Aleksanderøya
Aleksanderøya er den største øya i Antarktis med et areal på 49 070 km². Øya ligger i Bellingshausenhavet vest for Antarktishalvøya. Aleksanderøya ligger ved kysten av Antarktis og er sammenkoblet med fastlandet av Georgisbremmen. Aleksanderøya er ca. 440 km lang i retning nord-sør, 90 km bred i nord og 270 km bred i sør. De høyeste fjellene på øya når opp mot 3000 moh, med Mount Stephenson som det høyeste fjellet på 2987 moh.
Aleksanderøya | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Bellingshausenhavet vest for Antarktishalvøya i Antarktis | ||
Areal | 49 070[1] km² | ||
Lengde | 440[2] km | ||
Bredde | 90-270[2] km | ||
Høyeste punkt | Mount Stephenson (2 987 moh.[1]) | ||
Administrasjon | |||
Land | Konsultative møter under Antarktistraktaten | ||
Demografi | |||
Befolkning | Ingen fast bosetning | ||
Posisjon | |||
Aleksanderøya 71°S 70°V | |||
Aleksanderøya ble oppdaget 28. januar 1821 av en russisk polarekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Han ga området navn etter den daværende tsaren, Aleksander I av Russland. Helt frem til 1940 trodde man at landmassen var en del av fastlandet i Antarktis. En gruppe på hundeslede, som var utsendt av United States Antarctic Service (USAS) under ledelse av norsk-amerikaneren Finn Rønne, påviste i desember 1940 at det var en øy.[2]
Øya blir i dag benyttet til meteorologiske observasjoner og som base for etterfylling av drivstoff. Både Storbritannia, Chile og Argentina gjør krav på øya.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Antarctic Islands Arkivert 1. mai 2013 hos Wayback Machine. United Nations Environment Programme
- ^ a b c Alexander Island SCAR Composite Gazetteer of Antarctica (USA). Katalognr. 200