Amtsskole

Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid. I 1919 skiftet skolene navn til fylkesskoler. I 1949 ble skolene lagt inn under samme lovgivning som folkehøgskolene.

Amtsskole
Alternative navn		Ungdomsskole
Nytt navn		Fylkesskole fra 1919, folkehøyskole fra 1949
Oppgaver		Undervisning på videregående nivå, etter folkeskolen
Formål		Videregående opplæring for ungdom på landsbygda
Opprettet		1875
Lovhjemmel		Stortingsvedtak 1875
Etterkommere		Folkehøyskoler
Forvaltningsområde		Skole, opplæring
Forvaltningsnivå		Fylkeskommune
Eier		Fylkeskommune

Historie

Etablering

I 1875 vedtok Stortinget at det skulle etableres amtsskoler (fylkesskoler fra 1919) i hvert amt (fylke). Dette kom som resultat av en lengre skoledebatt om en mulig videregående opplæring for ungdom på landet etter avsluttet allmueskole. Flere muligheter ble drøftet; en påbygning innen rammene av allmueskolen eller en selvstendig videregående skole. Allerede i 1845 ble det fremmet et forslag i Stortinget om etablering av amtsskoler. Det ble også vedtatt at det kunne gis statsstøtte til slike. Vedtaket fikk imidlertid ingen store praktiske følger, det var kun få bygder som benyttet anledningen. Diskusjonen fortsatte, og løsningen ble at det skulle knyttes såkalte ”høyere allmueskoler” til den vanlige allmueskolen. Bestemmelsene om høyere allmueskoler ble tatt inn i allmueskoleloven av 1860, i Kap. 4 Om den høiere Almueskoles Indretning. Men denne ordningen ble ingen suksess.

I 1870-årene ble tanken om en egen offentlig videregående skole for bondeungdommen tatt opp igjen. Skoledirektørene fikk i oppdrag å utrede saken, og de la fram sin innstilling 13. oktober 1874. De mente at tiden nå var moden for å opprette et offentlig skoletilbud til ungdommen på landsbygda. De anbefalte to skoletyper; aftenskoler og ”en høiere anlagt og bedre udstyret Skole”. Sistnevnte kaltes amtsskoler, og det ble anbefalt minst en pr. amt. Stortinget vedtok forslaget i 1875 .

Amtsskolene viste seg å være et meget vellykket tiltak. Allerede på neste Storting måtte departementet tidoble bevilgningene, og i løpet av kort tid var det etablert amtsskoler over hele landet. Mange steder fikk skolene betegnelsen ungdomsskoler. I 1912 kom Reglar for ungdomsskolane med bestemmelser for både amtsskoler, folkehøyskoler og kristne ungdomsskoler. I 1919 skiftet amtsskolene navn til fylkesskoler.

Fra 1920-årene begynte amtsskolene å tape terreng. Fra 41 skoler i 1920, hadde antallet sunket til 13 i 1964. De fleste skolene hadde etter hvert blitt stasjonære internatskoler. Den lengst eksisterende ambulerende skolen var i Vestfold, som var i drift fram til 1953.

Innhold

Amtsskolene bygde på avsluttet folkeskole og bestod av et kurs på 30 skoleuker, enten over ett eller to år. For å kunne være et tilbud til flest mulig, ble det anbefalt at skolene var ambulerende og flyttet fra bygd til bygd. Skolene skulle ikke basere seg på skolepenger, men være gratis for elevene. Staten stod for mesteparten av utgiftene til lærerlønn, mens amtskommunen bevilget resten fra amtsskolekassen (fylkesskolekassen fra 1919). Vertskommunene tok utgiftene til husvære m.m.

Myndighetene ønsket ikke gi pålegg om noen bestemt undervisningsplan, men lot dette være opp til den enkelte skole. Planen måtte imidlertid godkjennes av stiftsdireksjonen, seinere amtsformannskapet og amtsskolestyret (fylkesskolestyret fra 1919). Det skulle vektlegges kunnskapsfag som lesning, historie, geografi, naturkunnskap og regning. Spesiell undervisning i kristendomskunnskap ble ikke ansett som nødvendig, men det skulle av og til leses i bibelen. I praksis viste det seg at planen for amtsskolene lå nokså tett opp til det pedagogiske grunnsynet innen folkehøyskolen.

