Wikipedia

Øvregaten (Bergen)

gate i Bergen

Øvregaten er en gate som går parallelt med Vågen og danner Bryggens øvre grense i Bergen sentrum. Den er kjent fra tidlig 1100-tall og er Bergens, og kanskje Norges, eldste gateløp.[1][2] Navnet har vært i bruk siden rundt 1500.

 Øvregaten
Øvregaten med trikkespor forbi Christi Krybbe skole, tidlig 1900-tall
Basisdata
Navn Øvregaten
Land Norge
Bydel Bergenhus
Kommune Bergen
Tilstøtende Nikolaikirkeallmenningen, Vetrlidsallmenningen, Lille Øvregate
Kart
Øvregaten
60°23′51″N 5°19′33″Ø
Øvregaten på Commons

Gaten går mellom Mariakirken og Vetrlidsallmenningen der gateløpet fortsetter sørover som Lille Øvregaten (stadfestet som eget navn i 1857[1]). Den går parallelt med Bryggens fremside, krysses av Nikolaikirkeallmenningen midt på Bryggen, og danner øvre grense for Bryggens område.[3] Ved Mariakirken krysser Øvregaten Dreggsallmenningen og Nye Sandviksvei. I en periode gikk det trikk langs gaten.

Øvregaten var en av de fire fjerdingene byen var delt i etter Magnus Lagabøtes bylov av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, Øvregaten, Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) og Stranden.[1] Øvregaten med Lille Øvregaten og Stranden (hovedsakelig Strandgaten) dannet fra middelalderen av en hesteskoform av bebyggelse og ferdselsårer rundt Vågen.[4]

Utsnitt av kart fra 1864 viser Øvregatens løp mellom Mariakirken (øvre venstre hjørne) og Vetrlidsallmenningen (nedre høyre hjørne).
Foto: Kartverket
Øvregaten sett nordover, Christi Krybbe skole til høyre der Martinskirken sto til 1702 (kirkegården til 1872).
rediger

Det eldste navnet er Strete kjent fra 1100-tallet og var da trolig byens eneste gate. I middelalderen var den kjent som Langstrete hit æfra (eller som hit æfra stræti[1]) noe som viser at det var en lang gate og byens øvre trafikkåre, og at det var anlagt en trafikkåre nedenfor. Dagens navn er kjent fra 1527 da skrevet som Øffregathenn.[2] Gaten har også (blant annet i kilder fra 1413) blitt kalt Garpestrete,[1] der tilnavnet «garp» skrev seg fra hanseatene i byen.[5]

Trase

rediger
 
Øvregatens nordlige ende ved Mariakirken den gang det kjørte trikk i gaten.

Vekterordningen fra 1200-tallet beskriver gaten fra Sandbru (ved Holmen litt nord for Mariakirken) til St. Olavs kirke (den nåværende domkirken).[2] Ved Bergen domkirke møtte Øvregaten «sjøstretet» som gikk omtrent langs det som nå er Kong Oscarsgate (i senmiddelalderen videre nordover langs bryggen). I middelalderen gikk Vågen forbi Korskirken og nesten til domkirken, der den innerste delen var langgrunn og myrete. Korskirken ble reist på et nes i Vågen, og i tidlig middelalder var det ikke gateløp der Bryggen går i moderne tid.[6][7][8] Strekningen fra Vetrlidsallmenningen til domkirken heter nå Lille Øvregaten. I 1625 oppgis det at gatens nordlige ende gikk helt til Bontelabo (mellom Skoltegrunnskaien og Skuteviken) gjennom det som nå er Koengen (bak Bergenhus festning) og gatestubben Kroken.[1]

