Östersund
Östersund (sørsamisk: Staare, tidligere Luvlieluspie) er en by i Östersund kommune . Byen er administrasjonssenter for både Östersund kommune og Jämtlands län, og den er Jämtlands eneste by. I 2019 hadde tettstedet Östersund 52 616 innbyggere, hvorav 51 612 i Östersund kommune og 1 004 i Krokom kommune.[2]
Östersund | |||
---|---|---|---|
Staare | |||
Land | Sverige | ||
Innbyggernavn | Østersunder | ||
Postnummer | 831 XX | ||
Retningsnummer | 063 | ||
Areal | 3 673 hektar[1] | ||
Befolkning | 52 980[1] (2020) | ||
Bef.tetthet | 14,42 innb./hektar | ||
Høyde o.h. | 312 meter | ||
Nettside | www | ||
Östersund 63°10′45″N 14°38′10″Ø | |||
Byen ble grunnlagt i 1786 av Gustav III. Fra Östersund går det tog vestover til Storlien, som fortsetter over riksgrensa til Meråker, og østover til Ånge og Sundsvall, og videre til Stockholm. Östersund var tidligere et jernbaneknutepunkt, der det også gikk tog til Kristinehamn og Gällivare, men etter at strekningen Mora-Gällivare ble nedlagt for persontrafikk, trafikkeres denne strekningen kun av turisttog. Europavei 14 og Europavei 45 går begge gjennom Östersund. Byens flyplass ligger på Frösön.
Mittuniversitetet har sin største avdeling i Östersund. Byen har ellers flere komponentprodusenter for verkstedsindustrien, og hadde tidligere også en militærforlegning.
Befolkningsutvikling
redigerBefolkningsutviklingen i Östersund 1960–2010[3] | ||||
---|---|---|---|---|
År | Folkemengde | Areal (ha) | ||
1960 | 23 937 | |||
1965 | 25 139 | |||
1970 | 27 320 | |||
1975 | 40 056 | |||
1980 | 40 324 | |||
1990 | 42 855 | 2 475 | ||
1995 | 44 390 | 2 637 | ||
2000 | 43 536 | 2 638 | ||
2005 | 43 796 | 2 684 | ||
2010 | 44 327 | 2 728 | ||
2015 | 49 806 | 3 484 | ||
2020 | 52 980 | 3 673 | ||
Kom.: Sammenvokst med Frösön i 1975 |
Idrett
redigerVM i skiskyting ble arrangert i Östersund i 2008, og i øvrige år siden 2005 har sesongåpningen i verdenscupen i skiskyting funnet sted i Östersund.
Östersund er også kjent for ikke å ha fått tildelt de olympiske vinterleker i 1994, til fordel for Lillehammer. Det var da den daværende rådmannen i Åre, John Bruno Jakobsson, uttalte de etter hvert så brukte ordene «Jag är inte besviken – jag är förbannad!» Östersund har sammen med Åre søkt om å få arrangere Olympiske vinterleker tre ganger, 1994, 1998 og 2002. Östersund–Åre ønsket å stille som Sveriges kandidat i kampen om å få arrangere OL nok en gang for å få 2018-lekene, men ingen søknad ble denne gang sendt fra Sverige.
I byen ligger Jämtkraft Arena.
Galleri
rediger-
Storsjøudyret
-
Östersunds kommuneflagg
-
Kirkeparken ved Gamle kirken
-
Östersund jernbanestasjon
-
Jamtli klokktårn
-
Fäbod i Östersund
-
Östersunds bykart 1922
-
Östersunds bybusser
-
Åre-Östersund flyplass
-
Åre-Östersund flyplass
-
Regina-tog på linjen Sundsvall-Östersund
-
Prästgatan i sentrale Östersund
Referanser
rediger- ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 17. april 2016.
- ^ «Folkmängd i tätorter 1960-2005» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juni 2011. Besøkt 13. desember 2010.
Eksterne lenker
rediger- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Östersund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Östersund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons