Émile Cartailhac
Édouard Philippe Émile Cartailhac (født 15. februar 1845 i Marseille, død 26. november 1921 i Genève) var en fransk oldtidshistoriker.
| Émile Cartailhac | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. feb. 1845[1][2] Marseille | ||
| Død | 26. nov. 1921[1] (76 år) Genève | ||
| Beskjeftigelse | Huleforsker, arkeolog, antropolog, rock art specialist, historiker, kurator | ||
| Utdannet ved | Lycée Pierre-de-Fermat Toulouse universitet (1896-1969) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Prestwich Medal (1915) Offiser av Æreslegionen | ||
| Arbeidssted | Toulouse universitet (1896-1969) | ||
| Fagfelt | Arkeologi | ||
Etter avlagt juridisk eksamen viet Cartailhac seg til forhistorisk forskning mens han var i Toulouse, og var foreleser ved universitetet (som professeur libre) og museuminspektør. Sør i Frankrike og på den pyreneiske halvøyen gjorde han en mengde undersøkelser, spesielt av grotter og steinkammergraver. Cartailhac har blant annet gitt ut L'âge de pierre dans le souvernir et les superstitions populaires (1877), Les âges préhistoriques de l'Espagne et du Portugal (1887), La France préstorique (1889), Monuments primitives des îles Baléares (1892) og sammen med Henri Breuil La caverne d'Altamira (1908).
Referanser
rediger- ^ a b Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 18259/emile-cartailhac, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 127696790, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Svensk uppslagsbok. Lund 1930
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.