Øvregatens trase kan ha endret seg noe med tiden. Professor Geir Atle Ersland tror at gaten i middelalderen gikk høyere opp i nordlige del slik at den gikk klar av Peterskirken samtidig som gaten svingte ned på nedsiden av Mariakirken. Mens den nærmere Vetrlidsallmenning, ifølge Ersland, kan ha gått litt nærmere sjøen, slik at murrestene som er påvist et par meter under gatelegemet kan være restene av Steinkirken (Columbakirken). Steinkirken er ikke påvist arkeologisk og skulle ifølge byloven av 1276 ligge ovenfor gaten.[3] Lorentzen mener at gaten i middelalderen gikk litt lavere og mer mot vest enn dagens trase forbi Christi Krybbe skole.[6]

Bebyggelse

rediger
 
«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870» med fasaderekken på øvre side av Øvregaten (Mariakirken med ett tårn)
Foto: Marcus Selmer

På 1500-tallet var det omkring 25 hus langs gatens øvre side.[6]

Schøtstuene på Bryggen ligger i Øvregaten 50.[1] Frantz Theodor Rosenberg opprettet i 1860 på egen hånd et sinnssykeasyl i Øvregaten 29 hvor han ble bestyrer. Det ble nedlagt i 1906.[9] I nr. 29 var det handelsskole på 1900-tallet, senere Kyrre skole. Bergens læregutthjem holdt til i nr. 47 og dette bygget ble ødelagt av eksplosjonen på Vågen i 1944. I nr. 17 er det rester av det som trolig er en bakerovn fra middelalderen. I 1441 søkte bakeren om tillatelse til å sette opp bakerovn, og det ble drevet bakeri med korte avbrudd til 1953.[1]

I Lille Øvregate 38 lå byens latinskole, senere Bergen skolemuseum. Fløibanens nedre stasjon ligger ved søndre ende i krysset med Vetrlidsallmenningen.

Kirker

rediger
Se også: Middelalderkirkene i Bergen

I alt ble 18 steinkirker reist ved eller nær Øvregaten i middelalderen og 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).[10] På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom Domkirken og Holmen, og langs Øvregaten lå kirkene tett.[11] Historikeren Robert Kloster antar at gaten er eldre enn Martinskirken, men yngre enn Mariakirken og Steinkirken.[2] Historikeren Christian Koren Wiberg antok at Peterskirken var eldre enn Øvregaten, mens ifølge historikeren Bernt Lorentzen behøver det ikke være tilfelle.[6]

I middelalderen var det i tillegg til Mariakirken og Bergen domkirke flere andre kirker langs gaten: Peterskirken (rester nær Schøtstuene er avdekket 60 meter sør for Mariakirken, deler av tomten ligger under dagens gate), Nikolaikirken, en forsvunnet kirke (Columbakirken, også kjent som Steinkirken nedenfor Nikolaikirken) og Martinskirken der Christi Krybbe skole ligger.[2][12][13] Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten.[14] Hallvardskirken lå ved Korskirkeallmenningen nedenfor Lille Øvregate.[6]

I bybrannen i 1702 brant Martinskirken og ble stående som ruin. I 1738 ble fundamentet/tomten brukt til å bygge Christi Krybbe skoler på samme sted. Kirkegården ble i 1735 overdratt til Korskirken og i 1750 utvidet mot sør. I 1839 ble den nedlagt, og ryddet i 1872. I 1873 ble en ny skolebygning oppført mot nord og den gamle ombygget, i forbindelse med dette arbeidet ble kirkens grunnmurer (40–45 alen lange) avdekket.[15][16] Peterskirken gikk ut av bruk rundt år 1500 i forbindelse med reformasjonen eller etter branner på 1400-tallet.[7]

Historie

rediger

Opphav og middelalder

rediger
 
Engelskspråklig kartskisse av Bergen rundt år 1300, med Bryggen, Øvregaten og kirker avmerket.

Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet,[3] og arkeolog Asbjørn Herteig mener derfor at Bryggen vokste frem 200 år før hanseatene tok kontrollen på 1300-tallet. Øvregaten med Lille Øvregaten var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården Alrekstad ved Store Lungegårdsvann.[17] Vågen var havn for kongsgården selv om Store Lungegårdsvann var nærmere, trolig fordi det frøs til om vinteren og det var vanskelig å ta seg gjennom Nygårdsstrømmen.[8]

Bernt Lorentzen antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og vokste mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.[7] Mariakirken og Korskirken er jevngamle.[18] På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.[11]

Gården «Bjørgvin» kan ha ligget der Øvregaten går,[19] ifølge Byleksikonet er dette uklart og navnet kan skrive seg fra en gård i Sandviken eller på Årstad.[1] Sagaen forteller at Sigurd Munn ble drept mens han drakk i Sigurd Sætas gård ovenfor Øvregaten.[20] I Magnus Blindes saga fortelles det at kong Magnus gikk gjennom «stretet» (Øvregaten).[21]

Kulturhistoriker Christian Koren Wiberg så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var båtstøer og naust. Ifølge Koren Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården Alrekstad og kongsgårdens naust på Holmen. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Koren Wiberg gatenettet for byens fremvekst, et gatenett som siden har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på Ladegården eller øverst på Vetrlidsallmenningen.[22]

Ersland begrunner sin skisse av Bryggens og Øvregatens eldste situasjonsplan blant annet med en sammenligning med Sigtunas grunnleggingsfase. Vikingbyene York, Dublin og Lincoln hadde trolig en inndeling av grunnstykkene langs sjøkanten som lignet på Sigtuna og Bergen.[23] De tyske kjøpmennene begynte som leietakere i gårdene på Bryggen omkring 1300 før det hanseatiske kontor var opprettet. Etter hvert overtok tyskerne selve bygningene, og på slutten av 1400-tallet var kjøpmannsgårdene stort sett på tyske hender, mens jordeiendommene (tomtene) fortsatt tilhørte kirken eller jordeiere utenfor byen. Tomteinndelingen forble den samme ifølge Ersland.[23]

Byplanen med smale sjøboder eller gårder som strakk seg opp fra sjøen til en gate i bakkant fantes også i Trondheim, Tønsberg og Kirkwall (Orknøyene). I middelalderens Oslo var plasseringen av bebyggelsen friere. Byloven fra 1276 foreskrev at bygningene på Bryggen skulle være jevnhøye og dersom bygget seg var eieren forpliktet til å bygge på slik at de ble jevnhøye. Også husene ovenfor Øvregaten skulle være jevnhøye.[24]

I senmiddelalderen og Hansatiden var Øvregaten byens hovedgate og gikk mellom gårdene på Bryggen og bebyggelsen i bakkene ovenfor. Den ble regulert av kong Magnus Lagabøter etter bybrannen i 1248. Magnus Lagabøtes bylov krevde at gaten skulle være tolv alen bred (6,64 m[1]), mens allmenningene som gikk vinkelrett på gaten skulle være åtte alen brede. Mellom kjøpsmanngårdene på Bryggen gikk de smale veitene.[2] Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven.[6] Robert Kloster antar at middelalderens gate var smalere enn i dag, omtrent som dagens Lille Øvregaten.[2] Bergens første torg kan ha ligget i krysset mellom Nikolaikirkeallmenningen og Øvregaten,[25] senere lå torget litt nærmere Vågen. Byens første rådhus lå ved Nikolaikirkeallmenningen fra omkring 1300 til 1558. Dette var trolig byens midtpunkt inntil torget og rådhuset ble flyttet på 1500-tallet.[26][27][28]

Ifølge byloven av 1276 var håndverkere og småhandlere var tildelt hvert sitt område langs gaten: Foran det som nå er Christi Krybbe skole var for eksempel gullsmedene (omtalt som Gullsmedstretet av Absalon Pedersøn Beyer), kammakerne var tvers over gaten, lenger nord mot Nikolaikirkeallmenningen var mathandlerne, ved Peterskirken var skreddere og produsenter av pyntesaker, og ved Mariakirken var skjoldmakere, brynjemakere og sverdslipere samt kistesnekkere.[29][2] Salmakerne holdt til på gatens nedside. Bøkkerne holdt til i det som nå er Lille Øvregates nordlige ende.[30] I høymiddelalderen var Øvregaten byens mest fornemme område store gårder og de viktige kirkene. Gullsmeder, skreddere og salmakere holdt til ved gaten. På 1400-1500-tallet fikk gaten mer preg av å være byens forlystelsesstrøk med mange vertshus og skjenkesteder hvorav en del også var bordeller.[31]

