Den tyske demokratiske republikks flagg

Den tyske demokratiske republikks flagg var svart, rødt og gult og hadde landets statsemblem i midten. Flagget ble innført 1. oktober 1959 og ble benyttet fram til den tyske gjenforeningen 3. oktober 1990. Det var i størrelsesforholdet 3:5.

Den tyske demokratiske republikks flagg 1959–1990

DDRs flagg 1949–1959

Handelsflagg 1959–1973

DDR tok først i bruk samme flagg som Vest-Tyskland, den svart-rød-gule trikoloren som hadde blitt brukt under Weimar-republikken. For DDR var det av betydning at dette flagget var benyttet av den første demokratiske republikken i Tyskland. Flagget ble innført ved lov av 30. mai 1949 og nedfelt i DDRs grunnlov av 7. oktober 1949. Det samme flagget ble stadfestet som DDRs flagg 26. september 1955. Situasjonen var da slik at flaggene for de to tyske statene var identiske, da også Vest-Tyskland benyttet trikoloren uten emblemer. I 1955 ble det skapt et nytt statsemblem for DDR og dette ble i 1959 satt i flagget. Statsemblemet besto av et arrangement av hammer, passer og krans av kornaks, symboler for arbeidere, intellektuelle og bønder. Statsemblemet ble også benyttet i andre flagg for DDR.

DDR-flagget ble regnet som forfatningsfiendtlig og bruken av det var forbudt i Forbundsrepublikken Tyskland.

Handelsflagg

I perioden fra 1959 til 1973 fantes det et eget handelsflagg der statsemblemet var plassert i kantonen. Handelsflagget ble innført samtidig med den nye nasjonalflagget med statsemblemet, 1. oktober 1959. Fra 1. mai 1973 ble nasjonalflagget gjort også til handelsflagg.

Orlogsflagg og andre sjømilitære flagg

Eget flagg for fartøyer i Folkemarinen (tysk: Volksmarine), DDRs sjøforsvar, ble innført 5. juli 1966. Dette hadde kommunismens røde farge i duken, med de tyske fargene i gjennomgående vannrette striper midt i duken og med statsemblemet mot en rød skive og med en ekstra krans rundt i midten av flagget.

Grensetroppenes fartøyer fikk et flagg som var basert på orlogsflagget, men hadde i tillegg et vertikalt grønt felt ved stangen. Grønt er tradisjonelt politiets og grensevaktenes farge i Tyskland. Dette flagget ble innført i 1962. Samme grønne felt ved stangen fantes også i flagget for skip under grensepolitiet, innført i mai 1960, da med emblemet fra orlogsflagget i en svart, rød, gul duk.

Hjelpeskip tilhørende sjøforsvaret fikk i 1966 flagg etter samme modell som orlogsflagget, men med blå duk. av tilsvarende flagg, Den hydrografiske tjeneste hadde i tillegget stilisert fyrtårn i øvre hjørne i flaggets frie ende, mens sjøredningstjenesten hadde en gul dykkerhjelm samme sted.

• 
  Orlogsflagg 1960–1990
• 
  Flagg for Den nasjonale folkearmé
• 
  Flagg for hjelpeskip 1966–1990
• 
  Flagg for grensetroppenes fartøyer 1962–1990

Presidentflagg og flagg for andre statsledere

DDRs president førte 1949–1950 et flagg basert på nasjonalflagget med ordene «PRÄSIDENT» i gult i den røde stripen og «D.D.R.» i svart i den gule stripen. I 1950 ble skrifttypen endret og «DDR» ble skrevet uten punktum mellom initialene. Fra 1951 til 1953 satt DDRs første statsemblem, en hammer omgitt av en krans, i midten av presidentflagget. Senere ble statsemblemet med hammer, passer innkranset av kornaks satt i nasjonalflagget benyttet som presidentflagg. I 1955 endret presidentflagget form. Det ble kvadratisk og besto av en rød duk innrammet av smale striper i svart, rødt og gult, og med statsemblemet i midten. Flagget ble benyttet til 1960, da presidentembetet ble erstattet av Statsrådets president som DDRs statsoverhode.

Presidentflagget ble erstattet med et eget flagg for Statsrådets president. Dette besto av en rød duk omgitt av en bord bestående av vertikale felter i de tyske fargene og hadde statsemblemet i midten. Flagget ble innført 4. oktober 1960 til DDRs oppløsning i 1990.

Generalsekretæren i sentralkomiteen for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, DDRs statsbærende parti, og formannen for den nasjonale forsvarsrådet førte et rektangulært rødt flagg med emblemet fra orlogsflagget i midten. Flagget ble innført i 1973 og benyttet fram til 1990.

• 
  Presidentflagg 1955–1960
• 
  Flagg for Statsrådets president 1960–1990
• 
  Flagg for generalsekretæren i sentralkomiteen og formannen i det nasjonale forsvarsrådet, 1960–1990

DDRs flagg i Vest-Tyskland og utenlands

Bruken av DDRs flagg var kriminalisert i Vest-Tyskland, der DDR-flagget, i Vest-Tyskland nedsettende omtalt som Spalterflagge (omtrent «utbryterflagg»), både ble regnet som forfatningsfiendtlig og bruken av det som forstyrrelse av offentlig ro og orden frem til 1969. Vest-Tyskland prøvde også å forhindre bruk av DDR-flagget i andre land enn Tyskland gjennom offisielle protester, og om nødvendig brudd i diplomatiske forbindelser, stans i utviklingshjelp eller andre sanksjoner, når dette skjedde. Auswärtiges Amt la ned betydelige ressurser i å overvåke f.eks. utenlandske havner for å forhindre at DDR-flagget ble brukt.

Den internasjonale anerkjennelsen av DDR som egen stat i 1973 førte imidlertid til en avspenning mellom øst vest, med en påfølgende større aksept for det østtyske flagget.^{[trenger referanse]}

Se også

• Tysklands flagg
• Den tyske demokratiske republikks riksvåpen

Litteratur

• Jörg-M. Hormann og Dominik Plaschke: Deutsche Flaggen. Geschichte – Tradition – Verwendung, 2006
• Harry D. Schurdel: Flaggen und Wappen Deutschland, 1995
• D. Vorsteher (red.): Parteiauftrag: Ein neues Deutschland, 1997

Autoritetsdata