Organisering

Amtsskolene ble vedtatt opprettet uten stor debatt om saken i seg selv. Når det gjaldt hvem som skulle styre skolen, var det større uenighet. Departementet foreslo at stiftsdireksjonen skulle ha styringen, på lik linje som med folkeskolen. Opposisjonen i Kirkekomiteen ønsket derimot at amtsformannskapet skulle gis større myndighet. De mente stiftsdireksjonen ikke burde ha noe med amtsskolene å gjøre ”da dette ikke er Kirke- eller Religionsskoler, men alene Statsskoler”. De ønsket å gi folkestyret, gjennom amtskommunen, større innflytelse enn embetsmannsstyret, og striden gjenspeilet slik sett viktige skillelinjer i tida.

Løsningen ble en mellomting. Amtsskolene skulle bestyres av en kommisjon bestående av skoledirektøren og ”saamange af Amtsformandskabet i eller udenfor dets Midte udnævnte Mænd, som det bestemmer”. Denne bestemmelsen ble befestet ved kongelig resolusjon 5. mai 1875. Stiftsdireksjonen fikk imidlertid likevel stor innflytelse ved at den skulle godkjenne skolenes "Ordning og Plan" samt stå for ansettelse av lærerne.

I 1877 ble igjen amtsskolene diskutert på Stortinget. Det ble vedtatt at det skulle være amtsformannskapene som skulle godkjenne skolens planer, og at skolene fortsatt skulle bestyres av en kommisjon bestående av skoledirektør og representanter fra amtsformannskapet. Kommisjonen fikk nå navnet amtsskolekommisjonen . Stiftsdireksjonen mistet med dette all kontroll over amtsskolene, som nå fullt og helt lå under amtsformannskapet. Med folkeskoleloven av 1889 ble amtsskolene lagt under det da nyopprettede amtsskolestyret.

Beslektede skoleformer

Folkehøyskoler

Et viktig supplement til de offentlige amtsskolene var de private folkehøyskolene. I 1864 ble Norges første folkehøyskole, Sagatun, etablert på Hamar. Folkehøyskoleideen hadde sitt utspring i Danmark, i Grundtvigs ideer innen pedagogikk og kristendom. Folkehøyskolebevegelsen fant god grobunn i Norge, og i det første tiåret ble det etablert hele 35 folkehøyskoler .

Amtsskolene ble en sterk konkurrent til folkehøyskolene, og førte til en stagnasjon innen folkehøyskolebevegelsen. Etableringen av amtsskoler var på mange måter en form for reaksjon på de grundtvigske folkehøyskolene, både når det gjaldt innhold og pedagogikk. Fra 1898 fikk også folkehøyskolene statsstøtte, noe som førte til en ny vekstperiode for folkehøyskolene.

Kristne ungdomsskoler

I tillegg til de frilyndte folkehøyskolene oppstod det private kristne ungdomsskoler, etablert av kristne organisasjoner. Den første kom i 1893, i Heddal i Telemark.

Fortsettelsesskoler

Fra 1890-årene ble det etablert fortsettelsesskoler, som også ble en konkurrent til amtsskolene. Fortsettelsesskolene var regulert av folkeskoleloven for landet av 1889. Skolene kan ses på som en videreføring av den tidligere ideen om høyere allmueskoler. Skolene var ment som en påbygning til folkeskolen. I 1908 ble det innført fortsettelsesskoler i byene, og disse ble mer praktisk rettet enn skolene på landet . Fortsettelsesskolene var stort sett kommunale, og lå under folkeskolelovgivningen til de fikk egen lov i 1946. De ble da hetende framhaldsskoler.

Lovgivningen

Fram til 1949 ble amtsskolene (fylkesskolene) regulert gjennom de ordinære skolelovene for folkeskolen på landet (1860, 1889, 1936). I 1949 kom Lov om folkehøgskular, der fylkesskolene, folkehøyskolene og de kristne ungdomsskolene ble samlet under en og samme lov. Alle skoleslagene fikk nå anledning til å kalle seg folkehøyskole, hvilket de fleste også gjorde.