Magnus Lagabøters bylov av 1276 delte byen administrativt i fjerdinger, i 1520 nevnes disse som Stranden, Vågsbunnen (rundt Korskirken), Øvregaten og Bryggen.[1]

Tidlig i middelalderen (slutten av vikingtiden) gikk Vågens strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.[17] Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i Vågen slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.[2]

Hansatiden

rediger
 
Lille Øvregaten inngår i et sammenhengende gateløp mellom Mariakirken og Domkirken. Den ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har beholdt middelalder-
preget. Her sett mot Øvregaten.

I løpet av Hansatiden brukte de tyske kjøpmennene og håndverkerne stadig større del av gaten. Av byens 7 000 innbyggere på 1400-tallet var omkring tusen tyske.[1] Sverre Steen anslår at byen før 1350 hadde omkring 10 000 innbyggere, av disse var kanskje tusen tyske.[32] Tre av kirkene ved gaten ble tyske.[31]

Hanseatenes samfunn på Bryggen var et lukket mannssamfun som i utgangspunktet besto bare av menn som var utsendt fra hjemlandet. Kvinner hadde ikke adgang til Bryggen og de ansatte hadde ikke lov til å gifte seg. Dette førte særlig på 1400-tallet til oppblomstring av vertshus og prostitusjon langs gaten utenfor den egentlige Bryggen, særlig i området kalt Kopr (under Sverresborg) og langs Øvregaten. Skattemanntallet fra 1521 navngir 151 «fattige kvinner» i 29 eiendommer langs gaten, de fleste var trolig prostituerte. Mange eiendommer langs Øvregaten fungerte trolig som bordeller. Tyskerne på Bryggen var trolig de viktigste kundene. Noen hadde faste friller og i mange tilfeller ble frillene og deres barn tatt godt vare på. I katolsk tid var kirkens menn pålagt sølibat og de prostituerte hadde en del geistelige som kunder. De mange tilreisende bidro til etterspørselen.[31][33][34] De prostituerte var pålagt å bruke grå klær og hadde forbud mot å gå fint kledd, slik at de var lett synlige.[35]

Fra 1500-tallet ble Hansaforbundet svekket. flere medlemmer av det tyske kontor tok bergensk borgerskap og byborgere tok fra 1600-tallet gradvis over handelshusene på Bryggen. Det tysk kontor ble nedlagt i 1754.[33]

Etter reformasjonen

rediger
 
Scholeusstikket (1570) med de forsvunne Nikolaikirken (nedbrutt tårn) og Martinskirken (G) på øversiden av gaten; Korskirken (I); Domkirken (K) for enden av gaten; Mariakirken (C) og Holmen (A) i nord; midt på bryggen «inngang til byen fra den tyske brygge» (H).

På slutten av 1500-tallet ble hanseatenes stilling svekket, blant annet i lensherre Christoffer Valkendorfs tid. Valkendorf sørget for å brolegge en tverrforbindelse mellom Strandsiden og Bryggesiden slik at Strandgaten og Øvregaten ble forbundet. Lensherre Erik Rosenkrantz foreslo i 1562 å anlegge brede allmenninger vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg. I 1580-årene ble det også pekt på behovet for å isolere «Byen» fra Bryggen med brede allmenninger i hver ende.[2][36]

Valkendorf fordrev i 1556 mange av de prostituerte fra Øvregatens sentrale område til Bontelabo ved sjøen nord for Bergenhus festning mellom Skutviken og nåværende Skoltegrunnskaien. Valckendorf ga de prostituerte et område på Sverresborg der de kunne bygge, bo og drive sin virksomhet videre. Virksomheten forsvant ikke fra Øvregaten før sent på 1600-tallet da Nøstet i byens utkant overtok. Fra rundt 1700 ble Øvregaten i økende grad boligstrøk for byens fremste kjøpmenn og embetsmenn.[31][37]

