorien Åpen klasse og to Spellemannominasjoner.[9][10] Hun har også deltatt på album til andre artister, blant annet til gruppa Satyricon.[11]

I 2019 ble hun intervjuet av Vegard Larsen i portrettradioprogrammet Drivkraft.[12]

Utmerkelser

rediger

Familie

rediger

Anja Garbarek er datter av jazzmusikeren Jan Garbarek.[16] Hun ble gift i 1996 med den engelske lydteknikeren John Mallison.[17] Han har vært med å produsert flere av hennes musikkutgivelser.[18]

Diskografi

rediger
Album
Singler/EP-er
  • Er det flere her (1992)
  • Vil du være med?/Vingene mine (1992)
  • Male øynene dine (1992)
  • I.C.U. (I See You) (1996)
  • Beyond My Control (1996)
  • Stay Tuned (2001)
  • Big Mouth (2001)
  • I Won't Hurt You/Blinking Blocks of Light (2001)
  • The Last Trick (2005)
  • Can I Keep Him? (2005)
  • The Will to Talk/Bob's Song (2018)
  • The Witness (2018)
  • Lazy Predator (2018)
Deltar på

Referanser

rediger
  1. ^ Rockipedia, www.rockipedia.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, utgitt 27. juli 1970, besøkt 22. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk Musikkinformasjon, «Edvard-pris til Anja Garbarek», besøkt 10. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c nesbø, tekst: jo (26. september 2005). «Åpen kategori». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. juni 2020. 
  6. ^ ««Anja! Hvor er du!»». musikk.media (på norsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2020. Besøkt 27. juni 2020. 
  7. ^ a b «Årets spellemannspriser». dagbladet.no. 1. mars 2002. Besøkt 28. desember 2023. 
  8. ^ Halleraker, Tormod (11. mai 2018). «Anja Garbarek forsvant fra offentligheten i 11 år». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. juni 2020. 
  9. ^ «Edvard-pris til Anja Garbarek • ballade.no». ballade.no. 29. oktober 2019. Besøkt 27. juni 2020. 
  10. ^ a b c «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». www.vg.no. Besøkt 8. februar 2019. 
  11. ^ NRK (5. september 2002). «Satyricon: Ekstremt tungt». NRK. Besøkt 27. juni 2020. 
  12. ^ «5. november 2019 - Drivkraft». NRK Radio (på norsk). Besøkt 27. juni 2020. 
  13. ^ «Nominerte til årets Alarmpris». ballade.no. 12. desember 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  14. ^ «De nominerte til alarmprisen 2006». nrk.no. 22. januar 2006. Besøkt 28. desember 2023. 
  15. ^ «Edvard-pris til Anja Garbarek». ballade.no. 29. oktober 2019. Besøkt 10. november 2019. 
  16. ^ Stenersen, Margrethe Zacho Haarde Tor (31. august 2018). «Anja Garbarek slet med depresjon: «Folk spør ikke om jeg har vært syk, men om hvor syk jeg har vært».». Aftenposten. Besøkt 18. desember 2019. «Se for deg barneutgaven av Anja Garbarek i baksetet på en bil. Oslo på 70-tallet. Foran, bak rattet, faren hennes, den verdenskjente jazzsaksofonisten, Jan Garbarek. Ved siden av, moren hennes, Vigdis Garbarek.» 
  17. ^ «Anja Garbarek er tilbake, 13 år etter forrige plate». www.vl.no (på norsk). 2018. Besøkt 5. oktober 2020. 
  18. ^ «John Mallison». Discogs (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2020. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anja_Garbarek&oldid=24151977»