Resistivitet
Resistivitet, tidlegare kalla spesifikk motstand, er eit mål på eit material si evna til å hindra straumgjennomgang. Resistivitet har nemninga ρ (rho). SI eininga er ohm⋅meter (Ω⋅m)[1][2][3], men også andre einingar som ohm⋅centimeter (Ω⋅cm) vert nytta.
Gode leiarar har låg resistivitet. Kopar, som er den mest brukte leiaren i kablar i industri og bustader, har ein resistivitet på 16.78 nΩ·m (Ved 20 °C)
Tilhøvet mellom resistansen i ein leiar og resistiviteten i leiarmaterialet er gjeve ved likningi R = ρ*l/A, der R er resistansen, ρ er resistiviteten, l er lengdi av leiaren og A er tverrsnittet av leiaren.
Denne tabellen viser resistivitet, konduktivitet og temperatur koeffisienten til nokre materiale ved 20 °C.
| Material | ρ (Ω•m) ved 20 °C | σ (S/m) ved 20 °C | Temperatur coefficient< (K−1) |
Referanse |
|---|---|---|---|---|
| Sølv | 1,59×10−8 | 6,30×107 | 0,0038 | [4][5] |
| Kopar | 1,68×10−8 | 5,96×107 | 0,0039 | [5] |
| Gull | 2,44×10−8 | 4,10×107 | 0,0034 | [4] |
| Aluminium | 2,82×10−8 | 3,5×107 | 0,0039 | [4] |
| Bly | 2,2×10−7 | 4,55×106 | 0,0039 | [4] |
| Titan | 4,20×10−7 | 2,38×106 | 0,0038 | |
| Rustfritt stål | 6,9×10−7 | 1,45×106 | [6] | |
| Karbon (grafitt) | 2,5×10−6 til 5,0×10−6 //basal plane 3,0×10−3 ⊥basal plane |
2 til 3×105 //basal plane 3,3×102 ⊥basal plane |
[7] | |
| Karbon (diamant) | 1×1012 | ~10−13 | [8] | |
| Sjøvatn | 2×10−1 | 4,8 | [9] | |
| Ferskvatn | 2×101 til 2×103 | 5×10−4 til 5×10−2 | [treng kjelde] | |
| Silisium | 6,40×102 | 1,56×10−3 | −0,075 | [4] |
| Fersk ved | 1×103 til 1×104 | 1×10−4 til 1×10-3 | [10] | |
| Deiona vatn | 1,8×105 | 5,5×10−6 | [11] | |
| Glas | 10×1010 til 10×1014 | 10−11 til 10−15 | ? | [4][5] |
| Hard gummi | 1×1013 | 10−14 | ? | [4] |
| Tørr ved | 1×1014 til 16 | 10−16 til -14 | [10] | |
| Luft | 1,3×1014 til 3,3×1014 | 3×10−15 til 8×10−15 | [12] | |
| PET | 1×1021 | 1×10−21 | ? | |
| Teflon | 1×1023 til 1×1025 | 1×10−25 til 1×10−23 | ? |
Referansar
endre- ↑ Fundamentals of Geophysics by William Lowrie, p254
- ↑ Comprehensive Physics XII, by Narinder Kumar, p282
- ↑ Signal Integrity: Simplified, by Eric Bogatin, p114
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 Serway, Raymond A. (1998). Principles of Physics (2nd ed utg.). Fort Worth, Texas; London: Saunders College Pub. s. 602. ISBN 0-03-020457-7.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Griffiths, David (1999) [1981]. «7. Electrodynamics». I Alison Reeves (ed.). Introduction to Electrodynamics (3rd edition utg.). Upper Saddle River, New Jersey: Prentice Hall. s. 286. ISBN 0-13-805326-X. OCLC 40251748.
|access-date=requires|url=(hjelp) - ↑ Glenn Elert (ed.), "Resistivity of steel", The Physics Factbook, retrieved and 16 June 2011.
- ↑ Hugh O. Pierson, Handbook of carbon, graphite, diamond, and fullerenes: properties, processing, and applications, p. 61, William Andrew, 1993 ISBN 0-8155-1339-9.
- ↑ Lawrence S. Pan, Don R. Kania, Diamond: electronic properties and applications, p. 140, Springer, 1994 ISBN 0-7923-9524-7.
- ↑ Physical properties of sea water. Kayelaby.npl.co.uk. Retrieved on 2011-12-17.
- ↑ 10,0 10,1 Transmission Lines data
- ↑ Pashley, R. M.; Rzechowicz, M; Pashley, LR; Francis, MJ (2005). «De-Gassed Water is a Better Cleaning Agent». The Journal of Physical Chemistry B 109 (3): 1231. PMID 16851085. doi:10.1021/jp045975a.
- ↑ Pawar, S. D.; Murugavel, P.; Lal, D. M. (2009). «Effect of relative humidity and sea level pressure on electrical conductivity of air over Indian Ocean». Journal of Geophysical Research 114: D02205. Bibcode:2009JGRD..11402205P. doi:10.1029/2007JD009716.