Mange norske borgere slo seg ned på den andre siden av vågen, Strandsiden, og utviklet der en ny bydel med Strandgaten som trafikkåre.[2] På 1600-tallet ble Strandsiden et viktig handelstrøk og torget ble flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til Vågsbunnen (der det fortsatt ligger).[38] På slutten av 1600-tallet hadde Bergen anslagsvis 16 000 innbyggere og var den klart største byen i Norge og en av de største i Skandinavia.[23]

I 1625 oppgis det at Øvregaten gikk til Bontelabo over våtmark som senere på 1600-tallet ble drenert og fylt opp, slik at Øvregatens nordligste ende dannet Koengen. Gatebebyggelsen ved Bontelabo ble rundt 1650 revet av militære grunner. I 1570 ble Øvregaten mellom Mariakirken og Vetrlidsallmenningen brolagt av tyskerne.[1]

Etter brannen i 1702

rediger
 
Øvregatens sørlige ende er nå ved Fløibanens stasjon der gateløpet fortsetter som Lille Øvregaten sør for Vetrlidsallmenningen.

Etter bybrannen i 1702 ble ønsket om branngater fullført ved utvidelse av Vetrlidsallmenningen til 100 alen sør for Bryggen og den nesten like brede Dreggsallmenningen i nord ved Mariakirken. Martinskirken ble så ødelagt i 1702 at den ble revet, og mursteinen brukt til andre bygg, og Christi Krybbe skoler oppført på tomten. Reguleringen etter 1702-brannen gjorde Øvregaten om til en åpen terrassegate (blant annet ved at det ble anlagt en 60 alen ubebygd stripe på nedsiden av Øvregaten fra Vetrlidsallmenningen til Mariakirken), med kjøpmennenes bolighus langs gatens øvre side og Bryggens hager på nedre side. Etter dette ble gaten regnet som byens fineste boligstrøk.[1][39][40]

Etter bybrannen i 1702 ble Dreggs- og Vetrlidsallmenningen anlagt for å hindre brannspredning. Mellom Vetrlidsallmenning og Mariakirken ble det plantet lindetrær, og småhusbebyggelsen på Øvregatens vestside ble revet. På østsiden ble det reist romslige boliger for Bryggens kjøpmenn med gårdsplass på baksiden og plass til tjenerfløy, terrassehager og bryggerhus. Bak der igjen, høyere oppe, lå det forfatteren Claus Fasting kalte et strøk for «gemene folk, som dragere, flytmænd og andre arbeidsfolk.» Planen om å ombygge gatestrekningen bort mot Bergen domkirke ble frafalt, og Lille Øvregaten har fått beholde sitt middelalderpreg med småhus og smalt gateløp.[41]

Det åpne feltet mellom kjøpmannsgårdene på Bryggen og Øvregaten skulle hindre brannspredning. Dette området var kålhager for kjøpmennene på Bryggen allerede i middelalderen. Lille Øvregaten ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har derfor beholdt middelalderpreget. Frem til 1870 endte Øvregaten blindt ved gatestubben Kroken rett nord for Mariakirken.[2]

Omkring 1870 ble Øvregaten forbundet med det nye gateløpet Nye Sandviksvei på øvre side av Sverresborg forbi Rothaugen mot Sandviken, og gjennomgangstrafikken gikk etter dette gjennom nordlige enden av Øvregaten i stedet for den gamle ruten opp Nikolaikirkeallmenningen og gjennom Steinkjelleren og Stølen mot Ladegården.[2] Ruten fra Øvregaten gjennom Steinkjellergaten og over Stølen var tidligere hovedforbindelsen for trafikk over land mellom byen, Sandviken og landdistriktene lenger nord.[1] I 1870–1872 ble Øvregaten utvidet mot vest (mot Vågen) slik at den ble 20 alen, muren mot vest fikk samtidig jerngitter. Omkring 1900 ble trehusene på gatens nedside mellom Nikolaikirkeallmenningen og Vetrlidsallmenningen erstattet med murbygg.[42]

Moderne tid

rediger
 
Krysset med Nikolaikirkeallmenningen i 2018. Dette var trolig byens midtpunkt i middelalderen og byens først torg kan ligget omtrent på dette stedet.[43][44][45]

I 1897 ble trikkelinjen til Sandviken (linje 1) lagt opp Vetrlidsallmenningen, langs Øvregaten og Nye Sandviksvei nesten til Sandvikskirken. Linjen var opprinnelig enkeltsporet og hadde vikespor (krysning) blant annet i Øvregaten.[46] Sandvikslinjen ble nedlagt i 1961.[1]

Etter 1900 ble trebryggene langs Bryggen erstattet av kaier av stein. Samtidig ble den sørlige delen av de gamle kjøpmannsgårdene av treverk erstattet av høye murhus med spissgavler, bare Finnegården ble stående.[47]

Eksplosjonen på Vågen i 1944 medførte betydelige skader på bebyggelsen langs Øvregaten.[48]

Øvregaten er oppbygget på fundament av rundt ti cm sand, andre lag bestående av leire og silt, samt morenemasser. Vibrasjoner fra tungtrafikk omdanner disse lagene til en tykk grøt som, avhengig av vanninnholdet, trykker mot husmurene, der spesielt kjellermurer kan gi etter. Busstraséen ble derfor flyttet til Bryggens fremside i løpet av 1990-tallet.[49]

Gaten ligger innenfor den automatisk fredete delen av det middelalderske Bergen og alt arbeid i grunnen overvåkes av arkeologer. I 2024 gravde man to meter og kom da ned til det som trolig var gatens nivå flere hundre år tidligere blant annet med rester av brannen i 1702. Kulturlagene som avdekkes omfatter blant annet av en god del søppel.[50]

