Adolph Grüner Næser

norsk offiser og ordfører

Adolph Grüner Næser (født på Toten 8. august 1820, død i Elverum 18. desember 1863) var offiser og ordfører i Elverum 1855-1857 og 1861-1863.[1] Han var også varaordfører 1853–55.

Adolph Grüner Næser
Født8. aug. 1820Rediger på Wikidata
Toten
Død18. des. 1863Rediger på Wikidata (43 år)
Elverum
BeskjeftigelseOffiser, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Elverum (1855–1857)
  • ordfører i Elverum (1861–1863) Rediger på Wikidata
SøskenFredrik Peter Leganger Næser
Johan Wilhelm Georg Næser
NasjonalitetNorge

Faren var oberstløytnant Johan Fredrik Næser (1781-1845), som fra 1834 bodde på Sandberg i Skogn. Adolph ble utdannet offiser i 1840 og ble secondløytnant i Trondhjemske infanteribrigade. Fra 1842 var han ved Akerhusiske infanteribragade; her var han fra 1847 løytnant i Det hofske kompani. Sin siste stilling hadde han som kaptein og sjef for Østerdalske landverndivisjon fra 1859 til 1863.[2][3][4]

Mens han bodde i Elverum drev han omkring 1860 en liten, privat skole «med noen få elever».[1][5]

Han var bror av hoffsjef Fredrik Peter Leganger Næser. Deres søster Jemina Marie (1815–1895) var gift med landhandleren og trelasthandleren Jacob Christiansen (1805–1879) på Gaarderbakken i Elverum.[6] Adolph Grüner Næser var gift med Christiane Thorberta Hegge Klykken (1824-1896), datter av sorenskriver Peder Klykken.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Finne-Grønn, S.H. (1921). Elverum : en bygdebeskrivelse. 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd. Kristiania: Cammermeyer. s. 158, 353. 
  2. ^ Nyquist, Johan (1928). Østoplandenes infanteriregiment nr. 5 i tidsrummet 1789 til nu. Aschehoug. s. 30. 
  3. ^ Bernhoft, Emilie (1885). Stamtavle over slægten Bernhoft. Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. s. 153. 
  4. ^ Flotten, Olav (1964). Klykkenslekta i Overhalla. O. Flotten. s. 85. 
  5. ^ Skrede, Magne (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år. Banken. s. 67. 
  6. ^ Finne-Grønn, S.H. (1909). Elverum : en bygdebeskrivelse. 1 : Gaardhistorie med ættetavler. Cammermeyer. s. 37. 

[