Kirke- og undervisningsdepartementet skulle være overstyre for skolene (§ 4). Fylkesskolestyret skulle føre tilsyn, og ble også styre for de skolene fylkeskommunen drev (§ 4-5). De øvrige skulle opprette eget styre bestående av representanter fra eierne, overstyret, samt styreren ved skolen. Ifølge loven skulle skolene ha både lærerråd (§ 9) og elevråd (§ 11). Alle folkehøgskoler fikk nå rett til statstilskudd dersom de var godkjent av overtilsynet.

I 1984 kom en ny lov for folkehøyskolene, med Lov om folkehøgskolar av 8.6.1984. Folkehøyskolens frie stilling ble opprettholdt både når det gjaldt administrasjon, kursopplegg og arbeidsmåte. Loven gir visse rammer, slik som å regulere vilkårene for tilskudd, og sette minstekrav til skolens innhold og styring.

Hver skole skal ha et styre, bestående av representanter fra skoleeier, elevene, ansatte, Kirke- og undervisningsdepartementet og rektor (§ 4). En tilsynsmann oppnevnt av Kongen skal gi råd og føre tilsyn med skolene (§ 5). Bestemmelsen om lærerråd (§ 7) og elevråd (§ 9) opprettholdes. I tillegg skal hver skole ha et personalråd, med ansatte i minst halv stilling som medlemmer (§ 8).

I 2002 kom Lov om folkehøyskoler av 6.12.2002.

Arkiv

De fleste amtsskoler (fylkesskoler) fikk etter hvert status som folkehøyskoler, og arkivene inngår som del av folkehøyskolens arkiv. Det eldre arkivmaterialet er enten avlevert til et fylkesarkiv, interkommunalt arkiv eller et statsarkiv. Arkivene kan også fortsatt være oppbevart på den enkelte skole.

Arkivene inneholder dokumentasjon om både skolenes drift, elevene og personalet. Arkivmaterialet vil blant annet bestå av møtebøker (for eksempel lærerråd), årsberetninger, saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, inventarprotokoller og ulike typer regnskapsserier. Arkivene vil også inneholde elevdokumentasjon av forskjellig slag, som karakterprotokoller, klasselister, dagbøker og andre typer elevregistre. Dokumentasjon om lærere og øvrig personale vil finnes i personalmapper og andre registre. Videre inneholder arkivene ofte fotografier, både klassebilder og foto fra undervisningen. Skolene har også som regel samlet avisutklipp fra skolens virksomhet. Det kan også ha vært elevforeninger knyttet til amtsskolene, og disse har da skapt egne arkiver (privatarkiver), med møtebøker og som regel håndskrevne elevaviser.

Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.

Amtsskoler i Norge

Amtsskoler i Norge i 1945:

• Aust-Agder
• Dalheim
• Fauske
• Fjordane (Amtsskolen på Apalset), i Gloppen kommune
• Florø
• Follo
• Gudbrandsdalen
• Hemnes
• Hordaland (Manger)
• Kvinesdal
• Land
• Nordmøre
• Numedal
• Ringerike
• Romerike
• Romsdal
• Rygge
• Senja
• Skiringssal folkehøyskole, Sandefjord kommune i Vestfold
• Skjeberg
• Solhov
• Stor-Elvdal
• Svanvik
• Sør-Odal
• Sør-Trøndelag
• Toten
• Utgarden
• Vest-Agder
• Vestfold flyttbare fylkesskole, Vestfold
• Åsnes

Se også

• Fylkeskommune
• Videregående opplæring
• Fylkesskolestyre

Kilder

• Stortingsforhandlinger 1875 og 1877
• NOU 1976:39, Folkehøgskolens stilling i skoleverket
• Lov om Almueskolevæsenet paa Landet, 16. mai 1860
• Lov om Folkeskolen paa Landet, 26. juni 1889
• Lov um folkeskulen på landet, 16. juli 1936
• Lov om folkehøgskular, 28. juli 1949
• Lov om folkehøyskoler, 6. des. 2002.

Litteratur

• Kristian Nygård m.fl.: Frå amtsskole til folkehøgskole. Trondheim 1951
• Arne Bergsgård: «Skipinga av amtsskulane». Artikkel i Frå amtsskole til folkehøgskole. Trondheim 1951.
• Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene. Riksarkivarens skriftserie 19. Universitetsforlaget 2005.

Autoritetsdata