Dersom Bybanens trase mot Åsane legges over Bryggen kan det føre til økt biltrafikk gjennom Øvregaten. Riksantikvaren har stilt krav om at det ikke blir mer biltrafikk dersom Bybanen legges over Bryggen. Når Fløyfjellstunnelen er stengt er Bryggen og Øvregaten eneste vei mellom nord og sør i Bergen og det har vært skissert ny tunnel i fjellet (den såkalte bymiljøtunnelen) bak Øvregaten for å avlaste gatene.[51][52] Dersom Bybanen legges i tunnel vil den i fjellet bak Øvregaten (fra sentrum til Sandvikskirken) og det er foreslått underjordisk holdeplass med utgang til Øvregaten.[53][54]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257310360. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  3. ^ a b c Ersland, Geir Atle (1994). Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. 
  4. ^ Historiske havner. Bergen: Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avd. 1993. ISBN 8291201013. 
  5. ^ «garp – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. januar 2017. 
  6. ^ a b c d e f Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  7. ^ a b c Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. Bind 3. Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  8. ^ a b Solberg, Per (1983). Vågen. Bergen: Museet. ISBN 8290289111. 
  9. ^ Tschudi-Madsen, St. (1888-1957) (1931). Medisinsk Liv i Bergen: Festskrift i anledning av 100 års jubileet for Det Medicinske Selskap i Bergen. Bergen: Selskabet. 
  10. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  11. ^ a b Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000. [Bergen]: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 
  12. ^ «Peterskirken | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 8. september 2024. 
  13. ^ Hellemann, Audun (2003). Kirken mellom de syv fjell. [Bergen]: Helle forl. ISBN 8230301107. 
  14. ^ Trebbi, Marco (1941-) (1997). Bryggen i Bergen. Oslo: ARFO. ISBN 8291399042. 
  15. ^ Lidén, Hans-Emil (1980). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  16. ^ Christi krybbe skoler gjennom 225 år. [Skolen]. 1965. 
  17. ^ a b Herteig, Asbjørn E. (1961). Bryggen i Bergen. [Bergen]: [s.n.] 
  18. ^ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093. 
  19. ^ Sverdrup, Georg (1927). Bergen fra sagatid til våre dager: en populær fremstilling. Bergen: Nygaard. 
  20. ^ Helle, Knut (13. februar 2009). «Sigurd 2 Haraldsson Munn – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. januar 2017. 
  21. ^ Snorri Sturluson (ca. 1178-1241) (1943). Snorres kongesagaer. Oslo: Gyldendal. s. 553. 
  22. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  23. ^ a b c By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. 
  24. ^ Grieg, Sigurd (1933). Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo. Oslo: Akademiet. 
  25. ^ By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. s. 16. 
  26. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  27. ^ Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282. 
  28. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  29. ^ Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879. 
  30. ^ Grieg, Sigurd (1936). Middelalderen. Oslo: Norges håndverkerforbund. 
  31. ^ a b c d Tatt og forlatt: lettferdige kvinner i Bergen. Bergen: Det hanseatiske museum og Schøtstuene. 2000. ISBN 8292241000. 
  32. ^ Steen, Sverre (1969). Bergen: byen mellom fjellene : et historisk utsyn. Bergen: I kommisjon hos Eide. 
  33. ^ a b Bryggen guide. Bergen: Mangschou forl. & Stiftelsen Bryggen. 2004. ISBN 8291948216. 
  34. ^ Ersland, Geir Atle (2005). Hanseatene og Bryggen i Bergen. Bergen: Kapabel. ISBN 8281630035. 
  35. ^ Sivertsen, Aage Georg (1997). Bergen under lupen. Oslo: Sofista forl. ISBN 8279100008. 
  36. ^ Vågsbunnen. [Bergen]: Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret. 1997. ISBN 8273260437. 
  37. ^ Fossen, Anders Bjarne (1992). Til Indwohnernes større Sicherhed. Bergen: Bergen politikammer. ISBN 8271281747. 
  38. ^ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000: Bryggens museum 24. mai-24. september 1995. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 
  39. ^ Bækken, Ingfrid (2002). Byen brenner. [Bergen]: Det hanseatiske museum og Bryggens museum. ISBN 8292241027. 
  40. ^ Vandringer i Bergen. Bergen: Eide. 1988. ISBN 8251403219. 
  41. ^ Bjørn Arvid Bagge: «Fra Langstretet til Øvregaten», Bergens Tidende 30. juli 2022
  42. ^ Bergen 1814-1914. Bergen: I kommission hos John Grieg. 1914. 
  43. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  44. ^ Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282. 
  45. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  46. ^ Aspenberg, Nils Carl (1958-) (1996). Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448140. 
  47. ^ Kloster, Robert (1952). Borg og by: på oppdagerferd i det historiske Bergen. Bergen: (F. Beyer bok- og papirhandel). 
  48. ^ Strand, Odd (1970). 20. april: en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen. Bergen: Nordanger. 
  49. ^ Arvid Fjæren: «Å kjøre trafikken over Øvregaten er galskap», Bergensavisen 14. februar 2023
  50. ^ «Bergen kommune - Gravemaskin og graveskje side om side i Bergens eldste gate». Bergen kommune - Gravemaskin og graveskje side om side i Bergens eldste gate (på norsk). 21. mai 2024. Besøkt 8. september 2024. 
  51. ^ Rydland, Sølve (22. april 2016). «Dette svarar fagfolka på påstandane om Bybanen over Bryggen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. september 2024. 
  52. ^ NRK (18. februar 2021). «Vil droppe Bymiljøtunnelen i Bergen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. september 2024. 
  53. ^ Hafsaas, Synne Lykkebø (9. august 2024). «Tunnelkompromiss i Bergen – sender Bybanen gjennom tunnel». NRK. Besøkt 8. september 2024. 
  54. ^ «Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden». Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden (på norsk). 1. oktober 2021. Besøkt 8. september 2024. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øvregaten_(Bergen)&oldid=24728125»