Østre Agder

Østre Agder er et distrikt i den østligste og kystnære delen av Agder fylke. Distriktet omfatter de åtte kommunene Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand og Risør, med til sammen ‭93 287‬ innbyggere (1. januar 2020).^[1] og et samlet areal på 3 437,18 kvadratkilometer.^[2] De fire byene i distriktet er Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør.

Kommuner

Østre Agder er inndelt i åtte kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall^[3]	Flatemål km²^[4]	Målform	Ordfører	Parti
4201	Risør kommune	Risør Risør	Risør	6 882	192,97	Nøytral	Per Kristian Lunden	Ap
4202	Grimstad kommune	Grimstad Grimstad	Grimstad	23 485	303,59	Bokmål	Beate Skretting	Høyre
4203	Arendal kommune	Arendal Arendal	Arendal	44 645	270,06	Bokmål	Robert Nordli	Ap
4211	Gjerstad kommune	Gjerstad Gjerstad	Gjerstad	2 467	322,14	Nøytral	Inger Haldis Løite	Ap
4212	Vegårshei kommune	Vegårshei Vegårshei	Myra	2 087	355,65	Nøytral	Kjetil Torp	KrF
4213	Tvedestrand kommune	Tvedestrand Tvedestrand	Tvedestrand	6 086	217,61	Bokmål	Marianne Landaas	Høyre
4214	Froland kommune	Froland Froland	Blakstad	5 790	644,55	Nøytral	Ove Gundersen	KrF
4217	Åmli kommune	Åmli Åmli	Åmli	1 845	1 130,61	Nynorsk	Bjørn Gunnar Baas	Sp

Kommunehistorikk

I 1838 ble området inndelt i kommunene Dypvåg, Holt, Øyestad, Austre Moland, Vestre Moland, Søndeled, Landvik, Eide, Herefoss, Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Froland, Herefoss og Birkenes. Fra Øyestad ble Fjære utskilt i 1846 og Hisøy i 1881. Fra Vestre Moland ble Høvåg utskilt i 1865. Fra Åmli ble Mykland utskilt i 1876, Gjøvdal og Tovdal i 1907. Fra Austre Moland ble Barbu og Tromøy utskilt i 1878, og Stokken i 1919. I 1901 ble Flosta utskilt fra Dypvåg, og Barbu innlemmet i Arendal. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1960 ble Gjøvdal innlemmet i Åmli. Holt og Dypvåg ble innlemmet i Tvedestrand. I 1962 ble Austre Moland, Flosta og Stokken slått sammen til Moland kommune. Eide ble innlemmet i Landvik. Høvåg og Vestre Moland ble innlemmet i Lillesand. I 1964 ble Søndeled innlemmet i Risør. I 1967 ble Herefoss innlemmet i Birkenes (sammen med Vegusdal, se Setesdal). Mykland ble innlemmet i Froland. Tovdal ble innlemmet i Åmli. I 1971 ble Fjære og Landvik innlemmet i Grimstad. I 1992 ble Moland, Hisøy, Tromøy og Øyestad innlemmet i Arendal.

Administrative inndelinger

De åtte kommunene samarbeider i Østre Agder-samarbeidet^[5].
Distriktet utgjør Østre Agder næringsregion (NHO).
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Aust-Agder tingrett under Agder lagdømme.
Distriktet inngikk i det tidligere Nedenes fogderi.
Distriktet er inndelt i Vest-Nedenes prosti (Grimstad), Arendal prosti (Arendal, Froland) og Aust-Nedenes prosti (Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad, Åmli).

Tettsteder

Utsikt over Arendal sentrum fra Fløyheia. Arendal torv i forgrunnen, Pollen til venstre, Trefoldighetskirken og Arendal videregående skole til høyre. Galtesund og Hisøy med Kolbjørnsvik i bakgrunnen

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Tettsteder i Østre Agder, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):^[6]

Arendal - 41 703 (Arendal og Grimstad)
Grimstad - 12 012 (Grimstad)
Risør - 4 521 (Risør)
Blakstad - 2 603 (Froland)
Tvedestrand - 2 420 (Tvedestrand)
Kilsund - 724 (Arendal)
Rygene - 696 (Arendal og Grimstad)
Myra - 665 (Vegårshei)
Jortveit - 660 (Grimstad)
Åmli - 641 (Åmli)
Eikeland - 585 (Gjerstad)
Longum - 237 (Arendal)
Gjerstad - 223 (Gjerstad)

Byer

Arendal og Risør vokste gradvis frem som ladesteder under kjøpstaden Skien, Arendal fra 1500-tallet og Risør fra 1630. Fra 1641 fikk begge status som ladesteder under kjøpstaden Kristiansand, og begge fikk oppgradert sin bystatus til kjøpstad i 1723. Grimstad ble ladested under kjøpstaden Arendal i 1791, og oppgradert til kjøpstad i 1816. Tvedestrand ble ladested i 1836, mistet sin bystatus i 1960, og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 1997.

Politikk

Ved Stortingsvalget 2013 var det 65 212 stemmeberettigede velgere i Østre Agder. Det ble avgitt 50 213 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77,0 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 23,3 prosentpoeng (59,1 % H+Frp+KrF+V, 35,8 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:^[7]

Parti	Stemmetall	%
Arbeiderpartiet	14 612	29,3
Høyre	12 486	25,0
Fremskrittspartiet	9 330	18,7
Kristelig Folkeparti	5 247	10,5
Venstre	2 462	4,9
Senterpartiet	1 951	3,9
Sosialistisk Venstreparti	1 343	2,7
Miljøpartiet De Grønne	990	2,0
De Kristne	652	1,3
Pensjonistpartiet	296	0,6
Rødt	290	0,6
Andre partier	289	0,6
Blanke stemmer	265	-
Valgdeltagelse/Total	50 213	77,0

Referanser

^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.
^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014
^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.
^ «Østre Agder-samarbeidet | Interkommunalt Politisk Råd». www.ostreagder.no. Besøkt 8. juli 2022.
^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Aust-Agder Arkivert 21. september 2013 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata

[1] Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015

[2] «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.

[3] Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014

[4] «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.

[5] «Østre Agder-samarbeidet | Interkommunalt Politisk Råd». www.ostreagder.no. Besøkt 8. juli 2022.

[6] Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.

[7] valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Aust-Agder Arkivert 21. september 2013 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]