Aleksandr Gutsjkov
Aleksandr Ivanovitsj Gutsjkov (russisk: Александр Иванович Гучков; født 14. oktober 1862, død 14. februar 1936) var en russisk forretningsmann, eventyrer og politiker. Han var formann i tredje statsdumaen (keiserdømmets lovgivende forsamling) og krigsminister i den russiske provisoriske regjering.[4] Hans memoarer ble utgitt på russisk i 1993 i Moskva.
| Aleksandr Gutsjkov | |||
|---|---|---|---|
 Aleksandr Gutsjkov, før 1936 | |||
| Født | 26. okt. 1862[1] Moskva | ||
| Død | 14. feb. 1936[2][1][3] (73 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsmann, politiker, og eventyrer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Fakultet for historie og filologi ved Universitetet i Moskva | ||
| Søsken | Fyodor Guchkov Nikolai Guchkov Konstantin Ivanovitsj Gutsjkov | ||
| Parti | Oktobristene | ||
| Nasjonalitet |  Russisk | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Morsmål | Russisk | ||
| Språk | Russisk, fransk | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Sankta Annas orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerFørste år
redigerAleksandr Gutsjkov ble født i Moskva i 1862. I motsetningen til de fleste konservative politikere på den tiden, tilhørte han ikke den russiske adelen. Han var barnebarn av en bonde, og faren var en fabrikkeier med en del midler, og hans familie kom fra en slekt av gammeltroende som hadde anerkjent den religiøse autoriteten til den russisk-ortodokse kirke samtidig som de hadde beholdt sin gamle ritualer. Hans mor var derimot fransk.[4]
Gutsjkov studerte historie og humanistiske fag ved Universitetet i Moskva, og etter at han hadde gjennomgått sin militære trening i et grenadierregiment, reiste han til Tyskland hvor han studerte politisk økonomi i Berlin under Gustav von Schmoller. Akademiske studier var egnet for hans aktive og eventyrlige virketrang. Han oppga studentlivet for å reise. Han reiste på hesteryggen gjennom Mongolia til vestlige Sibir, og unngikk med nød og neppe å bli drept av en mobb.[4] Til sist, etter at hans far døde, ble han en rik kapitalist og overhode for et stort forsikringsselskap.
Han ble kjent for sine dristige og vågale handlinger, som innbefattet å være frivillig i boerehæren under den andre boerkrigen under general Jan Smuts. Han ble såret i kamphandlingene og tatt til fange.[4] Han kjempet også flere dueller.
Russisk politiker
redigerUnder den russisk-japanske krig (1904-1905) arbeidet han for det russiske Røde Kors.
Etter den russiske revolusjonen i 1905 var han med på å forfatte oktobermanifestet og inntok en ledende stilling i det politiske partiet oktobristene, som ville avstedkomme forsiktige politiske reformer uten å styrte tsardømmet. Han støttet statsminister Pjotr Stolypin og hans reformer. I 1907 ble han innvalgt i dumaen (parlamentet) og ble i 1910 dets ordfører. Men da Stolypin ble myrdet i 1911 og reformene ble avbrutt, gikk han av som ordfører. Han ble ikke gjenvalgt i 1912. Fra 1913 var han valgt representant i riksrådet.
Under første verdenskrig arbeidet han igjen for Røde Kors, men også med arméens forsyning av ammunisjon. Ved februarrevolusjonen i 1917 inngikk han som krigsminister i den provisoriske regjeringen. Han deltok i deputasjonen som oppsøkte tsaren Nikolaj II i Pskov og innhentet hans skriftlige abdikasjon. I mai 1917 gikk han ut av regjeringen.
Da Lenin og bolsjevikene tok makten i oktoberrevolusjonen, flyttet Gutsjkov til Tyskland og forsøkte å organisere en opposisjon mot bolsjevikene og finansiering for den hvite armé.
Hans memoarer på russisk ble utgitt i 1993 i Moskva (ISBN 5-86397-001-4).
Referanser
rediger- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander Iwanowitsch Gutschkow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gutschkow-alexander-iwanowitsch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Aleksandr Ivanovich Guchkov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aleksandr-Ivanovich-Guchkov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Alexander Guchkov, SNAC Ark-ID w6kw7gfb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Vinogradoff, Paul (1922): «Guchkov, Alexander» i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica (12. utg.). London & New York.
Litteratur
rediger- Gleason, William Ewing (1983): «Alexander Guchkov and the End of the Russian Empire» i: Transactions of the American Philosophical Society, New Series, Vol. 73, No. 3, ISBN 0-87169-733-5, s. 1-90
- Pares, Bernard (juli 1936): «Alexander Guchkov» i: The Slavonic and East European Review, Vol. 15, No. 43, s. 121-134
- Senin, Alexander Sergeevich (1996): Alexander Ivanovich Guchkov, Moscow, Skriptoriy.
Eksterne lenker
rediger- (en) Alexander Guchkov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aleksandr Gutsjkov på Internet Movie Database